Erna sier at taket er nådd for studenter. Send dem til utlandet, sier vi.

Onsdag markerer Universitetet i Bergen ferdigstillinga av dei nye utgåvene av Bokmålsordboka og Nynorskordboka. Dei siste sju åra har ordbøkene vore gjennom ein stor revisjon og har fått nytt og oppdatert innhald og ei ny nettside.

Ordbøkene har no 160.000 søk i døgnet, skriv UiB i ei pressemelding, og det er komne inn ord som er i bruk i moderne norsk, ord som til dømes «digg», «havvindpark», «natursnø» og «nettroll». Ord som «matboks», som har vore i bruk lenge, har faktisk ikkje kome inn i ordbøkene før no.

Sjølv om revisjonen av Bokmålsordboka og Nynorskordboka no er avslutta, skal UiB framleis jobba med å halda ordbøkene oppdaterte og aktuelle også i framtida.

Under feiringa onsdag er både forskings- og høgare utdanningsminister Oddmund L. Hoel og Åse Wetås, direktør i Språkrådet, blant dei som skal ha innlegg.

Studenter ved NTNU kan delta i konkurranse for å bygge Norges første 3D-printede bygg.

Bygningen skal være for studenter og vil bli 3D-printet i betong. Statsbygg ønsker å kutte kostnader, redusere klimaavtrykk og endre tankemåter rundt design og bygg.

NTNU-studentene får to uker på seg til å designe forslagene sine. En jury velger vinner i februar, og etter dette blir det anbudsprosess for Statsbygg. Etter planen skal bygget stå ferdig ved Statsarkivet bak Samfundet i løpet av dette året.

– Det ligger i Statsbyggs samfunnsoppdrag å utfordre en etablert byggenæring og bidra til læring, utvikling og forbedring. Studenter bidrar med nye tanker, og vi bruker våre egne byggeprosjekter til å tenke innovativt og høste erfaringer, som vil komme alle i næringen til gode. Sånn kan vi dra lasset sammen og i riktig retning, sier Cathrine Mørch, som er direktør for digitalisering og utvikling i Statsbygg, i en pressemelding.

Mørch og digitaliseringsminister Karianne Tung satte startskuddet for konkurransen mandag.

125 nye studentboliger i Trondheim skal leies ut til Ski-VM, skriver Sit i en pressemelding.

Leieinntektene skal utgjøre et betydelig bidrag til studentene i Trondheim, Gjøvik og Ålesund.

— Sit er en ideell, studentstyrt organisasjon uten noen eier som tar ut utbytte. Alt overskudd går tilbake til økt studentvelferd, sier nestleder i Sit-styret Ellinor B.A. Lindstrøm i pressemeldinga.

Studentboligene ligger på Øya og rommer moderne leiligheter og rundt 80 hybler i kollektiv.

– Det å åpne nye studentboliger i januar er egentlig ikke optimalt fordi det er få studenter på boligjakt tidlig på året. Men dette gir oss en unik mulighet til å bidra i et viktig arrangement og samtidig sikre leieinntekter som kan komme studentene til gode, sier boligdirektør i Sit, Lisbeth Glørstad Aspås.

Ski-VM starter 26. februar.

Professor emeritus og glasiolog Jon Ove Methlie Hagen ved Institutt for geofag, Universitetet i Oslo er tildelt Honorary Membership Award fra International Glaciological Society (IGS), skriver Universitetet i Oslo (UiO) på sine nettsider.

Æresmedlemskap i IGS anerkjenner fremragende bidrag til glasiologi på nasjonalt eller regionalt nivå. Hagens karriere spanner over 40 år.

«Dr Jon Ove Hagens vitenskapelige bidrag, veiledning og lederskap har i stor grad økt Norges synlighet innen glasiologisk forskning. Hans arbeid, spesielt på Svalbard, har hatt en betydelig innvirkning, og hans sjenerøse og samarbeidende tilnærming har hatt en varig effekt på feltet», står det i begrunnelsen for æresmedlemskapet.

Hagen sto i spissen for den første omfattende kartleggingen av isbreer på Svalbard, som ga viktige grunndata for videre forskning. Det står også i begrunnelsen at Hagen har utvist godt lederskap og fremmet internasjonalt samarbeid.

