Universitetet i Bergen vil boikotte eksamensavgift

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet at studenter som tar opp allerede beståtte eksamener, skal betale eksamensavgift som dekker kostnadene ved et nytt eksamensforsøk.

Fra 2026 kutter regjeringen derfor 44,6 millioner kroner i bevilgningen til universitetene og høgskolene. Kuttet på statsbudsjettet for 2025 er bare halvårlig effekt av forslaget.

Eksamensavgiften skal ifølge regjeringens plan innføres 1. august 2025, og kuttet på 22,3 millioner skal tilsvare det regjeringen venter de vil få inn i egenbetaling fra studentene.

Mange er usikre, UiB sier nei

Ingen av utdanningsinstitusjonene Khrono så langt har snakket med, er sikre på om de kommer til å innføre denne betalingen for å ta en eksamen om igjen. 

Ved Universitetet i Bergen (UiB) sier rektor Margareth Hagen at hun nekter å innføre en slik avgift.

— Nei, vi tar kuttet flatt i organisasjonen, så får vi se hvordan dette utvikler seg. For oss er det viktigere å legge til rette for god kvalitet og oppfølging av studentene, sier Hagen.

Kuttet for UiB dreier seg om drøyt 2 millioner kroner i 2025 og drøyt 4 millioner i årene som kommer.

Utfordringen deres er at kuttene kommer uavhengig av om de tar betalt eller ikke. De vet heller ikke hva det eventuelt skal koste, men NTNU trekker fram som et eksempel at privatister hos dem betaler 700 kroner for å gå opp til eksamen, det samme som semesteravgiften.

statsbudsjettet 2025

26 av 33 universiteter og høgskoler får mindre å rutte med

Møtes med kritikk

Uthuler gratisprinsippet og er et lite treffsikkert tiltak, er reaksjoner som går igjen i en rundspørring Khrono har gjort blant universiteter og høgskoler.

— Vi mener det ikke vil øke gjennomstrømmingen av studenter, kanskje heller føre til at flere studenter utsetter å ta eksamen i emner de ikke føler seg godt nok forberedt til. Samtidig vil det vil skape sosiale ulikheter mellom de som har råd til å betale og ikke, sier utdanningsdirektør Bjarte Hoem ved Universitetet i Stavanger.

Han er ikke alene om å synes innføring av eksamensgift er en dårlig idé.

— Ved NTNU stiller vi spørsmålstegn ved i hvor stor grad et slikt virkemiddel vil være treffsikkert. En annen problemstilling er at det i forslaget legges kostnader over på studentene, og rent prinsipielt er ikke forslaget om eksamensavgift i tråd med gratisprinsippet, sier prorektor for utdanning, Marit Reitan.

29.000 eksamener

I 2022 ble drøyt 29.000 tidligere beståtte eksamener tatt på nytt ved universiteter og høgskoler. Cirka 30 prosent møtte ikke opp til eksamenene de hadde meldt seg opp til på nytt, ifølge Kunnskapsdepartementet.

Dette koster penger, og nå vil regjeringen altså at studentene selv skal bære kostnadene ved å ta opp tidligere beståtte eksamener på nytt. 

Det skal være valgfritt om universitetene og høgskolene vil ta betaling, og hvis de gjør det, skal ikke prislappen overstige de reelle kostnadene ved å forberede, gjennomføre og sensurere gjentakseksamen.

Kunnskapsdepartementet forklarer at hensikten med eksamensavgiften er å unngå at studenter bruker tid og ressurser på å ta opp eksamener de allerede har bestått, istedenfor å konsentrere seg om videre progresjon og gjennomføring av utdanningen.

Dette går fram av et høringsnotat som ble sendt ut 9. oktober. Høringen gjelder en forskriftsendring som gjør det mulig for universiteter og høgskoler å ta betalt for disse eksamenene. 

statsbudsjettet 2025

Håper på SV, men partiet har tannhelse på topp

Kommer brått på

Innføring av eksamensavgift kommer brått på kunnskapssektoren. Universitetene og høgskolene er overrasket og har ikke rukket å vurdere om de skal innføre egenbetaling.

Det gjelder også NTNU.

— Det er for tidlig å konkludere når det gjelder egenbetaling for gjentak av bestått eksamen. Vi må ha en diskusjon internt om hvordan vi skal håndtere forslaget hvis det blir vedtatt, sier Marit Reitan.

Hun sier videre at det må gjennomføres en grundig analyse av om dette er et ønskelig og formålstjenlig tiltak, sett både fra NTNUs og studentenes perspektiv. Hun peker på at Velferdstinget har uttalt seg kritisk til forslaget, også med bakgrunn i prinsippet om at utdanning skal være gratis. 

— Vi mener i tillegg at en slik ordning vil medføre betydelige administrative kostnader, sier Reitan.

— Hvor mye vil det være aktuelt for NTNU å ta betalt?

— NTNU må i fall forslaget blir vedtatt, vurdere reduksjonen i bevilgning opp mot kostnadene knyttet til å administrere en slik ordning. Den ordningen vi i dag praktiserer for privatister, består i en egenandel på 700 kroner, noe som tilsvarer studieavgiften for ett semester, sier Reitan.

Har ikke bestemt seg

Ved Universitetet i Stavanger (UiS) ble det i studieåret 2023/24 registrert om lag 1800 oppmeldinger til ny eksamen i beståtte emner.

Utdanningsdirektør Bjarte Hoem sier at de ikke har bestemt seg for om de skal pålegge studentene en slik utgift, som ifølge vurderingen til UiS strider med gratisprinsippet i universitets- og høyskoleloven.

Han sier videre at de ikke har gjort beregninger på hvor stor en eventuell eksamensavgift vil bli. Men hvis kuttet som foreslås for UiS på 1,55 millioner kroner deles på 1800 eksamener blir det 862 kroner per eksamen. I tillegg kommer omkostninger til inndriving av disse avgiftene. 

Hoem påpeker også at gjentak av beståtte eksamener allerede er en ren utgiftspost for universitetet, ettersom man ikke får resultatbasert uttelling i finansieringssystemet på eksamener/studiepoeng som allerede er bestått.

— En uthuling av gratisprinsippet

Rektor ved UiB, Margareth Hagen, er den eneste som tydelig sier at de ikke vil ta i bruk denne nye avgiften, og hun er helt enig med de som sier at dette er en uthuling av gratisprinsippet.

— I fjor fikk vi kutt på grunnlag av utenlandsstudenter som må betale avgift, med en forventning av at vi skulle tjene inn kuttet gjennom krav, og nå dette, kutt i vårt budsjett, mot at vi krever inn betaling fra studenter. Det er et kutt som rammer skjevt. Det straffer de som har ønske og behov for å ta opp eksamen igjen, og det vil også ramme sosialt skjevt. Summen av slike «straffegebyrer» og kutt fører til en svekking av gratisprinsippet, sier Hagen.

Bekymret for kutt

OsloMet har ikke mye til overs for forslaget.

— Vi er skeptiske til forslaget om eksamensavgift, både fordi det kan bidra til å uthule gratisprinsippet og fordi vi ikke ønsker å hindre studenter som selv ønsker faglig forbedring, sier prorektor for utdanning Silje Fekjær.

Hun sier at OsloMet tror muligheten for innsparing vil være begrenset.

— Erfaringen fra innføringen av studieavgift for utenlandske studenter viser at rammekuttet fra regjeringen langt fra dekkes inn av studieavgiften, og vi er bekymret for at det samme kan bli tilfelle med dette kuttet.

Hvor mye det vil koste å ta opp allerede beståtte eksamener, vil hun ikke si noe om nå.

— Vi vil ikke forskuttere en mulig innføring av eksamensavgift før det eventuelt er vedtatt av Stortinget, sier Fekjær.

NHH: Ikke et godt tiltak

Prorektor Stig Tenold ved Norges handelshøyskole (NHH) påpeker, som regjeringen, at det ikke er samfunnsøkonomisk nyttig at en student bruker tid og ressurser på å forbedre en karakter, for eksempel fra B til A.

— På den måten kan betaling ha en positiv effekt. Jeg synes imidlertid det er problematisk at gratisprinsippet blir uthulet, og derfor mener jeg dette ikke er et godt tiltak, sier Tenold.

Han sier at de ikke har rukket å ta diskusjonen internt om NHH vil benytte seg av muligheten til å ta fra studenter som vil ta opp tidligere bestått eksamen, heller ikke hvor stor en slik avgift i så fall skal være.

