Mor og sønn tar samme master: — Jeg merker det når hun har eksamen

De har lagt en travel periode bak seg, mor og sønn Lødemel. 

Simon Lødemel leverte masteroppgaven 14. mai, mens Kjersti Goa Lødemel leverte en eksamensbesvarelse på Kristi himmelfartsdag. Begge har de siste årene tatt en master i verdibasert ledelse ved VID vitenskapelige høgskole. 

Sønnen begynte først, mens mor begynte året etter. Underveis i intervjuet skal det vise seg at det er en god tone mellom de to. De spøker og ler, og er trygge på hverandre. Kanskje en forutsetning når de begge tar den samme masterutdanninga?

— Greit å få hjelp

— Simon, hvordan er det å ha din mor på samme studium?

— Vi har samlinger ulike uker, og merker ikke så mye til hverandre på studiet. Jeg merker det mest når hun har eksamen og trenger tips og råd. Det er greit å få hjelp av en som har vært gjennom det samme før. Men hun står på for egen regning, og er en mer jevnt arbeidende student enn sønnen. 

— Du var ikke fristet til å si at dette er mitt studieløp, du må finne på noe annet?

— Nei, det kom ikke som lyn fra klar himmel at hun skulle komme på noe sånt. Jeg har ikke tenkt på noe negativt rundt dette. Hadde vi startet samtidig, ville det blitt litt tett, men slik det er nå, er det helt uproblematisk. 

Kjersti Goa Lødemel tror ikke hun ville tatt samme master som sønnen hvis de hadde startet på samme året og vært på høgskolen samtidig. 

— Når jeg ligger ett år etter, så er det like mye for hans del. Jeg er jo en jabber, som snakker meg til klarhet. Du er også utadvendt, Simon, men ikke samme møteplager som meg, sier hun — og begge ler godt. 

De fortalte sin historie først på nettsiden til høgskolen. 

— Hæh! Tar du denne masteren?

Simon Lødemel er utdannet politi, men så for seg å bli leder etter hvert. Motivasjonen gjorde at han for tre år siden startet på den erfaringsbaserte masteren i verdibasert ledelse. I dag er han leder for seksjon for digitalt politiarbeid i Sør-Vest politidistrikt. 

Kjersti Goa Lødemel er utdannet sykepleier, men har vært leder i mange år. Nå arbeider hun som leder for NAV arbeidslivssenter Rogaland, et ressurs- og kompetansesenter for et inkluderende arbeidsliv. I likhet med Simon tar hun den erfaringsbaserte masteren, og begge kombinerer arbeid og studier. 

Flere tiår skiller de to i alder. Mens Simon på 32 år også har flere tiår igjen i arbeidslivet, har Kjersti på 58 år bare 12 år igjen hvis hun skal jobbe til hun er 70 år. 

Hun visste om masterstudiet fra før og hadde tenkt noen tanker om at dette var noe for henne. 

— Så er ikke Simon den som sier alt til mora si med en gang, så plutselig oppdaget jeg, «hæh! tar du denne masteren? Når begynte du?» Jeg gikk inn og leste og fant ut at dette er midt i blinken for meg. Jeg var på en plass i livet og i arbeidslivet der jeg var klar for påfyll. 

— Aldri for seint

Å være student som en voksen arbeidstaker, opplever hun som svært givende. Første dag var det seks studenter som satte seg rundt samme bord, og de har siden holdt sammen som gruppe. Hun merker ikke noe til aldersforskjellen siden de alle er mest opptatt av å snakke om fag. 

Simon bodde i Oslo da han startet på studiet. Da han fikk seg ny jobb, flyttet han til Stavanger. Kjersti bor i Stavanger og flyr inn til Oslo fire ganger i året. Det samme har Simon gjort etter at han flyttet.

Kjersti Goa Lødemel har gjort seg noen tanker om å studere som godt voksen. 

— Det er aldri for seint. Ta en master! Folk tenker kanskje at jeg bare har 12 år igjen i arbeidslivet, men 12 år er jo kjempelenge. Jeg står jo ikke på stedet hvil mens jeg studerer. Jeg utøver ledelse mens jeg studerer, og jeg tror jeg blir en bedre leder. 

Hun sier sønnen har vært behjelpelig med å sette henne inn i hvordan de ulike verktøyene fungerer, som Canvas. 

— Folk rundt 50 år tror kanskje at dette er voldsomme greier, men det er det ikke. Vi er jo digitale allerede. De sperrene vi godt voksne kan sette opp som en barriere, de er ikke der. Vi må bare bruke litt ekstra tid i starten. 

— Panikk

Det er svært verdifullt å være i jobb og studere samtidig, mener hun. Men tidkrevende er det, og hun må studere på fritida. 

— Men det er gøy. Men den eksamenen jeg leverte på Kristi himmelfartsdag var fryktelig krevende. Mye gikk bra, men statistikken er vanskelig. Da kjente jeg nesten på en slags panikk på et tidspunkt, men jeg kom gjennom det og har levert. 

— Hva har dere hatt mest glede av under studiet?

— Det som er mest spennende, er å treffe andre i samme situasjon og med ulik bakgrunn. De fleste er enten ledere, eller har lyst til å gå den veien. Det er det som er så fint med en erfaringsbasert master, den gir rom for gode diskusjoner fordi de aller fleste har jobbet noen år og kan dele av sine erfaringer, sier Simon Lødemel. 

Mor Kjersti er enig. 

— Det jeg også liker er det verdibaserte i dette lederprogrammet. De bruker begrepet «verdibevisst ledelse» og går inn i hvordan organisasjonen henger sammen med ledelsen og de verdiene vi lever etter. Det har gjort meg enda mer bevisst i min egen seksjon. Lever jeg etter verdiene som leder? Dessuten er det veldig kjekt at den type ledelse jeg har hatt tro på, har rot i forskning og litteratur. 

Ulik karakter — hva da?

Nå venter Simon Lødemel på sensuren, og så har han masteren i boks. Kjersti Goa Lødemel fortsetter ufortrødent videre enda ett år. 

— Hvordan blir stemninga hvis en av dere får en veldig god karakter og den andre middels?

— Det ordner seg, bare jeg får best karakter, spøker Simon. 

Begge ler godt. 

— Som mor unner jeg sønnen min alt god. Men stort sett har jeg greid meg ganske greit, konstaterer Kjersti. 

Endring søndag 12.20: Fjernet setning om at VID holder til i Oslo. Høgskolen har campuser flere steder.