Debatt ● Oda Oline Omdal

Er eksamensavgift egentlig en dårlig idé?

Det er verken samfunnsøkonomisk lønnsomt eller nyttig at studenter bruker både tid og ressurser på å forbedre en karakter. Gratisprinsippet tilsier ikke at man skal kunne ta opp alle eksamener man er misfornøyd med.

Det er kostbart for samfunnet at studenter bruker lengre tid på å fullføre utdanningen og ta opp flere eksamener, skriver forfatteren. — Ved å innføre egenandeler på disse eksamenene, reduserer man statens utgifter.
Oda Oline Omdal
Rådgiver i Civita Oda Oline Omdal
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Universiteter, høyskoler og studentbevegelsen har rast etter at regjeringen foreslo å innføre eksamensavgift for studenter som tar opp en eksamen de allerede har bestått.

Men er det egentlig så dumt?

Det er verken samfunnsøkonomisk lønnsomt eller nyttig at studenter bruker både tid og ressurser på å forbedre en karakter, eksempelvis fra en C til en B. Når det ikke er noen kostnader eller forpliktelser knyttet til å ta opp et fag, kan dette føre til at studenter bruker både ett og to semestre på å ta opp fag før masteren eller bacheloren leveres. 

I 2022 ble ca. 29 000 tidligere beståtte eksamener tatt opp på nytt ved norske universiteter og høyskoler. Ved NTNU koster en privatisteksamen 700 kroner. Dersom alle som tok opp eksamen i 2022 betalte 700 kroner, hadde man hatt en inntjening på nærmere 20,5 millioner kroner. 

Flere universiteter, deriblant UiB, mener at eksamensavgift strider mot gratisprinsippet. Men gratisprinsippet tilsier ikke at man skal kunne ta opp alle eksamener man er misfornøyd med. 

Noen institusjoner har begrenset antall forsøk per fag, eller begrenset antall fag man kan ta opp i løpet av et studieløp. Eksempelvis har studenter ved Handelshøyskolen BI maks tre forsøk på å bestå et fag. Det er rimelig at studenter betaler for å ta opp eksamener de allerede har bestått, særlig når det ikke er et reelt behov for å ta opp faget igjen. 

gratisprinsippet tilsier ikke at man skal kunne ta opp alle eksamener man er misfornøyd med. 

Oda Oline Omdal

Å la studenter kontinuerlig forbedre karakterer uten noe form for kostnad er verken kostnadseffektivt eller bra for bruken av utdanningsinstitusjonenes midler. Ved å innføre eksamensavgift motiverer man også elever til å gjøre sitt beste på første forsøk, og jobbe godt med faget frem mot eksamen. 

Når vi i tillegg ser at nærmere 30 prosent av dem som melder seg opp til disse eksamenene, ikke møter opp, er det helt tydelig at dagens system både er dyrt og dysfunksjonelt. Ved at elevene må betale en eksamensavgift når de melder seg opp til en opptaks-eksamen, kan det også virke mer forpliktende å faktisk møte opp på eksamensdagen.

Eksamensavgiften bør settes på et nivå som dekker de reelle kostnadene studiestedene har ved gjennomføringen av eksamenene, samtidig som det ikke blir en unødig byrde for dem som virkelig trenger å ta opp en eksamen, eksempelvis for å komme inn på master etter å ha tatt en bachelor. 

Norsk studentorganisasjon er blant de største motstanderne av forslaget om eksamensavgift. Samtidig er deres viktigste hjertesak at studenter skal få økt studielån og stipend. For at det regnestykket skal gå opp, er det helt nødvendig å også se nærmere på hvor man kan redusere utgiftene. Da kan man i den andre enden ha tydelige forventninger om at eksamensavgiften skal brukes til å finansiere tiltak for studenter ved institusjonene. 

Det er ingen tvil om at det er kostbart for samfunnet at studenter bruker lengre tid på å fullføre utdanningen og ta opp flere eksamener. Ved å innføre egenandeler på disse eksamenene, reduserer man statens utgifter. På sikt kan det kanskje også innebære økt studiestøtte.

konting debatt meninger civita gratisprinsipp egenbetaling eksamensavgift oda oline omdal
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS