rettleiing

Ein av tre veit ikkje korleis dei skal rettleia

Berre om lag halvparten av dei som skal rettleia ein stipendiat som skriv artikkelbasert avhandling, har sjølv levert avhandling på denne måten. Rettleiarane er usikre, viser ein ny studie.

NTNU heidrar nye doctores. Dei aller fleste som no leverer doktoravhandling leverer den med tre vitskapelege artiklar og det som vert kalla kappe. Men dei som rettleiar, og som tok doktorgrad for ein god del år sidan, jobba på ein annan måte då dei var i startgropa til si vitskapelege karriere.
Hilde Kristin Strand
Tekst:
Publisert

Ein av tre rettleiarar seier at dei er litt usikre på korleis dei skal rettleia når stipendiaten skal levera artikkelbasert avhandling. Like mange seier at dei er usikre på korleis ein skal rettleia i å skriva kappe.

FAKTA

Avlagte doktorgrader

  • Det ble avlagt 1567 doktorgrader i 2022 (39 færre enn i 2021), kvinneandelen var 51,7 prosent.
  • Den samlede nedgangen i antall avlagte doktorgrader i 2022 skyldes i hovedsak en markert nedgang innenfor matematikk og naturvitenskap, fra 319 i 2021 til 258 i 2022.
  • For fire av fagområdene ser vi en svak økning i avlagte doktorgrader i 2022.
  • For fagområdet teknologi har det vært en jevn vekst, og dette er nå det tredje største fagområdet med 18 prosent av de avlagte doktorgradene.
  • For 10 år siden var matematikk og naturvitenskap nesten dobbelt så stort i antall doktorgrader som teknologi, mens det i 2022 ble avlagt flere doktorgrader innenfor teknologi enn i matematikk og naturvitenskap.
  • Nedgangen i avlagte doktorgrader i matematikk og naturvitenskap må ses i sammenheng med nedgangen doktorgrader avlagt av utenlandske statsborgere.

Kilde: Tilstandsrapporten 2022, HK-dir, Kunnskapsdepartementet

Dette viser ein forskingsstudie Rune J. Krumsvik, professor ved Institutt for pedagogikk ved Universitet i Bergen, har gjennomført saman med kollegaer blant nesten 300 rettleiarar frå heile Noreg. 

Sidan 2018 har Krumsvik leia Vestlandets forskerskole for pedagogikk- og utdanningsforskning (WNGER II). Målet med WNGER II er å styrka forskarutdanninga på tvers av seks universitet og høgskular på Vestlandet: Universitetet i Bergen, Universitetet i Stavanger, Høgskulen på Vestlandet, NLA Høgskolen, VID Vitskapelege høgskule, Høgskulen i Volda. I tillegg har Universitetet i Agder kome til.

— Om lag halvparten av dei som er rettleiarar skreiv sjølv monografi då dei leverte si avhandling. Dette illustrerer at me må sjå på om dette heng saman med deira rettleiarkompetanse eller ikkje, seier Krumsvik om dei ferske funna.

— Bør ha kompetanse

Khrono skreiv før helga om førsteamanuensis Sofie Høgestøl som fortalde at ho kjende seg svært åleine som stipendiat. Ho måtte byta rettleiar undervegs i stipendiatperioden.

— Eg tok nærast doktorgrad som privatist, sa Høgestøl.

Khrono publiserte òg eit debattinnlegg, som mellom anna Høgestøl signerte, der innleggsforfattarane skreiv at «for å sikre at konflikter håndteres på lavest mulig nivå, må stipendiatene ha flere de kan henvende seg til, både innad i solide veilederteam, ved institusjonen som helhet, og i tillegg i form av en nøytral instans, som for eksempel et stipendiatombud. Det må også være mulig å bytte veileder (e) uten å bli utsatt for gjengjeldelser».

Krumsvik seier at det er viktig å få fram slike historier, men han understrekar at det heldigvis ikkje er alle stipendiatar som sit att med ei slik oppleving som Høgestøl. Likevel er han oppteken av at noko må gjerast med opplæringa av dei som skal rettleia.

— Ein kan vera ein glitrande fagleg ekspert utan å kunne alt om korleis ein skriv til dømes ei kappe til avhandling. Men det å vera rettleiar er eit såpass stort ansvar at ein bør ha ein god pedagogisk rettleiarkompetanse, seier professoren.

I WNGER II er 116 doktorgradsstipendiatar og 64 rettleiarar frå 7 institusjonar melde inn. Her får både rettleiarar og stipendiatar tilbod om mange ulike kurs.

Rune Johan Krumsvik er fagleg leiar for forskarskulen WNGER II og oppteken av rettleiing. — Det er stor spennvidde, seier han om oppfølginga som vert gitt.

Nokre har null timar

Alle funna frå den ferske studien skal presenterast på ein konferanse i sommar og publiserast til hausten. Men eitt av funna er at halvparten av rettleiarane ønskjer seg meir pedagogisk rettleiarkompetanse.

— Ut frå våre funn meiner eg at ein må gjera fleire ting på ein gong, og ein må differensiera. Det kan vera greitt med korte kurs, men ein treng òg meir omfattande kursopplegg. Ein bør òg sjå på kven som rettleiar. Dei fleste har ein birettleiar. Dersom hovudrettleiar sjølv har levert avhandling som monografi, bør kanskje medrettleiaren sjølv ha skrive artikkelbasert, seier Krumsvik.

Studien viser òg at det er stor variasjon i kor mykje tid som er sett av til rettleiing. To av ti har berre mellom null og tjue arbeidstimar sett av til rettleiing per stipendiat per semester. Fire av ti har mellom 20 og 40 timar, og like mange har mellom 40 og 80 timar. Samstundes meiner sju av ti at rettleiing er ein av dei viktigaste faktorane for om ein stipendiat lukkast eller ikkje.

Krumsvik meiner at det er fleire ting som må gjerast:

— Ein må gjera ein jobb hos leiinga for at dei skal få betre rammer og fleire til å ta rettleiingskurs. Eit slikt kurs må ikkje berre verta ei plikt i ein elles hektisk kvardag. Ein må òg få på plass ei tydelegare institusjonell operasjonalisering av ansvaret for rettleiing. I tillegg må særleg yngre rettleiarar få tilbod om opplæring. Det er nokre av desse som står med null timar til rettleiing, seier han.

Ikkje teori åleine

I studien rapporterer rettleiarane at stipendiatane òg er usikre på korleis dei skal skriva kappe. Krumsvik seier at å sjå på dei kappene som er levert av andre sjølvsagt er nyttig. Men han meiner òg at ein må ha nokre retningslinjer, og dessutan sjå på heile opplæringsdelen av doktorgradsprogrammet.

Opplæringsdelen skal vera minst 30 studiepoeng.

— Eg meiner ein må redesigna denne noko for å ta høgde for at dei fleste i dag skriv artikkelbaserte avhandlingar. Det bør dermed verta ei tydelegare kopling mellom kursporteføljen i opplæringsdelen, avhandlinga si metodiske innretning og avhandlingssjanger, seier Krumsvik.

pedagogikk nyheter doktorgrad stipendiat rune krumsvik veiledning universitetspedagogikk
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS