Stor grad av hjemmedømming

I 2003 endret man bruk av karakterskala i høyere utdanning i Norge. Man gikk fra tall og desimaler til hele karakterer i form av bokstaver.

For å sørge for en lik forståelse og bruk av de nye karakterene på tvers av fagområder og institusjoner har Universitets- og høgskolerådet (UHR) jobbet med årlige rapporter på karakterbruk.

Årets utgave, som skal diskuteres på en karaktersamling senere i oktober, går gjennom karakterbruken spesielt på humanistiske fag i 2016. Konklusjonen er at institusjonene i stor grad er for snille, og man kaller det tidvis «hjemmedømming».

Anbefalingene er sensorveiledninger på alle eksamener, mer bruk av eksterne sensorer og mer samarbeid mellom sensorer.

Se også: Rapporten om karakterbruk 2016

Avvik mellom kommisjon og eksamenskarakter

Karakterkommisjonen til Universitetes- og høgskolerådet (UHR) for 2016 har fordypet seg i eksamener og sensur på fagene, engelsk, historie og nordisk. De ulike kommisjonene har litt ulike funn på de ulike fagene, men gjennomgående så er kommisjonens karakterer strengere enn det den originale sensuren var.

På faget engelsk heter det i rapporten at totalt sett var kommisjonsmedlemmene strengere enn sensuren ved ordinær eksamen, men det er store variasjoner mellom lærestedene. Forskjellen mellom de to kommisjonsmedlemmene er relativt liten.

I tillegg er det avvik mellom kommisjonens sensorer og ordinær sensur på 17 av 35 besvarelser. Universitetet i Oslo og UiT Norges arktiske universitet er langt snillere med karakterer enn de andre.

På nordisk var det avvik på 10 av 25 besvarelser. Ved Universitetet i Stavanger (UiS) er det avvik på alle besvarelser. Kommisjonen peker på at Universitetet i Stavanger kan være snillere med karakterer enn de andre på dette faget.

Store avvik innen historiefaget

Det tredje faget man har gått gjennom eksamensbesvarelser på, er historie. Her er det avvik på 38 av 77 besvarelser mellom kommisjonen og original karakter. Kommisjonen konkluderer med at den har funnet signifikante avvik mellom eksamenskarakter og kontrollsensur ved flere av institusjonene.

Tor Egil Førland er leder av UHR sitt nasjonale fagråd for historie. I rapporten konkluderer han med at undersøkelsen må sies å vise et stort element av tilfeldighet i karaktergivningen og at verken sensorveiledning eller to sensorer kan fjerne mer enn en liten del av denne tilfeldigheten.

— Hva mener du må til for å få bukt med disse tilfeldighetene?

— I et tolkningsfag som historie er det rom for ulike vurderinger av oppgavene, sier Førland til Khrono og fortsetter:

— Forskjeller som bygger på ulikt faglig skjønn, blir vi aldri helt kvitt. Men det er viktig å motvirke at det utvikler seg individuelle eller lokale forståelser av karakterskalaen som skiller seg fra bruken av skalaen eller i faget eller i landet. Derfor er det viktig å etablere fellesskap om sensurering, og å ha eksternt tilsyn med karaktergivingen.

— Ingen er tjent med et B-stempel

— Slik jeg leser dine innspill i rapporten ser det ut til at du mener kommisjonen på historie underkommuniserer utfordringene?

— Kommisjonen har vært mest opptatt av hovedtendensen: at opprinnelig sensur gir bedre karakter enn kontrollsensorene ville gitt. Jeg mener det er like uheldig om det gis for dårlig karakter, selv om det skjer sjeldnere.

— Hvor viktig er det at karakterene blir samordnet?

— Siden vi har en nasjonal karakterskala, må vi jobbe for at forståelsen av den er lik overalt i landet. Hvis det er lettere å få god karakter i Stavanger eller Volda enn i Bergen eller Trondheim, blir de gode karakterene fra Universitetet i Stavanger og Høgskulen i Volda mindre verd. Verken lærestedet eller studentene er tjent med at karakterene får et B-stempel, svarer Førland.

— Ingen store overraskelser

Per Manne, førsteamanuensis ved Norges handelshøyskole (NHH) leder analysegruppen til UHR som står bak karakterrapportene. 

— Det er ingen store overraskelser i denne rapporten, sier Manne, når vi spør om om hva som har overrasket ham mest og minst i arbeidet med årets karakterrapport.

— Det at man finner en del «hjemmedømming» er det et internasjonalt fenomen, eller noe det er mer av i Norge tror du?

— Internasjonalt ser man ikke så mye samordning av karakterer og sensur som vi tilstreber i Norge. Institusjonene er mer autonome, og når man ser en karakter, må man også se på hvilken institusjon karakteren er oppnådd, sier Manne, og legger til at at det også i større grad var slik i Norge tidligere.

Manne forteller at departementet ved innføring av nytt karaktersystem poengterte at man ønsket samordning på tvers av institusjoner og fag, og at Universitets- og høgskolerådet (UHR) fikk oppdraget med å jobbe fram dette. Rapporten og karaktersamlingen UHR arrangerer senere i måneden er en del av dette arbeidet.

Og han mener det er bra at det gjøres en slik nasjonal jobb.

— Vi har mange studenter fra litt ulike fag og institusjoner som kjemper om de samme jobbene. Da er det bra at de vurderes på noenlunde likt grunnlag, mener han.

Nye analyseverktøy

Manne trekker også fram at man nå etterhvert får stadig nye verktøy når man skal vurdere karaktergiving på tvers. Han viser til at dataene i Database for høyere utdanning (DBH) er stadig bedre og han ønsker en samordning opp mot dataene Ceres (tidligere Felles studentsystem) forvalter.

— Etter min mening var rapporten fra fra Senter for økonomisk forskning (SØF), bestilt av departementet og overlevert i september 2013, svært interessant. Her hadde man fulgt studenter fra videregående gjennom ulike høyere institusjonstyper og så sett på karakterutviklingen. Jeg ser for meg at vi det vil bli enklere i framtiden å gjøre denne type undersøkelser, og da vil det lette arbeidet med kontroll av samordningsnivået på tvers av fag og institusjoner betydelig, sier Manne.

Se også: Her er rapporten fra 2013 om karakterbruk

Departementet bestilte rapport i 2013

«Hensikten med prosjektet er å kartlegge karakterpraksis i universitets- og høyskolesektoren og å undersøke om karakteropplysninger kan brukes til å gi troverdige anslag på institusjonens bidrag til studentenes læring», skrev Kunnskapsdepartementet da SØF-rapporten kom i september 2013.

Ifølge forskerne varierer karaktersettingspraksisen så mye mellom institusjoner og fagfelt at karakter i seg selv gir begrenset informasjon om studentenes ferdigheter når disse skal sammenlignes på tvers av institusjoner. Institusjonene med de høyeste inntakskarakterene har også den strengeste karakterpraksisen.

Departementet skrev at det ser ut til å være aller vanskeligst å få gode karakterer ved NTNU, men også Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og NHH setter strengere karakterer enn gjennomsnittet.

Forskjell på A og F på humanistiske fag

I årets UHR-rapport går det fram at det er betydelige forskjeller mellom institusjonene, særlig når det gjelder prosentandelen A og F på humanistiske fag. Av universitetene er det Universitetet i Oslo (UiO) og Universitetet i Stavanger (UiS) som har høyest andel A+B og høyest beregnet gjennomsnitt. Av høgskolene er det Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og Høgskolen i Østfold (HiØ) som ligger høyest.

I rapporten skriver analysegruppen at dersom man sammenligner karakterfordelingene i humanistiske fag ved universitetene og høgskolene i 2016, er andelen A litt høyere ved universitetene enn ved høgskolene, mens beregnet gjennomsnitt og andel A+B er høyest ved høgskolene.

Og videre heter det:

«Opptaksdata i DBH indikerer at karakterforskjellene har liten sammenheng med forskjeller i opptaksgrunnlaget for studentene. I 2016 var således gjennomsnittlig opptakspoeng 1,5 høyere ved universitetene enn de høgskolene som er med i oversikten ovenfor. Dette samsvarer med funn i SØF-rapport 03/13 om Karakterbruk og kvalitet i høyere utdanning. Forskjellene mellom institusjonene indikerer at det kan være forskjeller i karaktersettingspraksis, og analysegruppen anbefaler at fakultetsmøtet for humanistiske fag og de nasjonale fagrådene følger opp denne problemstillingen.»

Humanistiske fag opp mot andre fag

I rapporten har man også sammenlignet fordelingen av karakterer A-F, samt A+B mellom humanistiske fag og andre faggrupper, og man slår fast at det er en forskjell mellom humanistiske fag og andre fag når det gjelder prosentandelen A. Denne forskjellen er den samme i 2010 og 2016.

Men i rapporten trekker man fram at når det gjelder andelen A+B, har humanistiske fag 1,6 prosentpoeng høyere andel i 2010, mens det er 0,5 prosentpoeng lavere andel i 2016.

Videre heter det:

«Beregnet gjennomsnitt er 0,08 karakter høyere i humanistiske fag i 2010, mens det er likt i 2016. I humanistiske fag er det nedgang i beregnet gjennomsnitt og i andel A+B fra 2010 til 2016, mens det er motsatt tendens i andre fag sett under ett. Humanistiske fag er blant de fagområdene med høyest andel A, men beregnet gjennomsnitt og andel A+B er likt og under gjennomsnittet for alle fagområder.» 

Viktige tiltak

Blant viktige tiltak for bedre samordning av karakterer trekker leder av analysegruppen professor Manne fram flere:

— Bedre analyser med nye verktøy, økt bruk av eksterne sensorer, bruk av sensorveiledninger og en diskusjon av utforming av disse på tvers av fag og institusjoner, samt økt bruk av eksterne sensorer.

I tillegg trekker Manne fram karakterbeskrivelsene som man bruker på masteroppgaver, der man ganske inngående beskriver hva en kandidat skal ha levert for å kunne oppnå eksempelvis en B på en masteroppgave, og han mener at her også kan man få et enda bedre samarbeid på tvers av fag.

Departementet har sendt på høring flere forslag til endringer i unviersitets- og høgskoleloven, blant annet med krav om at det skal utarbeides sensorveiledninger i alle fag.

I rapporten vektlegger analysegruppen betydningen av sensorsamarbeid og bruk av ekstern sensor. Analysegruppen slutter seg også til merknadene fra leder i nasjonalt fagråd for historie om at det er viktig at sensorene blir del av et sensorfellesskap.

Les også: Vil lovfeste tiltak mot store karakterendringer

I departementets lovforslag ligger det også et forslag om at det skal foretas en tredje runde med sensur, hvis spriket mellom første og andre sensur er to karakterer eller mer.

Manne på sin side forteller at han personlig ikke er en tilhenger av blind klagesensur, men når man først har det, mener han at forslaget fra departementet om en tredje runde er interessant.