Jobbet utenlands etter studiene: — Fikk erfaring jeg aldri kunne fått i Norge 

Siden han var barn, har Arwin Khoshnewiszadeh vært fascinert av fly og flyplasser.

Som liten gjorde det inntrykk at Gardermoen var så stor. Og at man kunne gå inn i en maskin og plutselig være et helt annet sted i verden.

Han har også alltid likt realfag. Da han skulle studere, kom han over studiet romfartsteknologi — et ingeniørfag der man lærer å designe fly eller romfartøy — ved Det tekniske universitetet i Delft i Nederland.

— Da prøver vi på dette, tenkte han.

Det ble mastergrad, og etter studiene fikk han jobb i Nederland.

— Jeg fikk erfaring jeg aldri kunne fått i Norge, sier han.

22 prosent ble i utlandet 

I en ny studie fant tre forskere ved forskningsinstituttet Nifu en sterk sammenheng mellom det å studere i utlandet og å få jobb i utlandet.

Rundt tre år etter endt utdanning var situasjonen slik:

• Blant de som tok hele utdanningen i Norge, jobbet 2,3 prosent i utlandet.
• Blant de som tok hele utdanningen i utlandet, jobbet 21,7 prosent i utlandet.
• Blant de som tok deler av utdanningen i utlandet, jobbet 6,9 prosent i utlandet.

Dessuten: De som har utdanning fra utlandet, men reiste hjem etter studiene, har mer internasjonalt orienterte jobber i Norge. De bruker mer engelsk på jobben, har flere utenlandsreiser og jobber oftere i selskaper med hovedkontor i utlandet.

— Det ser nesten sånn ut at de fleste som jobber i utlandet, har studert i utlandet, sier Nifu-forsker Tora Kjærnes Knutsen.

Internasjonalisering

Flest studentar reiser ut i verda frå Bergen. — Ville oppleve ein annan kultur

Tøffe krav 

Studentlivet i Nederland ble ingen skuffelse for Arwin Khoshnewiszadeh.

— På første forelesning gikk vi rett inn materien , og snakket om å designe fly. Jeg tenkte at dette kunne jeg ikke fått i Norge.

Det var et internasjonalt studentmiljø, men kravene var tøffe.

— Jeg tror det var første dagen på studiet at de sa: «Se dere til høyre og se dere til venstre. En av de dere ser vil forsvinne i løpet av året». Det var mange som droppet ut. Du måtte være «på». Studenter som kom på utveksling fra NTNU, sa at det var mye mer intenst i Nederland. De var mer vant til å gjøre skippertak, men det var ikke mulig her.

Etter mastergraden dro han først tilbake til Norge. Det var først og fremst pandemien som gjorde at han reiste hjem, og den gjorde også arbeidsmarkedet vanskelig. 

Men han fikk etter hvert, gjennom sitt nettverk, tips om en konsulentjobb innen luftfart i Nederland. Han søkte og fikk jobben.

utveksling

Noreg slit med å få norske studentar til å reise på utveksling. — Regjeringa jobbar imot eigne mål

Flyplasser over hele verden 

Ifølge Nifu-undersøkelsen er det særlig de som har studert i Vest-Europa som blir boende. At de i mindre grad blir boende i Øst-Europa, kan henge sammen med at mange av dem er medisinstudenter som ønsker å jobbe i Norge.

— Når man har bodd lenge i et land, har man kanskje nettverk, språkkunnskaper og lokale kunnskaper som gjør at det er lettere å få jobb, sier Nifu-forsker Tora Kjærnes Knutsen.

Selskapet Khoshnewiszadeh fikk jobb i, hadde rundt 50 ansatte og jobber med flyplasser over hele verden. 

Han jobbet med simuleringer av flyplasser og ga råd til flyplasser og flysikringstjenester om hvordan de kunne drive effektivt. 

utveksling

Rekord: Over 8000 dro på utveksling

Norge: Opptatt av ansattes følelser

Khoshnewiszadeh opplever at Nederland og Norge ligner hverandre på mange måter, men i arbeidslivet er nederlenderne mer direkte.

— Hvis du var forsinket på et prosjekt, kunne prosjektlederen bli irritert og si at vi burde kommet lenger på dette. De gikk ikke rundt grøten. Jeg likte veldig godt at kulturen var slik. Hvis noen hadde problemer med arbeidet ditt, så sa de fra, og du kunne gjøre noe med det.

— I Norge skal man i større grad ta hensyn til alles følelser. Det er ikke noe negativt i det, det er bare en forskjell, sier han.

Han bodde i et kollektiv i byen Leiden og syntes det var enkelt å bygge opp et nettverk der.

— Folk er veldig åpne der. Det er et stort internasjonalt miljø og mange i samme situasjon som meg, forteller han.

— Før følte jeg meg veldig norsk. Nå føler jeg meg mer europeisk. Identiteten min har endret seg ganske mye i årene jeg bodd der.

Han tror neppe han ville endt opp med å jobbe i Nederland hvis han ikke hadde studert der.

— Jeg var kjempefornøyd, både med jobben og det sosiale livet. Det var et utrolig spennende sted å bo.

— Mange europeiske land har mer industri og flere ledende firmaer innenfor sitt fagfelt. Hvis du vil bli god på olje, drar du til Norge. Men hvis du vil god på mange andre industrier, er det andre europeiske land som er ledende, sier han.

Får internasjonale jobber i Norge

Samfunnsfag og humaniora er overrepresentert blant de som blir værende. Nifu-forskerne har ikke informasjon om hvor lenge de blir, eller for eksempel hvor mange som bosetter seg i studielandet etter å ha funnet en partner der.

De som blir værende har også litt bedre karakterer enn de som drar hjem.

— Er undersøkelsen et argument for å ta utdanning i utlandet?

— Den viser jo at for de som har lyst til å jobbe i utlandet, eller som har lyst på en internasjonal karriere, kan det være en gode ide å ta graden i utlandet, sier Tora Kjærnes Knutsen i Nifu.

Som nevnt hadde de som har studert i utlandet, mer «internasjonale» jobber i Norge.

— Dette kan både skyldes at arbeidsgivere ser etter kandidater som har studert i utlandet, og at det som har studert i utlandet er mer interessert i denne typer jobber, sier Knutsen.

— Det er ikke grunn til bekymring for «hjerneflukt»?

— Nei, at 20 prosent blir igjen, er et ganske lavt tall, mener hun.

Etter tre år flyttet Arwin Khoshnewiszadeh tilbake til Norge i juli i år. 

Han understreker at han synes Nederland er fantastisk, men savnet blant annet natur og å være i nærheten av familien. Det var et vanskelig valg. På Finn.no. så han en stilling hos Avinor der de etterspurte kompetansen han hadde.

— Jeg var ganske sikker på at det er få i Norge med den kompetansen. Det er ikke mange som holder på med simulering innen luftfart, som var det jeg skulle jobbe med.

Dette er rådene hans 

— Har du noen råd til folk som vil jobbe i utlandet?

— Jeg ville først spurt meg hvorfor du vil dra til utlandet. Det er sikkert ikke bare for å jobbe, du vil sikker ha en opplevelse utenom jobben. Og så ville jeg tenkt på hvordan arbeidskulturen og arbeidsforholdene er.

Han utdyper:

 — I Nederland er det ganske flatt hierarki, veldig bra arbeidskultur og greie lønninger, men ikke så høye som Norge. Så det er en enkel overgang fra Norge. I Tyskland, Frankrike og Spania er enten lønningene lavere eller arbeidsforholdene dårligere, eller i hvert fall mer krevende. Og du må tenke på om du må lære deg et språk. Hvis du har studert i utlandet, kommer du til å få lyst til å jobbe i utlandet, sier han.

— Men du må være obs på at hvis du vil flytte tilbake en dag, så har du kanskje tjent mye mindre og det blir vanskeligere å etablere seg på grunn av det. Jo lenger du blir, jo vanskeligere blir det å flytte hjem. Det følte jeg på selv.

ANSA: — Gledelig 

President Øyvind Bryhn Pettersen i ANSA, som er organisasjonen for utenlandsstudenter, er ikke overrasket over funnene, men synes det er gledelig at de trekkes mot internasjonale jobber. 

— Det viser at studentutveksling bidrar til internasjonalt samarbeid, og er en viktig nøkkel til å løse dagens globale utfordringer, sier han. 

Utenlandsstudier

Hit reiste 400 norske studenter for å studere i fjor. I år er tallet 1800