rettssak

Selvplagiatsaken behandles i Høyesterett

Høyesteretts ankeutvalg har bestemt seg for å behandle saken der en Høgskolen i Innlandet-student ble felt for å plagiere sin egen underkjente eksamensbesvarelse.

Høyesterettsbygningen
Saken til studenten ved Høgskolen i Innlandet skal behandles i Høyesterett.
Publisert Sist oppdatert

Høyesteretts ankeutvalg falt ned på avgjørelsen på et møte 14. februar. 

I en kort beslutning skriver ankeutvalget at det «tillater anken fremmet».

Studentens advokat Magnus Stray Vyrje sier til Khrono at han er overrasket over at Høyesterett tar anken til behandling. 

— Det mener jeg fordi lagmannsrettens avgjørelse er korrekt. Denne ankesaken tangerer ikke prinsipielle rettsspørsmål. Samtidig har alt virvaret rundt denne saken gjort at det kanskje ikke er uventet at Høyesterett ønsker å høre hva dette handler om. 

FAKTA

Dette er saken

  • Studenten ble utestengt fra Høgskolen i Innlandet i ett år for å gjenbruke sin egen tekst på en konteeksamen i et fag på praktisk pedagogisk utdanning (PPU).
  • Ifølge plagiatverktøyet hadde ti prosent av besvarelsen tekstlikhet med den forrige besvarelsen, som hun hadde strøket på. Det var to avsnitt med høy tekstlikhet (98 og 95 prosent).
  • Hun hadde henvist til læreboken, men ikke til sin egen, tidligere oppgave.
  • Høgskolens utestengelsvedtak ble stadfestet av det nasjonale organet Felles klagenemnd.
  • Studenten valgte å saksøke Kunnskapsdepartementet. Hun krevde at fuskevedtaket som klageorganet Felles klagenemnd gjorde, skulle kjennes ugyldig.
  •  Studenten tapte i Oslo tingrett 20. april i fjor, men anket saken. Borgarting lagmannsrett behandlet saken 17. november,  Dommen konkluderer med at vedtaket fra Felles klagenemd er ugyldig. 
  • Advokat Marianne Klausen ble i 2022 av Kunnskapsdepartementet oppnevnt som medlem av Felles klagenemnd for en tredje periode, selv om medlemmene maksimalt kan sitte i to perioder. De siste to periodene var hun leder for nemda. Departementet byttet ut Klausen etter å ha blitt klar over feilen i september. 
  • Flere jurister har tatt til orde for at vedtakene Marianne Klausen har vært med på å fatte er ugyldige og må behandles på nytt. Kunnskapsdepartementet har ikke konkludert om hva som skal skje med disse vedtakene. 
  • Oslo og Sør-Rogaland tingretter behandlet tidligere i høst to fuskesaker. I dommene ble det konkludert med at fuskevedtakene fattet av Felles klagenemnd er gyldige, selv om Marianne Klausen var ulovlig oppnevnt. Disse sakene er anket direkte til Høyesterett.

Stor oppmerksomhet

I en pressemelding 10. januar varslet Kunnskapsdepartementet at det ville anke selvplagiat­dommen fra Borgarting lagmannsrett. 

— Vi anker dommen i lagmannsretten for å få avklart viktige rettslige spørsmål, sa daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch.

Anken skjedde etter at en student ved Høgskolen i Innlandet vant fram med sin sak i Borgarting lagmannsrett.

Ifølge retningslinjene til Høyesterett betyr ankeutvalgets beslutning at saken skal behandles i Høyesterett innen seks måneder.

— Hvordan reagerer studenten på nyheten?

— Hun kan ikke annet enn å forholde seg til avgjørelsen. Det betyr at det er inntil seks måneder til hun har en avklaring i denne saken, sier Vyrje.

— Tror du at den nye universitet- og høgskoleloven er en grunn til at Høyesterett velger å behandle saken?

— Det skulle tilsi at den ikke ble behandlet fordi den vil tre i kraft før Høyesterett avsier en dom.

Kritisk professor

Saken har fått stor oppmerksomhet det siste året, og et opprop til støtte for studenten ble signert av flere hundre akademikere etter at hun først tapte i Oslo tingrett.

Professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB), Gisle Selnes, har lenge engasjert seg i saken. Sammen med Bjørn Myskja startet han et opprop etter at tingrettsdommen hadde falt. 

Han er i likhet med Vyrje overrasket over at Høyesterett tar saken. 

— Jeg mener regjeringsadvokatens ankeerklæring er meget svak på alle måter, og lagamannsrettens dom er god. Jeg skjønner ikke hva Høyesterett har tenkt til å ta stilling til, fordi jeg finner ingen uklarheter i dommen fra lagmannsretten. I tillegg har vi en ny Universitet- og høgskolelov som har avklart de spørsmålene som regjeringen ønsker å avklare.  

Vil avklare problemstilling

Departementet begrunnet tidligere i år anken med at dommen reiser en rekke prinsipielle problemstillinger som de mener det er best om Høyesterett avklarer.

I en e-post til Khrono opplyste departementet at det vil skapes en rekke uklarheter i hvordan institusjonene skal forholde seg til fusk, dersom dommen blir stående. Det vil det være krevende for både sektoren og studenter å forholde seg til framover, skriver departementet.

«En uavklart rettstilstand vil være uheldig for studentene og for institusjonene. Det vil ikke være forutsigbart hva som vil anses som fusk, og det vil være en betydelig risiko for forskjellsbehandling dersom det er usikkerhet og ulik forståelse i sektoren om hva som er gjeldende rett», skrec departementet.

— Det er viktig for alle studenter, universiteter og høyskoler i Norge at regelverket for fusk, og håndhevelsen av det, er enkelt å forstå. Vi anker dommen i lagmannsretten for å få avklart viktige rettslige spørsmål, sa Borch.

Lavere straff

Departementet la i samme pressemelding vekt på at belastningen for studenten har vært stor, og at de ønsker å dempe den ved å betale både egne og studentens sakskostnader. 

Departementet har i anken lagt ned påstand om en kortere utestengingsperiode enn studenten opprinnelig fikk. Studenten ble i utgangspunktet utestengt i to semestre, mens departementet legger ned påstand om ett semesters utestengelse.

Departementet beslutning om å anke var også en utløsende faktor da BI-student Kristoffer Rytterager bestemte seg for å gjennomgå masteroppgaven til Borch. Som kjent fant han og E24 en rekke tekstlikheter, og Borch måtte gå av som statsråd. 

Powered by Labrador CMS