Debatt ● Petter Nielsen

En doktorgradsutdanning i krise?

De aller fleste kommer seg faktisk i mål med doktorgradsutdanningen, skriver Petter Nielsen.

Å ta en doktorgrad er selvsagt krevende og ikke alltid en dans på roser, men skal vi fortelle aspirerende stipendiater hvor grusomt det blir før de i det hele tatt har begynt? spør Petter Nielsen.
Petter Nielsen
Professer i informasjonssystemer ved UiO Petter Nielsen
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Den siste tiden har det blitt skrevet mye om hvor dårlig det står til med doktorgradsutdanningen i Norge. Det tegnes et sørgelig bilde av en doktorgradsutdanning i krise, der stipendiater blir forsinket eller slutter som følge av psykiske utfordringer, umotiverte veiledere som utnytter asymmetrien i veilederrelasjonen og institusjoner som ikke makter å stå opp for den som trakasseres.

Det er nok riktig at det nasjonalt kun er 15 prosent av kandidatene som fullfører innen avtalt tid og at 19 prosent av kandidatene faller fra. Vi vet imidlertid lite om årsakene til forsinkelser og frafall, og tallene varierer mellom institusjoner og fagfelt.

Jeg mener imidlertid at det er mulig å tegne et bilde av doktorgradsutdanningen i Norge med et positivt fortegn. Det finnes flere gode grunner til dette.

Kvaliteten på doktorgradsutdanningen i Norge er høy. De aller fleste stipendiatene kommer seg i mål selv om de av ulike årsaker bruker lengre tid enn tre år. De ferdigutdannede doktorene gir et vesentlig bidrag med sin kunnskap og spisskompetanse til forskningsinstitusjonene, samt offentlig og privat sektor generelt.

For de aller fleste stipendiater er doktorgradsutdanningen den perioden i karrieren hvor de får lov til å virkelig fordype seg i forskningen og være med å utvikle kunnskapsfronten. For mange er dette den beste tiden i løpet av karrieren. Selv om doktorgradsutdanningen ikke nødvendigvis er i krise, så må vi samtidig anerkjenne at stipendiater, som alle andre folk, opplever kriser. Det er likevel slik at de aller fleste håndterer stresset, presset, tidsklemma og sitt asymmetriske forhold til veileder på en god måte.

Frafall kan lett misforstås og fremstilles som noe utelukkende negativt. Hvorfor er det i utgangspunktet negativt at noen stipendiater velger å bytte jobb i løpet av en treårsperiode? Jeg mener det er helt naturlig. Hvorfor er det ikke flere som gjør det?

Noen bytter kanskje jobb fordi doktorgradsutdanningen er for dårlig. Andre bytter kanskje jobb fordi livssituasjonen endres, de får andre jobbtilbud eller at de ikke takler utdanningens iboende stress og usikkerhet (doktorgradsutdanningen passer ikke alle).

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Jeg mener at vi må ta som utgangspunkt at stipendiatene som skifter jobb har gode og velfunderte grunner til det, uten at det nødvendigvis skyldes doktorgradsutdanningen som sådan. Frafall fra doktorgradsutdanningen er ikke forfall. Og en ambisjon om 100 prosent gjennomføring er ikke bare urealistisk, men også lite forenelig med et fokus på stipendiatenes psykiske helse. Skal vi tvinge noen til å stå en i jobb hvis de sliter?

En kriseretorikk i denne sammenhengen vil først og fremst gjenta utfordringer og problemer vi allerede vet at stipendiatene møter. Vi vet at det er utfordrende å ta en doktorgradsutdanning, at stipendiatene er spesielt sårbare, at de er utsatte for stress, at kulturforskjeller gjør dette ekstra vanskelig for mange, at de settes til å gjøre høyrisikoprosjekter, at de er ensomme, at arbeidsmarkedet kan være usikkert, at det finnes råtne egg blant veilederne osv.

Som institusjoner vet vi også at det er utfordrende å hjelpe stipendiater i krise. og vi må anta at det er mange som trenger hjelp som aldri ber om det. Bevissthet om disse utfordringene er viktig, men gir oss lite eller ingen kunnskap om hvordan vi best kan håndtere dem. Jeg mener tiden er moden for et fokus på løsninger med utgangspunkt i de stipendiatene som lykkes, til tross for stress og utfordringer.

En inngang til en diskusjon om løsninger kan være asymmetrien i veilederforholdet, som Nicolas Gibney, leder av Stipendiatorganisasjonen i Norge (SiN), trekker frem. De fleste vil være enige i at asymmetrien mellom stipendiat og veileder alltid vil være der. Den midlertidig ansatte stipendiaten skal lære av og tilegne seg kunnskap av den kunnskapsrike og ressurssterke professoren.

I stedet for å tilnærme seg denne asymmetrien som et systematisk problem ved doktorgradsutdanningen, og en plattform for umotiverte og dårlige veiledere og deres maktmisbruk, bør vi heller forstå hvordan de fleste stipendiatene og deres veiledere takler asymmetrien på en god måte. Det kan vi fint gjøre uten å ignorere at det skjeve maktforholdet noen ganger misbrukes.

Vi kan lære hvordan stipendiater sammen med veileder kan utvikle bevissthet om asymmetrien og hvordan de kan bli bedre til å kommunisere og forholde seg til hverandres forventninger. På institusjonsnivå kan vi lage gode mekanismer slik at kandidater og veiledere kan tre ut av forholdet hvis det går på tverke. I tilfeller der veileder ikke fungerer, der stipendiaten ikke fungerer eller at det rett og slett er en dårlig match mellom dem.

De fleste institusjoner har i dag en stor rød knapp stipendiaten kan trykke på hvis det hele bærer galt hen, men vi må også ha gode mekanismer for å rydde opp i mindre kriser og uoverensstemmelser. Dette innebærer en symmetrisk ansvarliggjøring av veileder og stipendiat for å få ting til å fungere, heller enn å legge all skyld og ansvar på veiledere og institusjoner.

Jeg mener det også er viktig å løfte frem de gode historiene. Enkelthistorier og anekdoter bør selvsagt ikke prege vår fremstilling av doktorgradsutdanningen, men historien om den suksessrike stipendiaten må også fortelles. Dette er spesielt viktig med tanke på rekruttering av nye stipendiater.

Hvilket signal skal vi sende til den ivrige og engasjerte masterstudenten med en drøm om doktorgrad? Å ta en doktorgrad er selvsagt krevende og ikke alltid en dans på roser, men skal vi fortelle aspirerende stipendiater hvor grusomt det blir før de i det hele tatt har begynt? De aller fleste kommer seg faktisk i mål. Doktorgradsutdanningen en unik mulighet for dem som klarer å navigere.

petter nielsen doktorgradsprogram doktorgrad debatt uio meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS