Debatt ● maren anne kvaløy
Studentenes eksperimentelle barndom
Har kunstig intelligens skylda for at en av tre studenter sliter med angst, søvn, mat, ensomhet, depresjon og utenforskap?
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Dersom et premiss for god utdanningskvalitet og godt læringsmiljø er at studentene våre har det bra, da har vi et problem i akademia. Et problem akademia ikke kan løse alene. For en av tre studenter sliter med alvorlige psykiske plager. 1 av 3. Kan en barndom med 15000 timer på skjerm være årsaken? Kan regulering av skjermbruk og sosiale medier hos barn føre til all salgs gode ting, også for de beste blant oss — våre studenter?
På under et akademisk kvarter har den kunstig intelligente roboten Chat GPT blitt den mest tilgjengelige og allsidige professor. Den gir studentene svar på det man før i tiden, i 2022, måtte forsere titalls studiepoeng på å besvare. Et genialt verktøy, en fantastisk teknologi. Men studentene våre har allerede fra de var barn blitt eksponert for kunstig intelligens. I tusenvis av timer har digitale systemer basert på tolking og behandling av data påvirket hjernene deres. Har kunstig intelligens skylda for at en av tre studenter sliter med angst, søvn, mat, ensomhet, depresjon og utenforskap?
Gratulerer med 9-årsdagen! Luca får sin første mobil og med den fri tilgang til verden. Men skjermbruken er ikke ny for Luca; den lille pekefingeren har sveipet over skjermer i årevis, dopaminproduksjonen og lykkefølelsen er velkjent. Men fra nå av skal Luca bruke minst fire timer på mobilen daglig, hver uke og hver måned de neste 10 årene. Resten av barndommen skal Luca overvåkes, samle følgere, motta falske nyheter, skadelig innhold, erfare mobbing. Det skal spilles, belønnes, filmes, deles, likes og kommenteres. Luca har aldri fri. Dagen starter og avsluttes på mobilen. Alt skal sammenlignes med alle.
Alt skal dokumenteres. Familieferier, julaften, bursdager, opp- og nedturer. Luca skal tidvis plages av hodepine, konsentrasjonsvansker, spiseforstyrrelser og søvnproblemer. Luca står i fare for å utvikle angst og bli deprimert, føle seg ensom, kanskje begynne med selvskading og få selvmordstanker. Ingen trygge voksne har oversikt eller innsikt i Luca sin digitale verden. Luca er mobilavhengig og skal krangle om mobil- og skjermbruk ukentlig resten av barndommen. 15 000 timer skal leves i en usynlig, parallell verden. Og så blir Luca student.
Som studentombud ved Universitetet i Stavanger møter jeg mange studenter som sliter. Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT 2022) viser at 35 prosent av studentene våre har alvorlige psykiske plager. En av fem skader seg selv med vilje, og like mange har tenkt seriøst på å ta sitt eget liv. 5 prosent har forsøkt. Å være student er ingen enkel øvelse. Studietiden er komplisert og kronglete. Men studentenes psykiske helse er blitt så alvorlig mye dårligere det siste tiåret at tiltak i akademia for økt trivsel, bedre læringsmiljø og god utdanningskvalitet neppe holder.
Førsteamanuensis og forsker innen kunstig intelligens, Inga Strümke, mener vi allerede «lukter» på skrekksenariet ved kunstig intelligens. Det handler ikke om Chat GPT. Databaserte systemer fanger opp våre mentale svakheter, finner argumentene som overbeviser oss, tar fra oss kritisk sans og gjør oss avhengige av sosiale medier. Dette sosiale eksperimentet; å slippe unge mennesker ut på sosiale medier der de får anbefalinger og informasjon de ikke kan forsvare seg mot, er skrekksenariet, sier hun. Menneskelig autonomi og det å ta egne selvstendige valg trues. Er det rart ungdommen sliter, spør jeg. Hvor er det politiske eierskaper og lederskapet til teknologieksperimentet våre unge utsettes for, spør Strümke.
Kan regulert skjermbruk og tilgang til sosiale medier for våre barn være en nasjonal universell strategi for å forebygge psykisk uhelse hos kommende studenter?
Ola Borten Moe, ansvarlig minister på post for våre studenter, uttrykte betimelig nok bekymring for SHoT-tallene, men mente dette ikke er en «enveiskjøring fra samfunnet til studentene» og «studentene må selv legge ned en innsats for egen trivsel». Fra et studentperspektiv er en slik uttalelse mildt sagt provoserende. Fra et studentombudsperspektiv likeså. I beste fall er statsråden indolent. Samtidig kan man forstå en handlingslammelse. For kanskje ligger hverken årsak eller løsning på studentenes dårlige psykiske helse i akademia. Kanskje er det tusenvis av timer med eksperimentell barndom som gjør at studentene våre sliter.
Shot 2022 viser at norske studenter i snitt bruker sju timer på skjerm i døgnet. Hver fjerde student bruker over 10 timer. 27 prosent opplever at livet på sosiale medier har stor betydning for hvordan de har det, og fire av ti føler seg mindre fornøyd med seg selv og eget liv på grunn av sosiale medier. Halvparten av studentene ser seg selv som avhengig av sosiale medier.
Ved UiS velger vi å fortsatt jobbe med å innføre tiltak for økt trivsel, bedre læringsmiljø og bedre utdanningskvalitet for våre studenter. Vi haler mennesker opp av den strie elva. Men hva hjelper det dersom stadig flere faller uti lenger oppe i elvedraget?
Innlegget er først publisert i Stavanger Aftenblad
