Debatt ● Magnus F. Larsen og ARNE HAUGEN i HK-dir
Doktorgradsutdanningen krever bedre kunnskap
Når vi får data om grunner til forlengelser, kan vi si mer om hvilket handlingsrom institusjonene har for å påvirke tidsbruk og gjennomføring, skriver Magnus F. Larsen og Arne Haugen i HK-dir.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Hvordan kan tidsbruk bedres og frafall reduseres i doktorgradsutdanningene? For å svare på dette må vi blant annet styrke kunnskapsgrunnlaget om hva som er status i dag.
Kunnskapsdepartementet måler gjennomføring på doktorgradsnivå etter andelen kandidater som har fullført graden seks år etter opptak. De siste ti årene har denne ligget mellom 65 og 70 prosent.
I et notat HK-dir nylig publiserte, ser vi nærmere på hvor lange avtaler kandidatene har. Vi ser også på hvor lang tid de bruker totalt og i forhold til lengden på avtalen, noe vi så langt har hatt lite systematisk kunnskap om. I tillegg viser vi omfanget av frafall, operasjonalisert som andel kandidater som ikke har fullført ti år etter opptak. Her er det variasjoner mellom institusjoner, fagområder og finansieringskilde.
Ett av funnene er at treårige avtaler er mest utbredt. Som ventet gjelder dette særlig for eksternt finansierte kandidater, men også for kandidater finansiert over institusjonenes egne budsjetter. Dette funnet er derfor ikke helt i samsvar med forskriftens formulering om normal åremålsperiode på fire år. Her er det til dels store forskjeller mellom institusjoner.
En tiårsgrense for frafall innebærer at tall, både for gjennomføring og frafall, må baseres på kandidater tatt opp senest i 2011. Kandidatene som fullførte, brukte i gjennomsnitt 4,8 år på doktorgraden. Kandidater med treårig avtale brukte i snitt 4,4 år, mens gjennomsnittet for kandidater med fireårig avtale var 5,1 år. Her ser vi variasjon mellom institusjoner og fagområder. Av fagområdene er tidsbruken kortest i teknologifag.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Tallet på kandidater som fullfører innenfor opprinnelige avtaletid er lavt og stabilt over tid. Av kandidater tatt opp til doktorgradsutdanning i perioden 2010–2016 fullførte 15 prosent innenfor avtaletiden. Det er et tall som har fått stor oppmerksomhet i Khronos omtale.
Tallet tar imidlertid ikke hensyn til forlengelser underveis, for eksempel knyttet til foreldrepermisjoner. Foreløpig mangler vi dessverre gode data om omfanget av slike avtaleutvidelser. Som vi peker på i notatet: Når vi får data om foreldrepermisjoner og andre grunner til forlengelser, kan vi si mer om hvilket handlingsrom institusjonene har for å påvirke tidsbruk og gjennomføring.
Av alle kandidater som begynte doktorgradsutdanning i 2010 eller 2011, hadde 19 prosent ikke fullført etter ti år. Det er store forskjeller mellom fagområdene, fra 13 prosent for medisin og helsefag til 29 prosent for humaniora.
Notatet viser også frafallsprosent ved institusjonene. Her registrerer HK-dir at enkelte av tallene har vekket berettigede reaksjoner. Noen institusjoner med relativt lavt antall doktorgradskandidater, har reagert på at frafallsgraden for deres del har vært for høy. Forskjellen mellom våre og deres beregninger skyldes at gjennomgangen vår er basert på data institusjonene har lagt inn i Felles studentsystem (FS), og ikke innrapporterte data til Database for statistikk og høyere utdanning (DBH).
Disse feilkildene påvirker ikke det store bildet, men har hatt uheldige utslag for enkeltinstitusjoner med få kandidater. Det tydeliggjør betydningen av et videre forbedringsarbeid, også med datagrunnlaget for statistikk. HK-dir tar sikte på en snarlig publisering av en revidert versjon, hvor tabellen for frafall er korrigert.
Vårt arbeid med kunnskapsgrunnlaget er bare én bit av puslespillet med å forbedre doktorgradsutdanningen. Som Stipendiatorganisasjonen i Norge påpeker i Khronos oppslag, kan usikkerhet om videre karriere etter doktorgraden påvirke gjennomføringen. Det er vi også opptatt av i HK-dir og noe av bakgrunnen for arbeidet vi nå gjør med å utvikle et nytt kvalitetsrammeverk, som nettopp skal hjelpe institusjonene å gi unge forskere bedre veiledning.
Redusert frafall og bedre gjennomføring i doktorgradsutdanningen krever både gode data og riktig innrettede tiltak. Vi gleder oss til fortsatt samarbeid med institusjonene om begge deler!