— I forslaget er det en «makspris» basert på kostnaden ved å avholde eksamen. Si at det avholdes eksamen for 100 studenter. Da vil det ikke koste veldig mye å ta med én student som ønsker å forbedre karakteren. Men hva om den eneste som skal ha eksamen, er den som skal forbedre? Da vil kostnaden bli veldig, veldig høy, sier han.

Stiller seg spørrende

Verken Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Høgskulen på Vestlandet (HVL), Høgskulen i Volda, NMBU eller UiT Norges arktiske universitet har hatt tid til å vurdere innføring av studieavgift.

I likhet med flere andre stiller disse seg spørrende til tiltaket.

— Vi har registrert kuttet, og er spørrende til dette opp mot gratisprinsippet, og håper at dette blir revurdert i endelig statsbudsjett, sier rektor Odd Helge Mjellem Tonheim i Volda.

Ved HVL sier at de at de er usikre på hvilken gevinst egenbetaling kan gi dem og de trenger tid til å diskutere dette internt før de kan svare på hvordan de vil håndtere det.

— Vi mener også det ikke vil øke gjennomstrømmingen, kanskje heller føre til at flere venter med å ta eksamen. I tillegg tror vi det kan skape sosiale ulikheter mellom de som har råd til å betale og ikke og vi helt sikre på at det vil kunne skape administrative merkostnader, sier NMBU i sitt svar til Khrono.

Prorektor Kathrine Tveiterås ved UiT er overrasket, men ikke helt avvisende:

— Det er et visst rasjonale i at forsøket på å forbedre eksamenskarakterer ikke ligger til gratisprinsippet. Samtidig vil det ligge kostnader i å kommunisere og administrere en betalingsordning som vi ikke har i dag, sier hun.

Universitetet i Oslo (UiO) har ikke tatt stilling til spørsmålet om eksamensavgift ennå.

— UiO har ikke vurdert hvorvidt vi skal innføre betaling for å ta opp igjen en bestått eksamen, men vi er bekymret for de administrative merutgiftene knyttet til innkreving av relativt små midler. Vi har altså hverken tatt stilling til om det er hensiktsmessig å innføre denne avgiften ved UiO eller hvor stor en eventuell avgift skal være, sier universitetsdirektør Arne Benjaminsen.

— Kan bety at flere leverer til stryk

Høgskolen i Molde får en halv million kroner i kutt som følge av innføring av eksamensavgift fra høsten 2025.

— Konsekvensene av eventuell betaling ser vi ikke klart ennå, men det kan tenkes at flere studenter velger å levere til stryk. Det vil også ramme studenter ulikt om dette blir praksis. For noen betyr det lite med en egenbetaling, men for andre med trang økonomi får egenbetaling en større konsekvens

Norges idrettshøgskole har fått et kutt på 19.000 kroner på statsbudsjettet for 2025.

— Generelt er vi opptatt av å opprettholde gratisprinsippet i utdanningen. En eventuell fakturering av gjenopptakelse av eksamen må diskuteres i ledelsen og styret. Det betyr at vi per nå ikke vet om vi kommer til å benytte oss av muligheten, sier kommunikasjonsdirektør Karen Christensen.

Ingen av disse har bestemt seg for mye de eventuelt skal ta betalt fra studentene som tar opp allerede beståtte eksamener.

Norges musikkhøgskole har ingen planer om å innføre eksamensgift.

høsten 2023

Nær 80 prosent av studentene forsvant

— Ved Norges musikkhøgskole bruker vi i hovedsak karakteruttrykket bestått/ikke bestått. Gjentaking av eksamen med bestått karakter er derfor en lite relevant problemstilling. For emner med karakter A-F er det heller ikke stor pågang av studenter som ønsker ny vurdering for å forbedre karakter. Vi vurderer det ikke som hensiktsmessig å innføre og administrere en betalingsordning for de få tilfellene av gjentatt eksamen vi har per år, sier Camilla Sønstabø Thorkildsen, studie- og FoU-sjef.

Endringslogg: 

14.10.2024, kl. 13.40: Tallene fra Universitetet i Stavanger er oppdatert med tanke på helårsvirkning av kuttet.