Universitetet i Oslo har egne lokaler tilrettelagt for digitale eksamener. Foto: Henriette Dæhli

Eksamen: Litt vekst i antall klager

Sensur og eksamen. Mellom 7 og 8 prosent av besvarelsene på eksamen ved universiteter og høgskoler ender med stryk. Antall klager utgjør 1,5-2 prosent av alle avlagte eksamener. Til sammen fikk 10 universiteter og høgskoler inn 15.141 eksamensklager i 2017.

Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

De siste ti årene har strykprosenten på universiteter og høgskoler ligget mellom 7 og 8 prosent. Rundt 5 prosent av de studentene som har meldt seg opp til eksamen trekker seg.

Antall klager på eksamen 2015-18, utvalgte læresteder

Lærested 2015 2016 2017 Våren 2018
UiO417743304229
Innlandet*639727
UiT11501361862
NMBU443498515228
UiA161417901630
HVL**122714451494
HiØF119613231448744
Nord106612171342737
UiS124911101331860
USN***197517911637
Totalt1483815141

* Våren 2017 og våren 2018 ** Hisf, HSH og HiB ble HVL i 1. januar 2017 ***Tall for 2018 fram til 14.12.2018

Khrono har sjekket hvor mange klager universiteter og høgskoler mottar på eksamen.

Det ser ut til at antallet klager i forhold til avlagte eksamener er ganske likt på både universiteter og de statlige høgskolene. Tallet ligger rundt 1,5-2 prosentandel klager i forhold til antall avlagte eksamener. Generelt ser det også ut til at man ser en svak økning i antallet klager de siste årene.

303 flere klager på 10 høgskoler og universiteter

Det er 10 universiteter og høgskoler som har rapportert inn tall til Khrono.

Universitetet i Oslo, Universitetet i Agder og Universitetet i Sørøst-Norge hadde en liten nedgang i antall mottatt klager fra 2016 til 2017.

UiT Norges arktiske universitet, NMBU. Høgskulen på Vestlandet, Høgskolen i Østfold, Universitetet i Stavanger og Nord universitet hadde en vekst i antall klager fra 2016 til 2017.

Til sammen fikk de 10 institusjonene inn 15.141 ulike klager knyttet tile eksamen i 2017. Det var totalt sett en økning på 303 klager fra 2016, eller en vekst på 2 prosent.

— Økt bevissthet blant studentene

Beth Linde er studiedirektør ved Høgskolen i Østfold. Østfold fikk 252 flere klager i 2017 sammenlignet med 2015.

— På generell basis opplever vi at studentene er mer bevisste på rettighetene de har til å be om begrunnelse og å klage på sensur, sier Linde til Khrono.

Hun fortsetter:

På generell basis opplever vi at studentene er mer bevisste på rettighetene de har til å be om begrunnelse og å klage på sensur.

Beth Linde

— Dette kan være grunnen til at det har vært en liten økning i antall klager de senere årene. Det er viktig for oss å informere studentene godt om hvilke rettigheter de har slik at vi sikrer forutsigbarhet og likebehandling. Vi oppfordrer alltid studentene til å benytte muligheten til å be om begrunnelse før de sender en klage. Mange studenter er nok ikke bevisste på at klager ofte kan gå i deres disfavør, at de ender opp med en lavere karakter fremfor en høyere.

Linde forteller at de på Høgskolen i Østfold høsten 2018 har hatt spesielt fokus på å forbedre sensorveiledninger og sikre gode rutiner for at disse offentliggjøres for studentene etter sensur faller.

— Vi håper gode sensorveiledninger kan gi studentene bedre forståelse av årsakene til karakteren de har fått, og at dette på sikt kan føre til en nedgang i antall klager. Når det er sagt vil det nok alltid være studenter som vil benytte seg av muligheten til å klage på sensuren, sier Linde.

Volda: En av fire fikk bedre karakter

Ved Høgskulen i Volda forteller de at de de siste fem årene totalt har mottatt 1100 klager på eksamen.

I 621 av disse klagene beholdt studentene sin opprinnelige karakter, i 296 av tilfellene fikk studenten forbedret karakter, det vil si at hver fjerde student opplevde forbedring av sin karakter.

På den andre siden var det 66 som fikk dårligere karakter enn de hadde, mens i 107 av sakene i Volda har de ikke informasjon om utfallet.

Les også:

For sen sensur?

På den andre siden opplever studentene at slett ikke alle klarer å levere sensur på eksamen innen angitte frister.

Universiteter og høgskoler er lovpålagt å levere tilbake til deg som student sensur innen tre uker, altså innen 21 kalenderdager som Kunnskapsdepartementet tidligere har presisert.

På mange eksamener klarer universiteter og høgskoler å levere sensur i tide, men slett ikke alltid.

Tall Khrono har hentet inn fra en rekke institusjoner viser at det på alle steder skjer brudd på loven, og at noen steder er tallene så høye som at det på 20 til 30 prosent av de avholdte eksamenene blir levert forsinka sensur.

Fra tidligere har NTNU, UiT Norges arktiske universitet og NMBU innført bøter ved for sein sensur. Og de forteller alle at de oppnådde færre forsinkelser og dermed mindre frustrasjon for sine studenter.

Nå vurdere flere andre å innføre det samme, Universitetet i Sørøst-Norge har vedtatt en ordning med bøter i 2018, og både Høgskulen på Vestlandet og Universitetet i Bergen diskuterer det samme. Det gjøres også ved Universitetet i Agder.

Les også:

Men hva gjør du hvis du stryker på eksamen

Normalt har man tre forsøk på hver eksamen for å klare en ståkarakter.

Stryker du må du melde deg opp til konteeksamen, det gjelder også selv om du klager på at du strøk. Tiden mellom den opprinnelige eksamenen og konteeksamenen varierer fra studiested til studiested og fag til fag.

Strykprosent

Institusjonstype 2016 2017 2018*
Universiteter7,697,47,45
Statlige vitenskapelige høyskoler3,643,933,93
Statlige høyskoler8,598,356,69
Kunsthøyskoler1,31,981,53
Private vitenskapelige høyskoler9,8710,0610,15
Private høyskoler5,875,745,54
Snitt totalt7,917,727,4

Kilde: DBH/NSD *Stryktall hittil innrapportert i 2018

Hvis du ikke møter på eksamen står du i en annen stilling enn hvis du ikke består.

Å ikke møte kan også bety å levere inn noe som viser at du ikke har forsøkt å bestå. Det kan være at du har levert blankt, eller noe helt annen enn en eksamensbesvarelse.

Forskjellen på stryk og ikke møtt, er at «ikke-møtt» kandidatene ikke har krav på konteeksamen. I verste fall kan du måtte vente år til neste gang det er ordinær eksamen i dette faget/kurset.

Les også: Datastudenter stryker mest

Be om begrunnelse før du klager

Før du klager er det lurt å be om en begrunnelse på karakteren. Det er lurt å få vurdert besvarelsen din før du klager.

Du har rett til å be om begrunnelse innen en uke etter at du har fått karakteren, og du har rett til å klage på karakteren innen tre uker.

Dersom du ber om begrunnelse utsettes fristen for å klage til tre uker etter at du har mottatt svar.

Hvis du klager på karakteren, vil eksamensbesvarelsen din bli utsatt for en såkalt «blindsensur». Dette betyr at den nye sensoren din ikke vil få vite hvorfor du har klagd, hva slags karakter du fikk eller begrunnelsen på karakteren. Du vil få en ny karakter på besvarelsen, men denne har du ikke mulighet til å klage på.

Muntlige eksamener og praksis kan man ikke klage på. Her er det den karakteren man får på stedet som gjelder. Det er rett og slett fordi eksamensbesvarelsen ikke kan overprøves, siden det kun var faglærer og sensor tilstede i rommet sammen med studenten.

Dersom du er misfornøyd med karakteren på en muntlig eksamen, må du ta den på nytt.

Det å stryke kan få flere konsekvenser. Du blir så forsinket i studiene at du får utfordringer med lånekassa eller med å få forlenget kontrakt på studentboligen. Les mer om dine rettigheter her:

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS