Debatt ● Asmaa AbuSamra, Zekarias Ginbot og Nasser Karami

En livbøye med utfordringer og risiko

Norges støtte til Scholars at risk (SAR) er en livbøye til akademikere som trenger beskyttelse i et nytt land. Men som fordrevne akademikere ser vi at det finnes utfordringer.

Tre portretter
— Som fordrevne akademikere er vi kanskje aldri helt frie eller i sikkerhet for problemene som plager hjemlandene våre, selv om vi er i Norge. Likevel tror vi at arbeidet vårt her støtter opp om undervisning som en dynamisk og inkluderende kraft for fremgang og fred.
Asma AbuSamra
Scholars at Risk-forsker Asma AbuSamra
Zekarias Ginbot
Scholars at Risk-forsker Zekarias Ginbot
Nasser Karami
Scholars at Risk-forsker Nasser Karami
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I Norge øker debatten rundt akademisk frihet. Den drives fremover av kontroversielle saker som boikott av Israel, og av at forskere blir stadig mer avhengige av ekstern finansiering. Ett aspekt rundt denne debatten kan vi ikke overse, nemlig erfaringene til fordrevne forskere.

Når en akademiker bestemmer seg for å forlate hjemlandet, er dette en beslutning full av usikkerhet. Det er et nesten umulig valg å ta.

Å bli igjen involverer en fysisk risiko, men gir håp om å greie å hjelpe familie, kolleger og venner. Å dra betyr å forlate alt, men gir håp om å få fortsette arbeidet og gi en stemme til menneskene du forlot.

Men kan du virkelig føle deg fri når du kommer i sikkerhet i et land som Norge? Er du virkelig sikker?

De store geopolitiske problemene vi har gjennomlevd er så klart for store å håndtere alene selv for Norge og universitetene. Men de danner et viktig bakteppe.

I Gaza er hvert eneste av territoriets universiteter jevnet med jorden av bomber, og mange akademikere er drept. Men denne katastrofen har bare styrket besluttsomheten til studenter og undervisere, som vil fortsette med å studere og snakke.

I Afghanistan har Taliban skapt en av verdens største kriser for kvinners rettigheter. Kvinner og jenter kan ikke lenge utdanne seg videre etter sjette klasse. Kvinners ansikter, kropper og stemmer blir visket ut fra det offentlige livet. De kan ikke delta i det sosiale livet, arbeide i offentlig eller privat sektor eller til og med besøke treningssentre, restauranter eller parker.

Å dra betyr å forlate alt, men gir håp om å få fortsette arbeidet og gi en stemme til menneskene du forlot.

AbuSamra, Ginbot og Karami

I Eritrea kontrollerer myndighetene tilgangen til internett og informasjon. Å få fullføre sekundær eller tertiær utdanning er knyttet til obligatorisk verneplikt som administreres av militæret. Streng kontroll av massemedier sikrer at ingen sier eller gjør noe som utfordrer det nåværende regimet.

I Iran er det forbundet med forfølgelse og livsfare å kritisere myndighetene for en politikk som begrenser ytringsfriheten eller som fører til at miljøet blir ødelagt.

Selv om vi kan snakke fritt her i Norge, kan ordene våre her lede til konsekvenser for både oss og familiene våre.

I noen tilfeller får fordrevne akademikere i Norge bare innvilget to års visum. Det får dem til å tenke på hva som vil skje når de må vende hjem.

De undertrykkende myndighetene vi forlot kan bruke det vi har sagt og gjort her i Norge for å hevne seg. Eller de kan frata oss de akademiske fremskrittene vi har gjort her, eller til og med våre borgerrettigheter.

Hva skjer med oss kvinner som arbeider med doktorgrader her i Norge om vi returnerer til regimer der kvinner ikke har noen rettigheter?

Vi vet at Scholars at Risk Norge, programmet som fikk oss hit, setter pris på mangfoldet vi tar med oss til det norske samfunnet, både akademisk og på andre måter. Friheten vår her gir oss redskaper som vi ikke ville ha hatt i hjemlandene våre. Vi er privilegerte som kan snakke fritt og organisere.

En av oss jobber med et NORAD-finansiert prosjekt for å forbedre e-læring i Gaza. Universiteter i Europa er interessert i å hjelpe dem som kan undervise online. Dette kan hjelpe til med å fylle vakuumet etter de mange akademikerne som er blitt drept.

Undervisningsinitiativ og -programmer som rekker ut en hånd til Gaza er ikke bare interessert i å spre kunnskaper, men skal også gi grunnlag for en følelse av normalitet, verdighet og håp midt i kaoset.

Undervisning tjener som et mektig redskap for å bygge opp og revitalisere samfunnet. Det styrker individer som er i stand til å tenke kritisk, til å innovere og effektivt ta tak i utfordringene de står overfor.

Internasjonalisering og friheten til å tenke gir essensiell beskyttelse for undervisning verden over.

Ytringsfriheten vår har gitt flere av oss muligheten til å publisere bøker. En av oss skal publisere på norsk med støtte fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Denne kommende boka, «Totalitarianism and the Environment», kunne aldri ha vært publisert i Iran, forfatterens hjemland. En annen av oss har skrevet en selvbiografi sett med perspektivet og erfaringene til en flyktning.

Denne formen for informasjonsdeling bidrar til forståelse på tvers av kulturer, til innovasjon og utveksling av ideer. Dette er viktig for å adressere globale utfordringer.

Som fordrevne akademikere er vi kanskje aldri helt frie eller i sikkerhet for problemene som plager hjemlandene våre, selv om vi er i Norge. Likevel tror vi at arbeidet vårt her støtter opp om undervisning som en dynamisk og inkluderende kraft for fremgang og fred.

Denne kronikken ble til som et resultat av konferansen «Academic freedom and knowledge sharing in Norway and at home: Displaced scholars speak out,» arrangert i samarbeid med SAR Norge, delfinansierte av Fritt Ord og holdt ved NTNU i november 2024.

nasser karami meninger iran eritrea debatt asmaa abusamra akademisk frihet afghanistan zekarias ginbot scholars at risk
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • 15 søkere ønsker å bli viserektorer på NTNU

    Solveig Mikkelsen

    NTNU ansetter svært mange ledere fram mot ny åremålsperiode 1. august.

    Nå skal stedlige ledere i Gjøvik og Ålesund ansettes for nye fire år.

    I NTNU Ålesund har nåværende viserektor Anne-Lise Sagen Major allerede meldt fra i Khrono om at hun ønsker å fortsette i jobben. Viserektor Gro Kvanli Dæhlin ønsker ikke en ny periode.

    Søkere Ålesund

    Frithiof Svenson, selvstendig næringsdrivende , 44 år

    Hans W. Flisnes, daglig leder, 63 år

    Tore Relling, avdelingsleder, 46 år

    Anne-Lise Sagen Major, viserektor, 51 år

    Atul Sagade, førsteamanuensis, 44 år

    Ingvild Bergom Lunde, ph.d.-rådgiver, 37 år

    Søkere Gjøvik

    Frithiof Svenson, selvstendig næringsdrivende, 44 år

    Konstantin Khomkin, HHTECH AS, 44 år

    Kim Jarle Wroldsen, rådgiver, 34 år

    Marius Pedersen, professor, 41 år

    Eirik Bådsvik Hamre Korsen, førsteamanuensis, 48 år

    Øyvind Edvardsen, fakultetsdirektør, 62 år

    Zafer Özgen, instituttleder, 61 år

    Stephen Dobson, dekan, 62 år

    Kevin-Peter Gradwohl, leder, 30 år

    Nylig avgått t leder i Stipendiatorganisasjonene i Norge Ingvild Bergom Lunde vil bli viserektor.

  • Ingrid Schjølberg går fra NTNU til Tensio

    Elise Lystad

    Ingrid Schjølberg blir konserndirektør for teknologi og utvikling i strømselskapet Tensio.

