Oxford
Toppuniversitet forbyr ansatte å ha kjærlighetsforhold til studentene sine
De siste årene har en rekke sentrale universiteter blant annet i USA innført forbud mot intime forhold mellom ansatte og studenter. Nå strammer også University of Oxford inn reglene.
Skal en professor kunne ha et seksuelt eller romantisk forhold til en av sine egne studenter? Er det noe universitetet skal blande seg inn i?
Universiteter i flere land har de siste årene strammet inn på egen poltikk. Flere har innført et eksplisitt forhold mellom ansatte og studenter.
Blant de siste er University of Oxford.
Tidligere har universitetet frarådet ansatte å ha intime forhold til studenter de på et eller annet vis har ansvar for. Fra og med midten av april er reglene strammet inn: Slike forhold er nå forbudt.
I tillegg frarådes ansatte «på det sterkeste ethvert annet nært personlig forhold mellom medarbeidere og studenter de har ansvar for, som overskrider grensene for profesjonell atferd». Det skal også informeres om alle slike forhold.
Eksisterende forhold skal løses ved at den ansatte det gjelder ikke lenger skal ha ansvar for studenten.
Noen strammer inn enda mer
Tidsskriftet Nature peker på flere britiske som har innført lignende regler de siste ti årene, deriblant University College London (UCL), som i 2020 ble det tredje britiske universitet som innførte forbud mot «nære personlige og intime forhold mellom ansatte og studenter, der den ansatte har direkte ansvar for, eller involvering i, students akademiske studier og/eller personlige velferd».
Forbudet skulle ifølge The Guardian beskytte mot potensielt maktmisbruk og interessekonflikter. De ansatte forpliktes også til å informere om nære eller intime forhold til enhver annen student, innen en måned.
Det strammes inn i flere land. UCL opplyste i 2020 at dere forbud var inspirert av lignende forbud ved amerikanske universiteter som Princeton, Harvard og Yale.
I USA er det flere steder forbudt for ansatte å ha intime forhold ikke bare med studenter de selv har ansvar for, men også med andre studenter ved universitetet.
Harvard University la ned totalforbud mot forhold mellom studenter og professorer i 2015. Det skal ifølge BBC ha kommet etter vurderinger av hvordan «maktdynamikk kan bidra til seksuell trakassering».
De fulgte etter andre universiteter, deriblant Yale, som innførte et lignende forbud i 2010, også der etter at de tidligere hadde forbud mot forhold mellom veileder og student. Også Stanford University, Columbia University og Duke University har ulike former for forbud.
Press fra egne studenter
Ved University of Oxford kommer innstrammingen etter at UK Office for Students (OfS), som regulerer høyere utdanning i Storbritannia, tidligere i år serverte universitetene to forslag, som de ba om innspill på. Det første var å innføre krav om at ansatte skal informere universitetet om eventuelle forhold til studenter, og dette skulle så føres inn i et register. Det andre var nettopp forbud mellom ansatte og studenter de er ansvarlig for.
Ifølge BBC skal OfS har forettrukket et slikt register, foran forbud.
I 2020 avdekte The Guardian at 97 av 122 britiske universiteter har regler for forhold mellom ansatte og studenter, men bare 12 av dem har en sentral oversikt over hvem og hvor mange det er snakk om.
Oxford avviser at de nye reglene er et svar på forslagene fra OfS.
Universitetet har også møtt krav om det samme fra egne studentrekker. I 2020 lanserte en studentorganisasjon ved Oxford kampanjen It Happens Here, der de ba om forbud mot intime forhold mellom akademisk ansatte og studenter. Overfor studentavisa ved universitetet argumenterte de for at det ville «beskytte både ansatte og studenter, for å sikre at maktdynamikken mellom dem ikke kan misbrukes — da det i slike saker kan være vanskelig å skille mellom samtykke og tvang».
I de nye reglene fra Oxford heter det at «positive faglige relasjoner mellom ansatte og studenter er sentralt for studentenes pedagogiske utvikling og velferd», men at «intime eller nære personlige relasjoner mellom studenter og ansatte som har ansvar for dem» kan «forårsake betydelige problemer» på grunn av blant annet interessekonflikter og ubalanse i makt og autoritet.
«Å være ansatt ved universitetet kommer med seg visse plikter og ansvar. Dersom en medarbeider opptrer uprofesjonelt mot en student, kan det ha negative konsekvenser for studentenes velferd, og kan medføre risiko både for den ansatte selv og universitetet forøvrig», heter det.
Nasjonale regler i Australia
Nature viser til at det i Australia ble innført nasjonale regler i 2018 som slår fast at det er «aldri passende» med forhold mellom veileder og student.
Tidsskriftet viser også til Canada, der flere universiteter har forbud mot nære relasjoner mellom veileder og student.
Strammet inn fra åttitallet
Yale ble det første amerikanske universitetet som innførte et generelt forbud mot forhold mellom ansatte og laveregradsstudenter, men debatten er ikke ny i USA.
I essaysamlingen Retten til sex, som kom på norsk i 2021, beskriver Amia Srinivasan, filosofiprofessor ved University of Oxford, hvordan universiteter i USA begynte «å advare mot, og noen ganger forby, sex mellom professorer og studenter», tidlig på 1980-tallet.
Hun slår fast at slike forbud er mer sjeldne utenfor USA.
Ifølge Srinivasan var innføringen av slike retningslinjer ved amerikanske universiteter en «utvekst av feministkampen mot seksuell trakassering i 1970- og 1980-årene». Hun viser til at mange universiteter innførte nye regler etter en dom i amerikansk høyesterett i 1986, der det ble slått fast at samtykke ikke nødvendigvis er et hinder for seksuell trakassering.
Det ble «mulig å hevde at professorer bedrev seksuell trakassering av studentene de hadde samtykkende sex med», skriver hun og fortsetter: «Studenters samtykke til slike forbindelser kan, tross alt, være uttrykk for frykt, ikke for oppriktig lyst. Universitetene bekymret seg for sitt potensielle ansvar og begynte i 1980 å utvide sine retningslinjer for seksuell trakassering til å gjelde samtykkende forhold mellom professorer og studenter».
Mens anslagsvis 17 prosent av universitetene i USA hadde retningslinjer for samtykkende forhold i 1989, hadde det ifølge Srinivasan steget til 57 prosent i 2004 og 84 prosent i 2014.
Og, slår hun fast: Retningslinjene blir også stadig strengere.
Ifølge Srinivasan begrunner alltid universitetene forbudet ved å «vise til forskjellen i makt mellom lærer og student – en forskjell, sier de, som trekker betydningen av studentens samtykke i tvil».
Ble stemplet som svik
Oxford-filosofen beskriver utvidelsen av retningslinjene for seksuell trakassering til å omfatte samtykkende forhold mellom ansatte og studenter, som «en del av den store arven fra kvinnenes frigjøringsbevegelse».
Hun skriver samtidig at innstrammingene i starten, av enkelte feminister, ble stemplet som «et grunnleggende svik mot prinsippene deres».
«Å avvise at kvinnelige studenter
kunne samtykke til sex med professorene sine, innvendte
de, snudde voldtektsforbryterens logikk der 'nei betyr
ja', til den moraliserende logikken der 'ja betyr nei'. Var
ikke kvinnelige studenter voksne? Hadde de ikke rett til
å ha sex med hvem de ville? Var ikke slike retningslinjer
skreddersydd for det gjenoppblussende religiøse høyre,
som alltid var ivrige etter å kontrollere kvinners sexliv?», skriver Srinivasan.
Dette har endret seg, skriver hun:
«De siste tjue årene har disse innvendingene vært mindre framtredende, og omfattende forbud mot forhold mellom lærer og student har møtt lite motstand fra feminister. Dette harmonerer med en dypere feministisk bekymring for etikken knyttet til seksuelle forbindelser der maktforskjellen er stor. Når den relativt maktesløse samtykker til sex med den mektige, er det da et samtykke som har noen verdi?»
Det er publisert en kortere versjon av essayet i New York Times.
— Det er ikke rakettforskning
I forbindelse med den ferske Oxford-innstrammingen, viser Nature til en undersøkelse som ble gjort blant over 1500 studenter i Storbritannia i 2017 og 2018, ledet av National Union of Students og 1752 Group, som jobber mot seksuelle overgrep innen høyere utdanning.
Over 40 prosent svarte at de minst en gang hadde opplevd (ønsket eller uønsket) seksuell atferd fra en ansatt. 80 prosent var ukomfortable med ideen om romantiske forhold mellom studenter og ansatte.
Undersøkelsen viste videre at studentene var mer komfortable med å ta en drink, sosialisere eller bli lagt til som venn på Facebook enn å bli invitert på middag alene eller et møte hjemme hos en ansatt.
— Hvis du tillater seksuelle og romantiske forhold, da tillater du ansatte å gjøre seksuelle og romantiske tilnærminger overfor studenter, det kan ses på som trakassering, har Anna Bull, som forsker på utdanning og sosial rettferdighet og er en av grunnleggerne av 1752 Group, sagt til The Guardian i forbindelse med undersøkelsen.
I forbindelse med innstrammingen av regelverket ved Oxford, sier Bull til Nature at slike regelverk ikke er ment å hindre nære faglige relasjoner.
— Du kan sosialisere med studenter, hvis du har forståelse for maktposisjonen din. Det er ikke rakettforskning. Det handler om å ha på plass noen felles normer for hva som er passende, sier hun.