Kritikk av beredskapen ved universiteter og høgskoler

Ved universiteter og høyskoler er det samlet svært mange studenter og ansatte. Dette kan gi utfordringer med samfunnssikkerhet og beredskap på ulike områder, som smittefare, ulykker, vold og terror.

Alvorlige hendelser kan potensielt få store konsekvenser, heter det i årets rapport fra Riksrevisjonen.

«Det er viktig at UH-sektoren målrettet og systematisk ivaretar arbeidet sitt med samfunnssikkerhet og beredskap, og at samfunnssikkerhetsinstruksens krav etterleves fullt ut på alle områder», skriver de videre.

Kritikk fra Riksrevisjonen

Universiteter og høgskoler får kritikk for dårlig arbeid med beredskap, øvelser og planer.

Hovedfunnene i årets undersøkelsen viser blant annet at:

Kun 6 av 21 virksomheter oppfyller kravene for risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) satt av Kunnskapsdepartementet.

• Tre virksomheter hadde ikke kriseøvelse i 2018, og én av disse virksomhetene hadde heller ikke øvelse i 2019.
• For 2018 og 2019 var det mangler i dokumentasjonen for henholdsvis 16 og 12 virksomheter vedrørende evaluering eller forbedrings- og læringspunkter i en oppfølgingsplan.
• Kunnskapsdepartementet har kun deltatt på tre øvelser i to virksomheter de siste 12 årene.

Også Kunnskapsdepartementet får kritikk for å gi for dårlige styringssignaler inn om arbeid med sikkerhet og beredskap.

I sitt svar til Riksrevisjonen skriver Kunnskapsdepartementet at for å kunne delta i øvelser som planlegges av virksomhetene bør disse øvelsene være av typen spilløvelse eller fullskalaøvelse. I UH-sektoren er det i hovedsak Nord universitet som gjennomfører fullskalaøvelser.

— For slappe i klypa

Sjef for Øvelse Nord, Erlend Hagenes, sier at Riksrevisjonen treffer med mye av sin kritikk i undersøkelsen. Han mener et hovedproblem er at det er ingen økonomiske incentiver for å gjennomføre øvelser slik systemet er i dag.

— Mens Nord universitet bruker store penger på en samvirkeøvelse hvert år, kan andre utdanningsinstitusjoner invitere Røde Kors for å holde førstehjelpsøvelser på campus. Begge deler blir kvittert ut som en øvelse. Det er ingen som måler institusjonene på kvaliteten som vi har øvd på, og da er det lett for at det blir et innsparingspunkt i budsjettet. Det er ingen økonomisk incitament fra Kunnskapsdepartementet, sier Hagenes.

En løsning slik han ser det er å lage en standardisert øvelsespakke som alle utdanningsinstitusjonene kan benytte seg av basert på øvelsene som gjennomføres i dag ved Nord universitet, Universitetet i Stavanger og ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. I tillegg må Kunnskapsdepartmentet stille høyere krav til øvingens innhold og evaluering.

— De er for slappe i klypa slik det er i dag. Det må komme spesifikke krav om øvelser og hva de skal inneholde, sier Hagenes.

Et grunnleggende problem slik han ser det er at mangelen på et departement med et overordnet fokus på beredskap.

— Beredskap er en egen fagdisiplin, mens Kunnskapsdepartementet er et fagdepartementet med ansvaret for en sektor som ikke har beredskap som primærdisiplin. Det er et problem i norsk forvaltning at så mye ansvar for beredskap blir plassert på hvert enkelt departementet, sier Hagenes.

Leder av Beredskapsrådet for kunnskapssektoren, Gøril Heitman, sier at de tar med seg læringspunktene i Riksrevisjonens rapport med seg i det videre arbeidet. Heitman forteller at det er planlagt et møte senere i november der Riksrevisjonens rapport vil bli gjennomgått og man skal se nærmere på hvordan utdanningsinstitusjonene har håndtert pandemien.

Mangler pandemiplan

Riksrevisjonen har gjennomgått universitetene og høgskolenes håndtering av uønskede hendelser eller kriser. Den viser at tre virksomheter ikke hadde utarbeidet en pandemiplan i 2019, mens én virksomhet hadde en pandemiplan som stammet fra før fusjonen.

17 virksomheter har enten utarbeidet en egen pandemiplan eller har pandemi som eget punkt i krise- og beredskapsplanen.

I sin rapport har Riksrevisjonen kommet med noen anbefalinger til Kunnskapsdepartementet. De ønsker at Kunnskapsdepartementet

• sikrer at kravene i samfunnssikkerhetsinstruksen blir etterlevd
• sørger for å følge opp avvikene fra rapporteringskravene
• påser at universitetene og høyskolene etterlever kravene i tildelingsbrev og styringsdokumentet

Hvert år gjennomgår Riksrevisjonen statens regnskaper, og velger seg ut noen hovedområder som får en egen undersøkelse. Én av de ti enkeltundersøkelsene i år har sett nærmere på samfunnssikkerheten og beredskapen ved statlige universiteter og høgskoler.

Hovedfunnene i undersøkelsen viser at:

Riksrevisjonen slår fast at det er kritikkverdig at «Kunnskapsdepartementet og statlige universiteter og høyskoler ikke i tilstrekkelig grad arbeider målrettet og systematisk med samfunnssikkerhet og beredskap».

Vil tydeliggjøre krav i tildelingsbrev

I Riksrevisjonens hovedrapport for revisjonen av 2019 går det fram Kunnskapsdepartementet planlegger å fullføre arbeidet med å revidere Sektor-ROS og KD-ROS i 2020, men at ferdigstillingen vil avhenge av koronasituasjonen.

les også

Gjør endringer i kriseberedskap etter ekstern evaluering

De skriver også at de jevnlig vil gå gjennom analyser for å sikre at de ser eventuelle behov for nye tiltak.

Kunnskapsdepartementet vil i tildelingsbrevene for 2021 stille krav om at underliggende virksomheter rapporterer mer utfyllende på arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i årsrapporten.

Departementet vil også tydeliggjøre kravene, og i samarbeid med NOKUT innhente dokumentasjon i tillegg til årsrapportene for å påse at kravene i styringsdokumentet etterleves.

Saken er oppdatert 3.november kl. 14.32 med kommentar fra sjef for Øvelse Nord, Erlend Hagenes. Saken er ytterligere oppdatert 4. november kl. 10.08 med en kommentar fra leder for Beredskapsrådet for kunnskapssektoren, Gøril Heitmann.

les også

En uventet «hendelse» rammer Nord universitet