Debatt ● ole fredrik nordbye

En mulig løsning for morgendagens musikere

Om du er «klassisk musiker», «jazzmusiker» eller spiller «vanlig musikk» (pop!) er ikke så veldig relevant, skriver Ole Fredrik Nordbye om nyopprettet masterstudium i utøvende musikk.

Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Ole Fredrik Nordbye
Ole Fredrik Nordbye
Programkoordinator for master i utøvende musikk, NLA Høgskolen

Jeg vil rette en stor takk til Ingfrid Breie Nyhus for hennes fortreffelige analyse av situasjonen i norsk musikkutdanning. Nyhus peker på viktige trender i norsk musikkutdanning som vi må ta på alvor.

Jeg er programkoordinator på et nytt masterstudium i utøvende musikk som tilbyr noen løsninger på de utfordringene som Nyhus påpeker.

Da vi satt i gang planleggingen av et nytt masterprogram i utøvende musikk, var hensikten å utvikle en relevant utdanning for morgendagens musikere. Et viktig poeng er, som Nyhus påpeker, at skillene mellom sjangre ikke liten grad eksisterer i arbeidslivet.

I akademia skiller vi fortsatt mellom klassisk piano, jazz piano og så videre. På NLAs master i musikk kan du søke deg inn med hvilken som helst utøvende bachelorbakgrunn. Så lenge du viser på prøvespill at du har et eget kunstnerisk uttrykk og fungerer i samspill med andre, er det mulig å komme inn.

Det er nemlig slik at mange «klassiske» musikere skriver nydelige strykearrangementer i popsjangeren, mens de på eksamen må spille «perler fra barokken».

De er aktive i band og ensembler som for lenge siden har visket ut typisk sjangertrekk, mens de på skolebenken må gjennom hørelære som ikke har så mye relevans til deres primære musikkuttrykk.

«Klassisk, jazz og vanlig». Jeg har selv studert ved en av landets jazzlinjer og lurte meg til å ha klassisk piano som hovedinstrument ett av årene. Grunnen til det var at det gav meg inspirasjon til å utvikle meg faglig som musiker og komponist.

På vårt nye masterstudium kan studenten i stor grad velge sine egne lærere og vi legger ingen strenge føringer på at sangere må ha sangere som hovedinstrumentlærer.

Dersom en sanger ønsker å arbeide tett med en pianist for å utvikle seg som kunstner, så forsøker vi å få til det. Ellers hvis en bassist ønsker å studere klassisk komposisjon, så utforsker vi det.

Det er nemlig slik musikkbransjen fungerer. Samarbeidsprosjekter mellom musikere handler ikke om sjangertilhørighet, men om man kan bidra med sin musikalitet inn i et samspill.

Om du er «klassisk musiker», «jazzmusiker» eller spiller «vanlig musikk» (pop!) er ikke så veldig relevant. Du må ha et uttrykk som tilfører noe i den settingen du skal fungere i.

Nyhus peker på to ulike roller som musikere i dag ofte har, nemlig bidragsytere inn på andres prosjekter og prosjektmakere, som selv setter i gang prosjekter. Dette er svært viktige poenger og en meget sentral del av NLAs masterstudium.

Alle emner på studiet handler om nettopp dette: drive egne prosjekter og bidra inn i andres. Masterstudentene får gjennom emnet entreprenørskap kunnskap i hvordan de skal drive prosjekter, og de får besøk av gjestelærere som selv har drevet nasjonale og internasjonale kunstprosjekter med stor suksess.

Samarbeidsprosjekter mellom musikere handler ikke om sjangertilhørighet, men om man kan bidra med sin musikalitet inn i et samspill.

Ole Fredrik Nordbye, programkoordinator for master i utøvende musikk ved NLA Høgskolen

Det å lære av musikere som selv er i feltet er svært viktig for at studentene skal få relevant kunnskap og ferdigheter. Det er nemlig ikke nok å lære folk å spille et instrument. Vi må også undervise i kulturelt entreprenørskap slik at våre studenter kan håndtere det høye endringskravet som stilles i dagens kulturliv.

Tidligere rektor på NMH, Per Tornqvist pekte på disse trendene allerede i 2017, men nå er det på høy tid at vi som utdanningsinstitusjoner tar dette på alvor.

NLAs motto er «Fordi noen trenger deg». Dette ønsker vi å utfordre studenten på ved at ett av deres prosjekter skal ha et sosialt fokus: Hvordan kan musikken være med å skape positiv forandring i andre liv.

Det å skape prosjekter som fokuserer på alle aspekter i «people, planet, profitt» er noe flere og flere aktører i næringslivet får øynene opp for. Men her må fremtidens kulturliv også ta sin del av ansvaret. Musikeres prosjekter kan spille en viktig rolle i å forme samfunnet vårt og samtidig skape inntektsgrunnlag.

Nettopp derfor er det å skape sin egen arbeidsplass er sentralt i vårt nye studium og vi oppfordrer andre musikkutdannelser til å i større grad gjøre dette.

Nyeste artikler

Mest lest

En annen gruppering som også er satt i en ufortjent trang bås, er kirkemusikere. På vårt bachelorprogram utdanner vi også kantorer. Men våre kantorstudenter får delta i samspill med band, får lære rytmisk piano, liturgisk spill, musikkproduksjon, arrangering og Hammondorgel (!) slik at de er i stand til å møte krav som stilles i menighetene.

Det er nemlig ikke så mange menigheter som etterspør konsertorganister. De vil ha flinke bandmusikere som kan lede prosjekter, spille til begravelser/vielser og lede salmesang fra både orgel og flygel. (Våre studenter får derfor undervisning i praktisk teologiske emner, emner som omhandler ledelse i tillegg til alle musikkemnene).

Vi ser også at mange unge musikere ønsker å kombinere kirkemusikkstillinger med å leve som frilansmusikere. Da må utdanningen gi dem denne doble kompetansen.

På dette området har vi god støtte fra Kirkerådet og vi merker at mange av de større musikkinstitusjonene er positive til dette. Spesielt har vi hatt et svært godt samarbeid med NMHs kirkemusikkmiljø.

Men også på kirkemusikkfronten må utdanningen lytte til behovet i arbeidsmarkedet. Og for de av leserne som nå blir bekymret og setter kirkekaffen i vranghalsen: Våre kantorstudenter lærer også klassisk liturgisk spill på kirkeorgel.

NLA vil gjerne invitere andre musikkutdanninger i Norge til å samarbeide om veien videre. Dette handler både om å skape et rikt fremtidig kulturliv, og å gi våre studenter utdannelser som fremmer livslang læring. Vi samarbeider allerede med mange aktører, men ønsker gjerne dialog med flere.

Ved vår utdanning i Staffeldts gate i Oslo har vi mange musikere. Mange spiller mest pop. En del spiller kun jazz. Noen øver Bach. Men alle pianistene våre tas inn som kun «pianister».

I løpet av studiet fordyper de seg i piano. Og kanskje får de lyst å jobbe med låtskriving? Eller samarbeide med en ballettdanser? Eller de vil produserer popmusikk? Om de går ut som «pianister» er ikke så viktig. Det er mer sentralt at de går ut som “musikere” som kan håndtere det som måtte vente dem.

Uansett hva de måtte ende opp med å gjøre, må vi ha utdanninger som åpner opp for at de kan holde på slik. Fordi - det er jo det de skal gjøre resten av livet.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

utøvende nla høgskolen master ingfrid breie nyhus debatt meninger ole fredrik nordbye musikkutdanning
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS