Hjelp, hva nå? Jeg har strøket på eksamen

I snitt kommer litt under åtte prosent av eksamensoppgavene studenter levere til å få karakteren stryk.

Videre kommer omtrent fem prosent til å trekke seg fra eksamen.

— Skulle dette skje med deg, er det viktig at du er klar over rettighetene dine, sier Anita Tøien Johansen, studentombud på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Flere er fortvilet

Som studentombud på HiOA gir Johansen råd og bistand om studenters rettigheter, og hun har snakket med flere studenter som har strøket på eksamen.

Se også: Studentombudets blogg med tips og rettigheter

— Å stryke er som regel veldig fortvilet, det er vanskelig å være i den situasjonen, sier Johansen, og legger til:

— Som student er man hele tiden i situasjoner hvor man blir prøvd på hva man kan, og da er det jo vanskelig å få vite at man ikke fikk det til.

Normalt har man tre forsøk på hver eksamen for å klare en ståkarakter.

Stryker du må du melde deg opp til konteeksamen, det gjelder også selv om du klager på at du strøk. Tiden mellom den opprinnelige eksamenen og konteeksamenen varierer fra studiested til studiested og fag til fag.

— Det er også en viktig forskjell på «ikke bestått» og «ikke møtt», sier Johansen videre.

Hvis du ikke møter på eksamen står du i en annen stilling enn hvis du ikke består, men å ikke møte kan også bety å levere inn noe som viser at du ikke har forsøkt å bestå. Det kan være at du har levert blankt, eller noe helt annen enn en eksamensbesvarelse.

— Hvis du leverer en vaffeloppskrift vil du antageligvis få ikke møtt, og da har du ikke krav på å få ta opp faget igjen på konteeksamen, sier Johansen.

At du ikke har krav på konteeksamen betyr ikke nødvendigvis at du ikke får lov til å konte. Allikevel, om det ikke skulle være mulig å tilrettelegge for en konteeksamen, risikerer du å måtte ta opp faget med det neste års kull av studenter.

Les også: Datastudenter stryker mest

— Sjekk ut praksisen ved ditt studiested

Hvert enkelt utdanningsinstitutt bestemmer sin egen praksis rundt konteeksamen, men som regel kommer den ved begynnelsen av neste semester.

— Det er derfor viktig at man setter seg inn i de bestemmelsene som gjelder ved det stedet du studerer, sier Johansen, og legger til:

— Det er lurt å være klar over de rettighetene og pliktene man har, gjerne før noe går galt.

Er du usikker på hva slags rettigheter du har, anbefaler Johansen å kontakte en studierådgiver eller eksamenskontoret på fakultetet du går på, eller sjekke ut skolens nettsider.

— Som regel finner man mye informasjon på nett. Skulle du fremdeles være usikker kan du kontakte Studentombudet, sier hun.

Be om begrunnelse før du klager

Johansen understreker at de rettighetene som er like for alle, er retten til å be om begrunnelse, og retten til å klage på karakteren.

— Hvis du ønsker å klage på en eksamen bør du gjøre en vurdering av besvarelsen din først, sier hun.

Dette betyr først og fremst å be om en begrunnelse på karakteren.

Du har rett til å be om begrunnelse innen en uke etter at du har fått karakteren, og du har rett til å klage på karakteren innen tre uker.

Dersom du ber om begrunnelse utsettes fristen for å klage til tre uker etter at du har mottatt svar.

— I begrunnelsen vil du få et inntrykk av hvorfor du har fått den karakteren du har fått, og for noen blir det kanskje åpenbart hvorfor de har strøket, sier Johansen.

Kan ikke få dårligere enn stryk

— Hvis du føler du fortjente å få bedre enn stryk, kan du klage, påpeker hun.

— Det er alltid den siste karakteren som blir stående hvis du klager, og dersom du har strøket kan du jo ikke gå ned.

Hvis du klager på karakteren, vil eksamensbesvarelsen din bli utsatt for en såkalt «blindsensur». Dette betyr at den nye sensoren din ikke vil få vite hvorfor du har klagd, hva slags karakter du fikk eller begrunnelsen på karakteren. Du vil få en ny karakter på besvarelsen, men denne har du ikke mulighet til å klage på.

Johansen understreker at det er noen type eksamener man ikke kan klage på.

— Muntlige eksamener og praksis kan man ikke klage på. Her er det den karakteren man får på stedet som gjelder, sier hun, og legger til:

— Det er rett og slett fordi eksamensbesvarelsen ikke kan overprøves, siden det kun var faglærer og sensor tilstede i rommet sammen med studenten, sier hun.

Dersom du er misfornøyd med karakteren på en muntlig eksamen, må du ta den på nytt.

Les også: Menn stryker mest

Kan miste støtte fra Lånekassen

Hvis du stryker på eksamen kan det allikevel ha flere konsekvenser enn bare at du må konte. Studielånet ditt kan også bli påvirket.

Lars Erik Skarholm, førstekonsulent i Lånekassen, sier det er to konsekvenser studentene som har strøket bør være oppmerksomme på.

— For det første kan du bli regnet som forsinket, sier Skarholm, og legger til:

— Lånekassen forventer i utgangspunktet at studenter består 60 studiepoeng eller tilsvarende per år når de mottar støtte til høyere og annen utdanning på heltid. Består de mindre enn dette, blir de forsinket.

Er du altså forsinket med 60 studiepoeng eller mer, vil du ikke lenger få lån eller stipend før du har tatt igjen forsinkelsen. Dette gjelder både for heltids - og deltidsstudenter.

— Et eksempel kan være en student som får avslag for høstsemesteret fordi han var forsinket med 70 studiepoeng. Han kan først få ny støtte til vårsemesteret hvis han består minst 10 studiepoeng uten støtte fra oss i løpet av høsten. Da må man sende inn en ny søknad for å få støtte igjen, sier Skarholm.

Må bestå for å få stipend

Ifølge Skarholm er den andre konsekvensen at du må være klar over at stryk på eksamen også fører til at lånet ditt ikke blir omgjort til stipend.

Du kan få opptil 103.950 kr i basisstøtte fra Lånekassen per studieår (tall 2016), og 40 prosent, altså 41.580 kr, av lånet kan bli omgjort til stipend.

Men omgjøringen forutsetter at du står på eksamen.

— For å få maksimal omgjøring av lån til stipend er det er forutsetning at du består like mange studiepoeng som du har fått støtte til. Består du mindre enn det, får du også mindre lån omgjort, sier Skarholm.

Les også: Høgskolen bryter loven når du får for sent svar på eksamen

Mulig å hente seg inn

Det er allikevel muligheter for å få omgjort lånet senere.

— Klarer du å innhente forsinkelsen i løpet av fire år, vil lånet bli omgjort på vanlig vis.

Står du på den første konteeksamen, vil også omgjøringen fra lån til stipend bli behandlet på vanlig måte i de fleste tilfeller.

— En konteeksamen teller på samme måte for oss som en vanlig eksamen. Unntaket vil i så fall være hvis det går veldig lang tid før konteeksamen blir bestått, understreker Skarholm.

Han sier litt av grunnen til dette er at lånet ikke umiddelbart blir omgjort til stipend. Omgjøringen skjer ikke før skattelikningen for året studenten fikk støtte er klar.

— Hvis du får støtte til fulltidsutdanning i hele 2016 og består alt, vil omgjøringen for 2016 først skje høsten 2017. Det er fordi vi kontrollerer om studentene har hatt inntekt og formue over grensene før vi kan gjøre om lånet.

Studentbolig

Bor du i en studentbolig, er det også en par konsekvenser du bør være obs på dersom du stryker på eksamen.

Trond Bakke, direktør for Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) Bolig, sier store forsinkelser i studieprogresjonen kan gjøre at du mister retten til boligen din.

— SiOs studentboliger er først og fremst til for studenter. SiO krever at det er studenter som bor i boligene. Et av kravene vi stiller er 50 prosent studieprogresjon, sier Bakke.

SiO tildeler omtrent 10 000 studenter bolig, fordelt over rundt 8 500 boligenheter.

Studenter kan bo hos SiO så lenge man er student, begrenset oppad til 5 år, med noen unntak.

Botid utover 5 år kan gis til studenter som har gyldig grunn, for eksempel lange profesjonsstudier. Leietid kan også bli forlenget inntil to år med gyldige grunner som fødsel og sykdom, verneplikt eller studenttillitsverv.

Har du gode grunner til å ha strøket på eksamen, kan du altså søke om forlengelse av leiekontrakten om du må ta en konteår, og leiekontrakten ellers ville gått ut.

— Det kan skje mye underveis i studieløpet som gjør at man ikke klarer eksamen, og da er det viktig å dokumentere dette overfor SiO, sier Bakke.

Les også: HiOA brøt egen svarfrist for å klage på karakter med 6 mnd.

Mistenker du at det har skjedd en feil?

Det er ikke alltid slik at en strykkarakter er studentens egen feil. I noen tilfeller kan for eksempel deler av eksamensbesvarelsen være mistet på vei til sensor, eller brannalarmen gå under selve eksamenen, uten at studentene får kompensasjon for den tapte tiden.

Hvis du oppleve at dette skjer med deg, kan du klage på «formelle feil».

— Hvis du klager på formelle feil, klager du på selve gjennomføringen av eksamenen, og dette er noe annet enn å klage på karakteren, sier Johansen.

Hun understreker at du kan klage på formelle feil både ved skriftlig og muntlig eksamen.

— Ta vare på kopiarkene

— Resultatet av å klage på en formell feil, vil ikke nødvendigvis bli at du går opp i karakter, sier hun, og legger til:

— Hvis feilen du klager på ligger i gjennomføringen av selve eksamenen, kan resultatet bli at man må ta eksamen på nytt. Men hvis den formelle feilen ligger i sensuren, vil du kunne få en helt ny sensur.

Johansen sier at formelle feil i sensuren kan være at sensor for eksempel har forvekslet to eksamener, eller mangler en side, men dette er ikke alltid like lett å oppdage eller bevise.

— Hvis du skriver eksamen på gjennomslagsark bør du ta vare på den delen du selv får med hjem. Da kan det være lettere å undersøke om det har oppstått en formell feil i etterkant, avslutter hun.

Stryker med vilje

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) innførte i 2012 nye regler for hvem som kan ta fornyet eller konteeksamen. Tidligere var det åpent for alle å konte, men nå er det bare de som stryker eller har godkjent fravær på eksamen som kan ta fornyet eksamen.

Det er flere institusjoners om har like regler som HiOA, men reglene varierer.

Begrunnelsen for endringen på HiOA var at høgskolen hevdet at svært mange av de som meldte seg opp til konteeksamen ikke møtte, og at utgiftene til denne type eksamen var uforholdsmessige høye.

Det er varierende praksis på høgskoler og universitet på hvem som kan ta fornyet eksamen. Noen steder kan alle melde seg opp, andre steder har samme praksis som HiOA og på noen institusjoner er det bare de som har gyldig fravær på eksamen som kan konte.

Les mer om: Sykepleierstudent Pettersens erfaringer med å stryke med vilje.