Debatt ● kristin asdal

Et forsvar for kvalitetsvurderinger og fagfellevurderinger

Det er forunderlig at lederen av en av Norges fremste utdanningsinstitusjoner ikke er mer opptatt av den rollen de vitenskapelige tidsskriftene spiller med hensyn til å bidra til og sikre kvalitet.

Bildet viser Kristin Asdal. Hun har mellomlangt, blondt hår, svarte runde briller og en grå strikkegenser med høy hals.
Er det virkelig et godt alternativ til dagens system at man selv bare publiserer i det øyeblikket man synes det man har kommet fram til og har formulert, er godt nok? I realiteten er det sånn rektor Curt Rice kan leses, skriver professor Kristin Asdal.
Kristin Asdal
Professor og senterleder Kristin Asdal
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Vi forskere ber i alt for liten grad om spalteplass for å fremheve det som fungerer bra i dagens forsknings- og finansieringssystem. I for liten grad skriver vi om det vi opplever fungerer godt. Vi snakker for lavt om det vi forstår som grunnleggende verdier i eget fag- og forskningsfellesskap. I for stor grad tar vi den grunnleggende infrastrukturen for gitt.

Når vi uttrykker vårt mishag og fremfører våre klager, er det ofte ut ifra en tro på at det gode og relativt greit fungerende kan bli perfekt. Det er det på tide å endre på. Behovet blir ikke mindre av utspill av den typen rektor ved NMBU Curt Rice nylig framførte i Khrono og på Twitter: Vi kan bare dumpe de vitenskapelige tidsskriftene. «[v]i skal bare sparke dem ut».

Det er forunderlig at lederen av en av Norges fremste utdanningsinstitusjoner ikke er mer opptatt av den rollen de vitenskapelige tidsskriftene spiller med hensyn til å bidra til og sikre kvalitet. Eller sagt på en annen måte: Det er forunderlig at rektor for NMBU påtar seg rollen som hvit ridder i kampen mot de kommersielle og business-smarte tidsskriftene som tjener seg rike på våre abonnementer og nå såkalt åpne tilganger med oppsiktsvekkende kostbare avgifter – uten å diskutere det en rekke forskere har vært opptatt av lenge: Hvordan ivaretar vi det som er forskningens fremste kjennetegn – at arbeidene som publiseres, er gjennomlest, vurdert og helst forbedret gjennom andres uavhengige gjennomlesning og korrigering?

Kan det være at kampen for såkalt åpen tilgang som Rice og andre har ført, allerede er godt i gang med å svekke det kvalitetsarbeidet som gjør det meningsfullt å i det hele tatt karakterisere noe som forskning og resultat av forskning?

Skal vi tro Gunnar Sivertsen ved Nifu, (i Khrono) er det nettopp en svekkelse av kvaliteten som har skjedd. Han observerer utviklingen av en forretningsmodell «der kvantitet trumfer kvalitet som redaksjonell rettesnor». Sivertsen uttaler at dette antagelig er en uforutsett virkning av styringen mot åpen publisering.

Problemet, om vi setter det på spissen, er at det institusjonelle systemet som gjør noe til akseptert forskning, kan gå tapt i en hellig kamp for noe vi har blitt lurt til å tro handler om åpen publisering. Dersom tidsskriftene får betalt i bøtter og spann for å publisere forskningen din for at du i neste omgang skal kunne leses fritt av alle, er det vel ikke til å forundres over at tidsskriftene ønsker å gi spalteplass til mange og det raskt, heller enn å bruke lang tid på møysommelig fagfellevurdering og kvalitetsarbeid og en høy avslagsrate på innsendte arbeider. Det er vel heller ikke til å forundres over om forskerne individuelt gjerne vil betale det det koster for å bli lest. Og om man skal betale dyrt, vil man også forvente at prosessen ikke går altfor sent. Man vil på trykk.

Svært få, om noen, fornuftige forskere vil mene at dagens system med fagfelle-vurdering gjennom vitenskapelige tidsskrifter er perfekt. Noen fagområder kan være og er sikkert verre stilt enn andre. Men er det ikke på grensen til uansvarlig å gå høyt på banen for å skulle hive ut denne ordningen uten at det er noe skikkelig alternativ på bordet? Eller uten at man i det minste er opptatt av å diskutere det?

Er det virkelig et godt alternativ til dagens system at man selv bare publiserer i det øyeblikket man synes det man har kommet fram til og har formulert, er godt nok? I realiteten er det sånn rektor Curt Rice kan leses. Det er fordi han faktisk ikke ser ut til å være særlig opptatt av å diskutere kvalitet eller ordninger og prosedyrer for kvalitet – eller, mer grunnleggende, hva han mener forskningssystemet i framtiden bør bestå av, og hvordan vi møysommelig kommer oss dit og ivaretar i hvert fall det beste av det vi har.

Problemet i dag er at hele diskusjonen om publisering er blitt viklet inn i, og nå nesten bare handler om, tidsskriftenes ulike finansieringsmodeller og sverdslag for åpen publisering rundt gull, diamant eller hva de ulike publiseringsalternativene nå kalles. Det har blitt en rent teknisk diskurs som selvsagt mange flere forskere burde ta del i. Men vi burde også i større grad og helt på egen kjøl diskutere hva vi verdsetter ved å drive forskning, de systemene vi gjerne vil holde fast ved til tross for deres ufullkommenheter – og den infrastrukturen av fagfellevurderinger og kvalitetssikring vi ikke kan ta for gitt eksisterer.

tidsskrift curt rice åpen tilgang publisering debatt meninger kristin asdal
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS