Direktør ved Holocaust­senteret: — Jeg har ikke sans for akademisk boikott

— Her hadde han fester med nazi-toppene, sier Jan Heiret.

Historieprofessoren ved Universitetet i Bergen har siden nyttår vært direktør for Holocaustsenteret (HL-senteret) på Bygdøy i Oslo.

Heiret viser oss rundt i den gigantiske villaen, Villa Grande, der Vidkun Quisling bodde under krigen, og hvor senteret har holdt til siden 2005. 

Vi får blant annet se Holocaust-utstillingen, som tusenvis av norske skoleelever hvert år får se.

Den originale skipsbjella til DS Donau, skipet som ble brukt til å frakte jøder til Auschwitz, står utstilt ved resepsjonen.

Vi setter oss ned på kontoret hans.

— Dette er altså Quislings kontor. Det er mine bøker, men hans bokhyller. Alt er som det var. Så det er min hverdag, sier Heiret.

Noen dager senere har filmen Quislings siste dager premiere. HL-ansatte ble brukt som konsulenter på filmen, og de har sett den på forhåndsvisning. 

— Absolutt en av de bedre krigsfilmer. Den klarer å forholde seg til det vi, som historikere, vet, oppsummerer Heiret. 

— Problemstillinger som dessverre blir viktigere

Men kanskje mer enn Quisling-filmen, gjør konflikten i Midtøsten senteret svært aktuelt i disse dager. Siste utvikling i skrivende stund er at israelske bakkestyrker har gått inn i Libanon.

— Hvordan er det å lede Holocaust-senteret, med det som nå skjer i Israel og på Gaza?

— Det er utfordrende og spennende. Vi må klare å snakke og undervise på en måte som gjør at vi blir anerkjent, respektert og lyttet til av folk med ulik bakgrunn. Og det er ikke lett. Vi jobber jo med problemstillinger som er viktige, og som dessverre blir stadig viktigere, sier Heiret. 

Han utdyper:

— Vi skal forholde oss til et flerkulturelt samfunn. Og vi har en jødisk minoritet, som ikke er så stor, men som føler seg veldig utsatt. Og som nå opplever en antisemittisme som de aldri trodde de skulle oppleve i Norge. Mange av dem er også direkte rammet, har venner og slektninger som ble drept 7. oktober. De lever med traumer, men opplever at samfunnet rundt dem ikke støtter dem, sier han.

gaza

Gaza-studentene møtte uten­riksministeren: — Takk, Norge!

— Det er ikke lett

Senterets holdningsundersøkelse viste tidligere i år at antisemittiske holdninger i den norske befolkningen øker, etter flere år med nedgang.

— Og så har vi en norsk-palestinsk befolkning i Norge, som har familie og venner som har blitt drept på Gaza, som også gjenopplever traumer. Det som er spesielt med situasjonen nå, er at krigen slår rett inn i det norske samfunnet og i norske klasserom. Folk lever med ulike virkelighetsoppfatninger og narrativer. Og det er vår jobb å forsøke å forsøke å rådgi skoler, undervise elever og bidra til at den norske majoritetsbefolkningen og minoritetene skal kunne snakke med hverandre. Og det er altså ikke lett. 

Senteret har ikke hatt for tradisjon å uttale seg om pågående konflikter. De har ikke ekspertise på Israel-Palestina-konflikten, men har kompetanse på komparativ folkemordforskning, sier Heiret. 

— Viktig at vi tydelig sier fra 

— Og vi har det du kan kalle et moralsk kompass. Vi er et holocaustsenter. I kjølvannet av Holocaust etablerte det internasjonale samfunnet en rettsorden for å forebygge og unngå nye folkemord og andre overgrep. Og da er det viktig at vi, som et freds- og menneskerettighetssenter, sier tydelig fra om at angrepet fra Hamas var et terrorangrep på uskyldige mennesker og at å ta gisler er et brudd på folkeretten. Samtidig har flere aktører, blant andre FNs kommisjonær for menneskerettigheter, pekt på at også Israel bryter den internasjonale rettsorden.

— Begår Israel folkemord?

— Folkemord er et juridisk begrep, og noe de internasjonale domstolene påviser i ettertid. Jeg har ingen mening om hvorvidt Israel begår folkemord. Men vi må forholde oss til den brede debatten som nå foregår blant forskerne på feltet om hvilke røde soner Israel nærmer seg. Og det mye av debatten handler om nå, å få slutt på krigen, så den ikke skal føre til folkemord.

— Hva mener du med røde soner?

— En ting er antall drepte. Og det er dehumaniseringen vi ser på begge sider. Den fysiske ødeleggelsen av infrastruktur. Tilgang på humanitær hjelp og mat. Fordrivelse av befolkningen.

Tyskland

Regjeringen vurderte å straffe forskere som støttet Gaza-aktivister

Heiret sier det ikke er hans jobb, som direktør på Holocaust-senteret, å gå inn og presist avgjøre hva slags overgrep som foregår. Men folkemordforskningen viser at når en begynner å gå nær slike grenser, kan det føre til folkemord.

— Du kommer fra akademia selv. Har du noen tanker om akademisk boikott av israelske institusjoner?

— Ja, jeg må si at jeg er blant dem ikke har sans for akademisk boikott. Akademia skal være et sted for åpen debatt. Og jeg har vanskelig for å forstå at det kan føre til noe godt. I Israel er det et mangfold av stemmer i akademia. Og det er mye viktigere å få dem fram, enn å boikotte.

— Og teltleirene vi har sett det siste året, men krav om alt fra boikott til et å ta et standpunkt?

— Studentaktivisme er veldig bra, jeg er gammel studentaktivist selv. Men det jeg reagerer på er at man framsetter krav om at et universitet skal komme fram til et bestemt svar i et komplisert spørsmål. Det er for meg dypt problematisk. Et universitet skal jo ikke det. På et universitet skal forskere uttale seg ut fra sin fagkunnskap. Så å kreve at et universitet for eksempel skal bruke ordet «folkemord»: Da legger man lokk på en debatt.

— Men tenker du at universitetet ikke skal mene noe, fordi det representerer et mangfold av meninger?

— Jeg tenker at et universitet skal mene noe overordnet, forankret i menneskerettigheter og en internasjonal rettsorden. Men man kommer veldig fort inn i diskusjoner om for eksempel hvordan konflikten skal løses og hvem som har ansvaret. Det er politiske spørsmål som kan forskes på, og der har forskere ulike oppfatninger.

Quislings dorull på kontoret 

På vår rundtur forteller Heiret at rundt 15.000 skoleelever er innom HL-senteret hvert år. 

Holocaust-utstillingen har vært uendret siden 2006, men de planlegger at den skal bli helt ny til høsten 2027.

Vi får se Quislings personlige enmannsbunker, som han kunne trekke seg ned til hvis det kom et angrep. Den ble aldri brukt. Alle førerne i det germanske riket hadde slike, forklarer Heiret.

På kontoret sitt har Heiret en dorull som ble funnet her.

«Heil Hitler», står det på en vegg, under tegningen av et jernkors. Lenge trodde de at det stammet fra krigen, men prøver viser at ikke er tilfelle. 

Sannsynligvis var det noen nynazister seg inn hit på 1970- eller 80-tallet, før Holocaust-senteret var etablert.

— Veldig spennende å lede

Som historiker har Heiret jobbet med arbeidslivsforskning og historiografi. Men ikke spesielt med temaene Holocaustsenteret fordyper seg i.

— Jeg er helt ærlig på at dette ikke var mitt fagfelt, så dette har vært en voksenopplæring av dimensjoner.

Inngangen hans til det hele, var at han, som historiograf, skrev en artikkel om Michelet-debatten. 

I sin bok hevdet Marte Michelet at sentrale personer i Hjemmefronten — på grunn av antisemittiske holdninger — unnlot å hjelpe jødene under krigen. Hun fikk av historikere hard kritikk for metode- og kildebruk, som mente det ikke var belegg for påstanden.

— Jeg gikk inn og prøvde å finne ut hvorfor de var så uenige, sier Heiret.

— Den andre faglige bakgrunnen min er at jeg har vært instituttleder i åtte år. Jeg synes det er veldig spennende å lede, jeg må kunne si det så enkelt. Og jeg er samtidshistoriker. Og det å jobbe på et senter, som bruker historien og går inn og forsøker å forstå noen av de virkelige store konfliktene i dagens samfunn, er veldig faglig spennende.

ytringsfrihet

Professor sammenligner Helsingforskomiteen med Hitlers brunskjorter