    I dag jobber Schjølberg ved NTNU som dekan ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektronikk.

    — Norge er i omstilling, og elektrifisering og digitalisering blir helt sentralt for å lykkes. Dette er en tematikk jeg brenner for, og Tensio som et av landets største nettselskaper er svært sentral i den regionale og nasjonale omstillingen, sier Schjølberg i en pressemelding.

    Schjølberg søkte ny periode som dekan, men går nå over til næringslivet.

    — Jeg tar med meg erfaring og kunnskap innen ledelse, energisystemer og teknologi, og gleder meg veldig til å være med å forme fremtidens strømforsyning i Midt-Norge, sier Schølberg.

    Det har vært flere varslingssaker ved Schølbergs fakultet, blant annet om arbeidsmiljø i fakultetsadministrasjonen. En intern rapport har beskrevet arbeidsmiljøet som nært opp til grensen for hva som er forsvarlig.

  • OsloMet ble ikke årets bibliotek

    Elise Lystad

    Tjeldsun folkebibliotek vant prisen Årets bibliotek for 2024 fra Norsk bibliotekforening.

    Folkebiblioteket får prisen for å ha jobbet kreativt med litteraturformidling og inkludering, som har gjort en forskjell både nasjonalt og lokalt. De har også jobbet med å bevare samisk språk, litteratur og kultur, skriver Norsk bibliotekforening i en pressemelding.

    OsloMet var også nominert til prisen. De har de siste tre årene gått fra krise til besøksrekord, og biblioteket ble pusset opp mellom 2023 og 2024.

    — Vi er til for studentene. For oss er det kunnskapsformidling som kommer først. Siden vi pusset opp har vi doblet antall besøkende studenter her, sa Hege Undem Store, bibliotekdirektør ved OsloMet, til Khrono i fjor.

    Prisen ble delt ut i Oslo av sametingspresident Silje Karine Muotka. Biblioteket fikk et grafisk trykk, og overtok Bragestatuetten som folkebibliotek i Norge fikk kollektivt i 2013, som vinner av Brageprisens hederspris.

  • Nina Waaler har sluttet i Nokut

    Hege Larsen

    Nina Waaler (64) gikk av som tilsynsdirektør i Nokut fra 1. januar 2025 for å bli pensjonist, skriver hun selv på Facebook.

    Nokut-direktør Kristin Vinje opplyser til Khrono at stillingen ikke vil bli lyst ut med det første.

    - Vi skal evaluere den interne organiseringen hos oss i løpet av våren og vil inntil da avvente en eventuell utlysning av stillingen, skriver Vinje i en epost.

    Waaler kom til Nokut i september 2022 fra OsloMet, der hun de siste årene var prorektor for utdanning og en periode fungerende rektor. I alt var hun i 15 år ansatt ved OsloMet.

    Hun har en doktorgrad i idrettsvitenskap, og har jobbet som forsker, underviser og leder ved Norges idrettshøgskole og ved Høgskolen i Oslo, senere Høgskolen i Oslo og Akershus og OsloMet, blant annet som dekan ved Fakultet for helsevitenskap. I 2015 ble hun prorektor for utdanning.

    Nina Waaler ser fram til livet som pensjonist etter nesten 40 år i kunnskapssektoren, skriver hun på Facebook.

  • Nord universitet får 3 millioner til internasjonal arktisk utdanning

    Elise Lystad

    Handelshøgskolen ved Nord universitet styrker samarbeid med Kina og India og hanker samtidig inn 3 millioner.

    — Prosjektet fremmer varig studentmobilitet mellom Norge, Kina og India, og gir studentene mulighet til å fordype seg i ulike kulturer og miljøer, sier førsteamanuensis Elena Dybtsyna ved Nordområdesenteret på Nord universitet i en pressemelding.

    Nord har allerede et samarbeid med East China Normal University, mens Indian Maritime University er nye i partnerskapet. Universitetene samarbeider i prosjektet Sustainable Leadership Across Boundaries, hvor studenter får lære om hvordan ulike kulturer håndterer bærekraftig utvikling i Arktis.

    De får 3 millioner gjennom programmet Utforsk, finansiert av Kunnskapsdepartementet og administrert av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

    — Prosjektet vil skape et solid grunnlag for videre samarbeid innen utdanning og forskning på bærekraftig lederskap med arktiske perspektiver mellom de tre landene, sier Dybtsyna.

    Partnerskapet dreier seg rundt mastergrad i bærekraftig ledelse og arktiske perspektiver. Studentene skal ta del i virkelige prosjekter og få praktisk erfaring.

    — Dette prosjektet vil gjøre mastergraden vår mer internasjonal, sier førsteamanuensis Vivi Marie L. Storsletten.

    Elena Dybtsyna ved Nordområdesenteret, Handelshøgskolen på Nord universitet. Hun er ansvarlig for partnerskapsprogrammet.

  • Kan smile etter besøksrekord for biblioteket

    Joar Hystad

    Universitetsbiblioteket ved OsloMet er nominert til Årets bibliotek 2024, skriver Bok & bibliotek.

    De andre nominerte er Buran bibliotek i Trondheim, Sunndal bibliotek på Nordmøre og Tjeldsund bibliotek i Troms.

    Ved universitetsbiblioteket ved OsloMet har de gått fra krise til besøksrekord på tre år, forteller bibliotekdirektør Hege Unde Store til Bok & bibliotek.

    I et lengre intervju legger Store ut om hvordan biblioteket har jobbet for å snu trenden de siste tre årene.

    — Støtten og oppmuntringen fra rektoratet ved OsloMet har betydd mye. Vi har en ledelse som legger til rette for at vi kan lykkes, blant annet ved å inkludere og involvere biblioteket i all virksomhet hvor vi kan ha noe å bidra med, sier bibliotekdirektøren blant annet.

    Vinneren av Årets bibliotek 2024 kåres 9. januar.

    Bibliotekdirektør Hege Unde Store kan smile sammen med OsloMet-rektor Christen Krogh, etter å ha gjennomført en solid snuoperasjon for universitetsbiblioteket.

  • Verdens nordligste KI-konferanse

    Joar Hystad

    Tirsdag starter det som betegnes som verdens nordligste konferanse innen kunstig intelligens (KI), i en pressemelding fra UiT Norges arktiske universitet.

    Det er den årlige forskningskonferansen Northern Lights Deep Learning Conference (NLDL) som går av stabelen i Tromsø fram til og med torsdag.

    Konferansen er en arena hvor internasjonale forskere utveksler erfaringer og kompetanse rundt forskning på KI. Slik oppmuntres deltakerne til å stifte nye fremtidige forskningssamarbeid innen feltet, står det i pressmeldingen fra UiT.

    250 forskere er påmeldt konferansen.

  • Rekordmange studerer kreftsykepleie

    Elise Lystad

    Før jul feiret Vid at over 60 sykepleiere tar master i kreftsykepleie. Neste høst starter et enda større kull.

    – VID har nå den klart største kreftsykepleieutdanningen i Norge, sier Ingrid Johansen Skogestad, programansvarlig for kreftsykepleie ved VID Oslo i en pressemelding. Sykepleien har også omtalt saken.

    Fagmiljøene har varslet om en nedprioritering av denne utdanningen. Ved OsloMet er det nullopptak, ved NTNU legges kreftsykepleieutdanningen i Trondheim ned. NTNU beholder et tilbud i Ålesund, og Universitetet i Agder starter opp et nytt tilbud høsten 2025.

    – I en tid hvor flere universiteter og høyskoler legger ned sine kreftsykepleieutdanninger, er det stort at vi utdanner et så betydelig antall, sier programansvarlig for kreftsykepleie ved VID Bergen, Inger Helen Hjelmeland i pressemeldingen.

Powered by Labrador CMS