Et fåtall har satt ny krisestab. Nå sitter rektor i større grad ved roret

Tydeligere kommunikasjon og tettere kontakt med lokale helsemyndigheter. Det er også blant lærdommene beredskaps­ledelsen ved universiteter og høgskoler trekker fram etter snart to år med pandemi.

Regjeringen ba mandag denne uka universiteter, høyskoler og fagskoler så raskt som praktisk mulig innføre undervisning i mindre grupper, mer digital undervisning og digital eksamen.

Årsaken er økende koronasmitte rundt om i landet og introduksjonen av den nye muterte varianten, Omikron.

Den økende smitten har gjort innspurten på høstsemesteret hektisk for kriseledelsen ved universiteter og høgskoler. Mens noen fikk kjeft for å ha reagert for tidlig, fikk andre kjeft for å ha reagert for sent.

Men hvordan jobber institusjonene med beredskap akkurat nå?

Ikke innført kriseberedskap

Khrono har sendte alle statlige universiteter og høgskoler, samt et utvalg private høgskoler, spørsmål om deres beredskapssituasjon. Ikke alle har svart.

Vi stilte følgende spørsmål:

• Er det innført kriseberedskap hos din institusjon akkurat nå?
• Hvordan er en eventuell beredskapsledelse organisert? Hvem deltar i beredskapsledelsen? Er rektor med i beredskapsledelsen?
• Hva gjøres annerledes nå sammenlignet med den første tiden i mars, april og mai 2020?
• Hvilke lærdommer tok beredskapsledelsen med seg fra denne første tiden?

Flere universiteter og høgskoler oppgir at de ikke har innført ny kriseberedskap, eller satt krisestab som man omtalte da pandemien stengte Norge ned 12. mars 2020.

Blant dem OsloMet, som opplyser at beredskapsorganiseringen ble avsluttet 1. september i år.

— Vi har ikke satt ny beredskapsorganisering etter dette. Vi vurderer løpende behovet for å sette beredskap ut fra hvordan smittesituasjonen utvikler seg, og de føringer og tiltak som kommer fra myndighetene, sier viserektor for forskning og utvikling, Per Martin Norheim-Martinsen.

Integrert i ordinær drift

Heller ikke ved VID, Universitetet i Sørøst-Norge (USN) eller ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har de innført kriseberedskap.

— Det er ikke satt krisestab ved USN nå, men vi har strategisk kriseledelse, ledet av meg, som diskuterer gjennomgripende tiltak og beslutter hvilke tiltak som skal iverksettes, forklarer USN-rektor Petter Aasen.

Både Universitet i Oslo (UiO) og UiT Norges arktiske universitet sier at beredskap har blitt en del av den ordinære driften.

— Vår erfaring tilsier at dette må integreres i de ordinære styringsstrukturene. Vi skal drifte et stort universitet, og vi mener den beste måten å møte utfordringene på er å integrerte det i ordinær styring og drift. Det er lettere nå når vi kjenner utfordringene og vet mye om hvordan vi skal møte disse med tiltak, sier UiO-rektor Svein Stølen.

Men ved universitetene i Bergen (UiB), Stavanger (UiS) og Agder (UiA) har de innført kriseberedskap de siste ukene. Det samme har Høgskolen i Innlandet, Østfold og Molde, Høgskulen på Vestlandet, Norges musikkhøgskole og Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

Beredskap

NTNU-rektoren har bare deltatt i to beredskapsmøter

Disse styrer

Da Khrono våren 2020 spurte institusjonene om beredskapsledelse, og hvem som tar beslutningene, viste gjennomgangen sprikende praksis.

Noen steder satt rektor helt tett på prosessen og den daglige ledelsen. Andre steder blir hen orientert, og i en tredje modell sitter rektor i strategisk beredskapsledelse, og er med på alle de største beslutningene.

Jusprofessor om beredskap

Mener universiteter og høgskoler bør ha normal ledelse under pandemien

Av institusjonene som denne gang har svart på Khronos spørsmål oppgir flertallet at rektor har en sentral plass i beredskapsledelsen. Ved UiT, UiB og KHiO er ikke rektor en del av beredskapsgruppen, men innkalles til møter ved behov.

Enkelte steder som Høgskolen i Østfold og Norges musikkhøgskole ledes beredskapsutvalget av rektor.

OsloMet har som nevnt ikke satt ned en beredskapsgruppe, og rektor har delegert myndigheten til å ta raske avgjørelser om koronatiltak ved behov til Norheim-Martinsen.

NMBU, UiA og UiS har et tredelt system med strategisk, operativ og taktisk/lokalt nivå. Ved UiS ledes den operative delen av direktør for organisasjon og infrastruktur, mens rektor er strategisk beredskapsleder. Det samme er tilfelle ved NMBU. Ved UiA er rektor fast medlem i strategisk kriseledelse sammen med universitetsdirektøren som er leder.

Debatt

Khrono feilinformerer om beredskap

Fokus på kommunikasjon

Snart to år har gått siden den forrige regjeringen trykket på den store røde alarmen og stengte ned hele Norge. Ett år og ni måneder senere har universitetene og høgskolen kjent på en ny oppblomstring av smitte.

Flere trekker fram kommunikasjon som en viktig lærepenge fra den første runden nedstengninger.

— En lærdom er hvor viktig det er med raske avklaringer og tydelig kommunikasjon. Rett etter nye føringer fra myndighetene er det forventninger hos ansatte og studenter om at de raskt får informasjon om hvordan de skal forholde seg, sier OsloMet-viserektor, Per Martin Norheim-Martinsen.

Kontakt med kommuneoverleger

Ved Høgskolen i Molde nevner de at lav terskel for å ta kontakt med kommuneoverlegen i saker hvor vi er usikre, er en lærdom de har tatt med seg.

Dette trekker også USN-rektor Aasen fram.

— Vi har gjennom hele perioden hatt tett og løpende kontakt med vertskommunene våre i forbindelse med pandemiens utvikling. Vi har hatt en person som har holdt i dialogen med åtte kommuneoverleger. Det har vært verdifullt og nødvendig.

Han er glad for at Kunnskapsdepartementet i større grad lar institusjonene selv styre hvordan nasjonale regler og råd blir fulgt opp.

— Vi har erfart at det ikke er lett å detaljstyre og følge opp en stor sektor fra Kirkegata 18 i Oslo. Jeg er derfor glad for at det nasjonale regimet denne gang legger opp til større institusjonelt ansvar og fleksibilitet når det gjelder operasjonaliseringen av nasjonale råd og regler, sier Aasen.

Riksrevisjonen

Kritikk av beredskapen ved universiteter og høgskoler

— Mer polarisert

Høgskolen i Østfold-rektor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen forteller at rutinene fra starten av pandemien i stor grad har blitt videreført. Han vurderer dagens situasjon som krevende på en ny måte.

— Situasjonen nå mer krevende i den forstand at diskusjonene ved institusjonen er mer polarisert. Polarisert i den forstand at noen vil ha større grad av nedstengning, overgang til digital eksamen et cetera, mens andre vil holde åpent og mest mulig fysisk. I mars 2020 var det bare ett alternativ. For vår del er det viktig nå å forholde oss til de råd, anbefalinger og krav vi får fra de nasjonale og lokale myndigheter, og ikke finne nye særegne tiltak. Dette skaper forhåpentlig en større forutsigbarhet for våre studenter og ansatte, sier Jelsness-Jørgensen.