Forskingsrådet har fått inn 50 søknadar om å bli nasjonalt forskingssenter på kunstig intelligens. Bak søknadane står meir enn 600 unike aktørar.

Det skriv Regjeringa i ei pressemelding tysdag.

Regjeringa har som kjend sett av minst éin milliard kroner til auka forskingsinnsats på kunstig intelligens, digital tryggleik og konsekvensane den digitale utviklinga har for samfunnet.

I juni i år skal Noreg få mellom fire og seks forskingssenter på kunstig intelligens.

— Eg er glad for å sjå den formidable interessa for KI-milliarden. Det er tydeleg at satsinga har mobilisert kunnskapsmiljø både i privat og offentleg sektor. Søkarlista viser at det ikkje er tvil om at vi har ei lang rekke fagmiljø med imponerande kvalitet og høge ambisjonar, seier forskings- og høgare utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp).

Dei 50 søknadane som no er komen inn er eit resultat av i alt 122 skissesøknadar som blei levert sommaren 2024.

Forskingsrådet skal no behandle søknadane, og avgjerda om kven som får status som nasjonalt forskingssenter vil skje i juni i år.

Dei 600 unike aktørane bak søknadane fordeler seg slik:

• 225 bedrifter
• 151 forskingsinstitusjonar
• 131 offentlege institusjonar
• 6 fylkeskommunar
• 28 kommunar

Tre fag kuttes ved grunnskolelærerutdanninga ved Nord universitet i Levanger. Ansatte mener det vil få store konsekvenser.

Det skriver avisen Innherred.

Fagene det gjelder er mat og helse, kunst og håndverk og kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE).

Ifølge førsteamanuensis Solveig Åsgard Bendiksen, som underviser i kunst og håndverk, vil kuttene få store konsekvenser.

— Hvis studentene får tilbud om utdanning innen bare sju av de ti fagene som finnes i grunnskolen, får det konsekvenser for bredden på utdanninga de får, sier Bendiksen til Innherred.

— Beslutningen om å kutte de tre fagene er et resultat først og fremst av lave studenttall, sier prodekan Vegar Sellæg.

Den 35 år gamle tverrfaglige videreutdanningen i aldring og eldres helse ned ved NTNU skal nå avvikles.

Det skriver Sykepleien.

Den toårige samlingsbaserte tverrfaglige videreutdanningen på masternivå har i dag 23 studenter, som er fordelt på fem grupper med ulike helsearbeidere. Halvparten av dem er sykepleiere.

Det har vært 105 primærsøkere til de 30 plassene på hvert kull siden 2019.

Sykepleien har spurt helsedekan ved NTNU, Siri Forsmo, hvorfor de har valgt å kutte akkurat videreutdanningen i aldring og eldres helse.

— Det tverrfaglige masterprogrammet er et av studietilbudene som vi ikke er pålagt å ha. I vurderingen av hva vi skal gjøre mindre av, har vi måttet velge mellom hva vi må gjøre og hva vi bør og kan gjøre. I tillegg må noe av det vi må gjøre, gjøres på nye måter, med færre ansatte, svarer dekanen.

Professor og sensor i nordisk litteratur ved Universitetet i Stavanger (UiS) og Høgskulen på Vestlandet (HVL), Hadle Oftedal Andersen, mener at det må vurderes å slutte med hjemmeeksamener.

— Vi kan ikke friste folk til å jukse, sier Andersen i et intervju med Sunnmørsposten.

En av årsakene til at professoren mener at avvikling av hjemmeeksamen bør vurderes er studentenes tilgang til kunstig intelligens (KI) i programmer som ChatGPT, som kan produsere sammenhengende tekster.

KI er forbudt under hjemmeeksamener i nordisk litteratur, men sensorene frykter at enkelte studenter likevel benytter teknologien, skriver Sunnmørsposten.

— Vi blir usikre når vi retter. Samtidig kan vi ikke felle en student bare fordi vi er usikre, sier professor Andersen, og fortsetter:

— Vi kan ikke bare sitte her og gjøre ingenting. Problemet er at hjemmeeksamener ofte er den beste vurderingsformen. En hjemmeeksamen over en uke eller to er det nærmeste man kommer arbeidslivet.