Debatt ● ferdinand tomek marnburg
En ting er sikkert: Studenter er tydeligvis ikke vanlige folk
«Nå er det vanlige folks tur», lød slagordet for den nye regjeringen. Jeg venter fortsatt spent på at det skal bli studentene sin tur.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Foreningsansvarlig for Velferdstinget i Gjøvik, Ålesund og Trondheim
Jeg er rett og slett skuffet. Lovnader og frierier, store ord og enda større løfter; dette var det studentene ble møtt med før valget høsten 2021. Etter to år med en pandemi, der vi ble nedprioritert gang på gang, så det ut til at det endelig skulle bli bedre for studentene. Realiteten er derimot at nedprioriteringen bare skulle fortsette.
Den første skuffelsen studentene ble møtt med kom med statsbudsjettet. Etter at det under valgkampen hadde kommet lovnader om høyere studiestøtte og økt kjøpekraft, fikk studentene i stedet en lærdom i hva tomme ord er.
I henhold til OECDs fattigdomsgrense vil man i Norge med en inntekt under 210 000 kroner ligge under. Med dagens studielån på 126 357 kroner vil det si at alle landets studenter ligger ca. 84 000 kroner under fattigdomsgrensa.
Nylig kom Norsk Studentorganisasjon ut med en undersøkelse der Analyse & Tall hadde undersøkt dagens utleiepriser. Fra denne konkluderte de med at studentene i dag bruker ca. 90 prosent av det månedlige studielånet sitt på husleie. Dette medfører at for mange blir en deltidsjobb ved siden av studiene ikke en valgmulighet, men heller et krav for å kunne leve.
For de som tar krevende utdanninger for å skape kunnskap for Norge sin framtid får da lite tid igjen til å ivareta sin egen helse. Resultatene Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse (Shot) viser er dystre, og med dagens prioriteringer ser det ikke ut til at trenden kommer til å snu.
Det siste stikket kom helgen 26.-27. mars. Da gikk forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe til media og varslet store kutt i byggeprosjektene til landets universiteter. Særlig ble NTNU sitt campusprosjekt, hvor kostnadsrammene allerede var presset, varslet om et kutt i milliardklassen.
Campussamlingen, med visjon om å samle fagfeltene; skape et kunnskapsstrøk i verdensklassen; og være en levende samlingsplass for byens studenter, ser nå ut til å bli en skygge av seg selv.
Jeg er bekymret for at kuttene kommer til å føre til et trangt universitet der det ikke er rom for studentvelferd eller studentengasjement. Selv om jeg har forståelse for et ønske om å kutte i byggeprosjekter, framstår dette kynisk sidesatt med det nye Regjeringskvartalet til 40 milliarder.
Her rapporteres det om at kunnskapsdepartementet ønsker seg både VIP-restaurant, kulturrom, flere treningsflater og flerbrukshall i det nye Regjeringskvartalet. Her kunne heller regjeringen gått fram som et godt eksempel.
«Nå er det vanlige folks tur», lød slagordet for den nye regjeringen. Jeg venter fortsatt spent på at det skal bli studentene sin tur. Jeg er dog redd jeg venter forgjeves.
Følg flere debatt i akademia på Khronos meningsside
