Er det et problem at distrikts- og byungdom velger forskjellig utdanning?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Hvor ungdom kommer fra påvirker utdanningsvalgene. Hvor de studerer påvirker de framtidige bostedsvalgene. Det gjør at desentralisert utdanning er avgjørende for å sikre bosetting, sysselsetting og næringsutvikling i Distrikts-Norge.

Distriktsnæringsutvalget peker på tilgang til høyt utdannet arbeidskraft som en nøkkelutfordring for distriktsnæringene i fremtiden. Når vi vet at det er sammenheng mellom studiested og fremtidig bosted, er det viktig at utdanninger som dekker næringslivets behov også finnes i distriktene.

Ungdommens distriktspanel har sagt at om ungdom skal investere framtida si i Distrikts-Norge, må de ha tilgang på desentraliserte skole- og utdanningsmuligheter.

les også

Regjeringen tar distriktssats, men får ikke godkjent av sine politiske motstandere

Er det forskjell på ungdom i Distrikts-Norge og i sentrale strøk når de velger utdanning? Velger distriktsungdom annerledes i videregående utdanning og i høyere utdanning? Er det kjønnsforskjeller? Har likhetene eller forskjellene i ungdommers utdanningsvalg ut fra bosted endret seg? Distriktssenteret ba professor Johan Fredrik Rye ved NTNU analysere SSBs tall. Han viser at det er en klar sammenheng mellom geografi og utdanningsvalg.

Distriktsungdom velger i langt større grad yrkesfaglige studieretninger. Yrkesfaglige studieretninger har dårligere gjennomføringsgrad enn studiespesialisering, og det fører til at flere distriktsungdommer ikke fullfører videregående opplæring.

Færre distriktsungdommer starter på høyere utdanning, samtidig velger de distriktsungdommene som tar høyere utdanning oftere kortere og mer profesjonsorienterte utdanningsløp som for eksempel lærer eller sykepleier.

Distriktsjenter velger oftere enn distriktsgutter studieforberedende linjer på videregående. Jentene har høyere gjennomføringsgrad enn guttene og flere distriktsjenter enn distriktsgutter begynner på høyere utdanningsløp. Distriktsjentene velger i større grad studier som kvalifiserer til velferdsyrker i offentlig sektor.

Distriktsungdommens utdanningskarriere er tilpasset arbeidsmarkedene i distriktene. Ungdom, og spesielt jentene, fra de minst sentrale kommunene velger oftere utdanninger innen læreryrket og velferdsyrker enn ungdom fra de mest sentrale kommunene.

les også

Utdanningsnivå, distrikt og kjønnsforskjeller

Det er ikke forsket nok til å peke på årsakene til eller konsekvensen av variasjonene i utdanningsvalg. Er det en utfordring for sentrale strøk at ungdom som vokser opp der i liten grad velger yrkesfag? Er det en utfordring for Distrikts-Norge at distriktsungdom må flytte langt for å kunne ta utdanning som gir kompetansen næringslivet har bruk for? Og vil de da velge å bosette seg i distriktene etter utdanning? Her trengs det mer kunnskap for å sikre at vi utvikler en utdanningssektor som møter fremtidens behov for kompetent arbeidskraft i hele landet.

Det vi allerede vet er at både næringslivet og offentlig sektor i distriktene har behov for kompetent arbeidskraft og at ungdommen ønsker tilgang til desentralisert utdanning i nærheten av der de bor.