Debatt ● Halvard Haukeland Fredriksen og Karl Harald Søvig
Eksamensavgift er feil medisin for et reelt problem
Ja, omfattende gjentak er et problem, men eksamensagift kan bidra til sosiale ulikheter og medfører betydelige kostnader. Vi foreslår noen alternativer.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Adgangen til gjentak av allerede beståtte eksamener er aktualisert av regjeringens forslag om at universiteter og høyskoler kan og bør ta seg betalt for dette. Ut fra et ønske om at flere studenter skal fullføre på normert tid, vil regjeringen åpne for en egen eksamensavgift som dekker kostnadene ved gjentak. Institusjonene pålegges ikke å innføre denne avgiften, men det kuttes uansett 44,6 millioner i bevilgningene (helårseffekt fra 2026). Institusjoner som ikke vil kreve betalt for gjentak, som Universitetet i Bergen, må derfor dekke inn kuttet selv.
Forslaget har, etter vårt syn med rette, blitt møtt med unison kritikk, både fra institusjonene og fra studenthold. I tilfeller hvor en bedre karakter er nødvendig for videre studier, som for eksempel opptak til et masterprogram, er det vanskelig å forene eksamensavgiften med gratisprinsippet. Og som alle andre kostnader knyttet til studentlivet vil den bidra til sosiale ulikheter mellom studenter med god og dårlig råd.
Samtidig er det klart at gjentak som «bare» handler om å få et bedre vitnemål med seg ut i arbeidslivet, ikke er samfunnsøkonomisk fornuftig. For den enkelte student kan det være rasjonelt å forsøke å forbedre en C til en B eller en B til en A, men for studentene som kollektiv er det opplagt uheldig om gjentak blir regelen snarere enn unntaket.
For studenter som tar eksamen for første gang, fremstår det som urettferdig at viderekomne studenter tar samme eksamen og havner i samme sensurbunker. Dette kan igjen føre til at studentene føler at de ikke får den karakteren de mener de fortjener, med den følge at det neste år er de selv som melder seg til gjentak. Dermed havner de bakpå med årets eksamener, og så har vi det gående.
På Det juridiske fakultet i Bergen har vi dessverre omfattende utfordringer knyttet til gjentak, noe også de andre juridiske lærestedene har. Som en følge av et arbeidsliv som tillegger karakterene langt større vekt enn de fortjener, bruker mange jusstudenter uforholdsmessig mye tid og krefter på gjentak. På de eksamenene som oppleves som særlig viktige for karriereutsiktene, kan det være over 100 studenter fra fjorårets kull som gjør et nytt forsøk.
I et forsøk på å begrense gjentakene har vårt fakultet, med studentenes støtte, innført en regel om at man bare kan gjenta fjorårets eksamener (en student på 3. studieår kan altså ikke gjenta en eksamen på 1. studieår, osv.). Vi har også satt en begrensning på i alt fire gjentak i løpet av hele studieprogrammet (5 år). Ved enkelte andre juridiske læresteder er det ingen tilsvarende begrensninger, noe våre studenter naturlig nok synes er urettferdig.
Tiltakene vi har innført har hjulpet noe, men antallsbegrensningen leder paradoksalt nok til at en del studenter tenker at de «må» bruke kvoten på fire gjentak. Noen studenter planlegger faktisk ut fra at resultatet på ordinær eksamen kanskje ikke vil være bra nok, og at det derfor kan være behov for å legge inn tid til gjentak i planene for kommende år. Særlig på 5. studieår, hvor studentene egentlig skal konsentrere seg om den avsluttende masteroppgaven, er utfordringene knyttet til gjentak store.
Det finnes mer rettferdige og enklere tiltak, noe som også illustrerer hvor uheldig det er å bruke statsbudsjettet til å lansere lovendringer.
Fredriksen og Søvig
Vi er altså enige med regjeringen om at omfattende gjentak er et problem, men den foreslåtte eksamensavgiften er feil virkemiddel. Det finnes mer rettferdige og enklere tiltak, noe som også illustrerer hvor uheldig det er å bruke statsbudsjettet til å lansere lovendringer. Nå ser det ikke ut til at vi vil få noen reell høringsrunde om dette forslaget.
Ett alternativ til eksamensavgiften ville være å innføre en regel om at gjentak skal fremgå av vitnemålet. Et annet er en regel som slår fast at det ved gjentak av en bestått eksamen alltid er den nye karakteren som teller.
For studenter som trenger en bedre karakter for videre studier, vil en regel om at siste eksamen teller ikke være noe problem. Den vil heller ikke være noen reell hindring for studenter som var skikkelig uheldig på opprinnelig eksamen, og som vil bruke et gjentak for å få vist hva de virkelig kan. For studenter som egentlig var greit fornøyd med første karakter, og som innser at et gjentak nok kan gå begge veier, vil det derimot gi grunn til å tenke nøye gjennom om det ikke er bedre å bruke tid og krefter på neste eksamen i stedet.
Studenter som oppnår en bedre karakter etter gjentak av en eksamen, mener forutsetningsvis at det er den siste eksamenen som viser fremtidige arbeidsgivere deres reelle faglige nivå. Denne logikken burde etter vårt syn gjelde tilsvarende i tilfeller hvor gjentaket leder til en dårligere karakter enn den opprinnelige.
En betydelig kostnad ved dagens gjentaksordning som en slik endring ville kunne redusere, gjelder klager etter gjentak. Så lenge studentene kan falle tilbake på karakteren fra den opprinnelige eksamenen, er det i praksis ingen risiko knyttet til å klage på sensuren etter gjentak. Dette vises tydelig i klagestatistikken vår. På eksamen i et av de store emnene på 4. studieår, Formuerett, var det i vår det et stort antall gjentak og et stort antall klager — hele 89 av 478 studenter klaget på karakteren. Av disse 89 klagene var det imidlertid bare 21 som førte til bedre karakter. For 58 av klagerne ble resultatet uendret, mens det for hele 10 faktisk førte til dårligere karakter.
Det er nærliggende å anta at mange av de ubegrunnede klagene kommer fra studenter som egentlig innser at den opprinnelige sensuren av gjentaksforsøket var riktig, men som samtidig ikke har noe å tape på å klage i håp om snille klagesensorer. For et fakultet med presset økonomi er dette fortvilende ressursbruk.
En regelendring hvor det alltid er siste karakter som teller, vil kunne få bukt med uønskede gjentak på en langt mer treffsikker og rettferdig måte enn regjeringens eksamensavgift.
