Her er det dobbelt så dyrt å leie. — For å leve ordentlig må man jobbe, sier Helen (23)

En vanlig student får i dag 126.357 kroner i studiestøtte, altså både lån og stipend, årlig. Det tilsvarer 10.530 kroner i måneden, eller 11.487 kroner de elleve månedene man faktisk får studiestøtte.

Ifølge en ny rapport fra Norsk studentorganisasjon (NSO) er den gjennomsnittlige leieprisen for bolig i Norge 10.389 kroner.

Det betyr at en student sitter igjen med 141 kroner av studiestøtta etter å ha betalt leie. Tallet vil variere ut ifra type bolig og hvor i landet den ligger.

— Jeg tenker at alle studenter skal ha mulighet til å bo trygt, rimelig og forutsigbart gjennom studietiden. Leieprisene er altfor høye med dagens studentøkonomi. Her må regjeringen komme på banen og finne løsninger som forbedrer studiesituasjonen, sier leder av NSO, Tuva Todnem Lund.

LES OGSÅ FRA 2021

Dette koster studenthyblene: — Alt for dyrt, mener student

Dobbelt så dyrt i Oslo

Analysen ser på har sett på utleieprisene for leiligheter, rom i bofellesskap og hybler i 25 norske byer fra juni til desember 2021. Den har hentet data om 58.310 annonser fra Finn.no og Hybel.no og er gjennomført av Analyse og Tall.

Det er store forskjeller i pris mellom byene, men Oslo kommer ut på topp både for alle boligtypene.

Et rom i bofellesskap i Oslo koster i snitt 6684 kroner i måneden, og en hybel koster i snitt 9430 kroner.

I Haugesund koster et rom i bofellesskap kun 3948 kroner, nesten 3000 kroner mindre enn i Oslo.

Og i Volda koster en hybel 3959 kroner, godt under halvparten av en Oslo-Hybel.

Må jobbe

Helen Røstum (23) studerer administrasjon og ledelse ved OsloMet og bor i et bofellesskap med to andre på Sagene like utenfor Oslo sentrum.

Her betaler de 5600 kroner hver, strøm ikke inkludert.

— Syns du det er for mye å betale når man er student?

— Egentlig, ja. Men man blir vant til at det er sånn det på en måte «skal være», men det burde ikke være det, sier Røstum.

Studenten sier de store forskjellene i pris mellom byene kanskje kan gjøre det vanskeligere å komme seg til Oslo, samtidig som:

— Det skaper en slags propaganda om at Oslo er verdt det, og at det skal være så dyrt.

Røstum sier at hun selv valgte å jobbe fulltid et halvt år før hun begynte på studiene ved OsloMet. Hun bodde hos foreldrene sine for å spare penger til leie.

— Altså ha litt til leie for å holde det gående, og da går det akkurat opp med bare stipend. Men for å leve ordentlig må man jobbe, i hvert fall en jobb noen dager i uka ved siden av studiene, sier hun.

— Man må ha en buffer av noe slag, understreker Røstum.

Røstum reagerer også på at Studentsamskipnaden SiO ikke leverer billigere boliger i Oslo. Hun mener de burde tilpasse seg studentøkonomien bedre.

— Det er rart at det skal måtte være nesten like dyrt som resten av tilbudet i markedet, når det skal være tilpasset studenter som får en viss sum, og de vet hva summen er, sier hun.

LES OGSÅ

65 prosent sier deltids­jobben er avgjørende for å ha råd til å studere

NSO: — Kjip utvikling

— For enkeltstudenten betyr dette at man står igjen med mindre penger hver måned. Det du får å leve av hver måned holder ikke engang til basisutgiftene, sier leder av NSO, Tuva Todnem Lund.

Hun sier NSO er bekymret over leieprisene av flere grunner.

— Det ene er hvilke kommende studenter som egentlig får muligheten til å studere på grunn av prisene. Mange studenter er avhengig av økonomisk hjelp hjemmefra. Det er en kjip utvikling, og kan føre til mindre mangfold i akademia.

— Også er vi bekymret for hvilke muligheter man har i hverdagen. Det blir mindre tid til frivilligheten, og det blir mindre til å få det til å gå rundt hver måned, fortsetter Lund.

Lund trekker fram å øke studiestøtten til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden (1,5 G) som et åpenbart tiltak for å bedre situasjonen.

— I tillegg til studiestøtten mener vi det må bygges flere studentboliger og de gamle må rehabiliteres. Med flere studentboliger slipper flere å leie på det private markedet, og det vil fungere for å jevne ut prisene, sier hun.

I dag dekker studentboliger omtrent 15 prosent av boligbehovet for studenter. NSO vil ha dekningsgraden opp på minst 20 prosent.

Strøm ikke inkludert

Undersøkelsen fra NSO har også funnet ut at få utleieannonser inkluderer informasjon om strøm er inkludert eller ikke.

Av de annonsene som i det hele tatt oppgir informasjon om strøm, er strøm inkludert i en fjerdedel. Med dagens høye strømpriser vil strøm være en betydelig utgift for mange studentene.

Kun 25 prosent av annonsene oppgir energimerkingen til boligen.

— Vi ser at veldig få av annonsene dekker strøm. Når studentene i tillegg trenger å ha kort til kollektivtransport, mat, hygiene, pensumbøker og kanskje et tannlegebesøk, går det ikke rundt, sier Lund.

En annen undersøkelse fra NSO har konkludert med at 28 prosent av studenter tar opp forbrukslån gjennom studietiden. 8 av 10 studenter jobber også deltid, og 4 av 10 er avhengig av økonomisk støtte hjemmefra, opplyser Lund.

— Det er altfor mange, og betyr at man ikke har et annet valg. Boligprisene bidrar til å skape et ytterligere skille blant studentene.

— Nå er det snart søknadsfrist for høyere utdanning. Jeg er spent på om disse tallene vil påvirke hvor studentene søker, og hva det vil ha å si for de kommende generasjonene, avslutter Lund.

LES OGSÅ

Studentene må grave dypt for å ha råd til boliger