LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
USA
USA har innført 21 lover som begrenser akademisk frihet: — Ser på høyere utdanning som en fiende
Den akademiske friheten er under press i USA, mener Greg Scholtz. Én av grunnene er lovgivning som begrenser ansatte i akademia.
Publisert
Sist oppdatert
Washington (Khrono): I mai publiserte Center for the Defence of Academic Freedom, en underavdeling av American Association of University Professors (AAUP), en undersøkelse som har blitt gjort på nye lover knyttet til akademisk frihet de siste tre årene.
Resultatet var nedslående. I 35 delstater har republikanske lovgivere lagt fram flere enn 150 lovforslag som vil begrense akademisk frihet på campus. Av disse har 21 blitt en del av loven.
FAKTA
Khrono i USA
- I en serie reportasjer vil Khrono undersøke hvordan det står til med akademisk frihet i USA og amerikanernes tillit til forskning.
- Vi skal se på tillit til forskning og universitetspolitikk i USA og politiske angrep på universiteter, vitenskapsfornekting og woke-konflikter.
- Når USA i 2024 står overfor et nytt politisk veivalg, er kunnskap og forskning blant de mest eksplosive sakene i minefeltet.
- I bakgrunnen lurer et polarisert samfunn og en markant endring i folks tillit til vitenskap.
- Reportasjereisen er finansiert med støtte fra Fritt Ord.
Mange av lovforslagene handler om saker der ansatte har fått munnkurv, eller såkalte «gag orders». I løpet av 2021, 2022 og 2023 behandlet lovgivende organer 99 slike munnkurvsaker. Av de ti som ble en del av loven, ble alle godkjent av republikanske guvernører. Disse lovforslagene hevder blant annet at undervisning om strukturell rasisme, kjønnsidentitet eller unyanserte fremstillinger av amerikansk historie, skader studentene.
— Mange på høyresiden ser på høyere utdanning som en fiende. En fiende full av liberale sosialister som indoktrinerer ungdommen i deres liberale holdninger og ideer. Denne tanken er ikke ny, men den har blitt mye sterkere den siste tiden, sier Greg Scholtz.
Truet visse steder
Scholtz kjenner godt til status for den akademisk friheten i USA.
Utenfor bygget som eies av mektige American Federation of Teachers, står han ulastelig antrukket i bukse og skjorte, selv om gradestokken nærmer seg 35 grader. Overalt høres lyden av sirener, og man skal ikke gå langt før en vei er sperret av politi. Kanskje ikke overraskende i en by som er snudd på hodet av NATO-toppmøtet.
I 14 år ledet Scholtz avdelingen i AAUP som håndterer saker om akademisk frihet, før han i desember valgte bli seniorrådgiver samme sted. Organisasjonen representerer 42.000 ansatte i universitet- og høgskolesektoren og hjelper til i saker der blant annet den akademiske friheten er en del av konflikten. Han er ikke i tvil om at den akademiske friheten er truet i USA.
— Vi pleier alltid å si at den akademiske friheten er truet. Hele grunnlaget for at denne organisasjonen ble opprettet i 1915, var fordi den akademiske friheten var truet. Nå vil jeg si at den er mer truet i visse deler av landet enn andre.
Nytt system
Han viser til en gjennomgang AAUP gjorde ved Universitetet i Georgia for fire år siden. Delstaten har historisk sett vært styrt republikanere, selv om et flertall stemte for Joe Biden i valget i 2020.
— Styret ved Universitetet i Georgia består av 16 personer som blir utnevnt av guvernøren i delstaten, som er republikansk. På et tidspunkt bestemte de seg for at de skulle ha en evaluering av ansatte med «tenure» ved universitet, som i og for seg ikke er unormalt, men de begynte også med et nytt system de kalte «professional improvement plan».
Ifølge Scholtz fikk ansatte som ikke viste nok forbedring, en advarsel. Etter et par advarsler ble den ansatte vist døren.
— Fra vårt ståsted klarte de å fjerne «tenure» ved universitetet ved at det nå er opp til administrasjonen om den ansatte viser nok forbedring, i stedet for at det er et utvalg av ansatte og ledere som gjør disse vurderingene. Republikanere har forsøkt å gjøre det samme i andre delstater også. I North Dakota tapte de med to stemmer for å få innført et lignende system.
Ingen jobbsikkerhet
Omtrent 70 prosent av ansatte i universitet- og høgskolesektoren i USA er ikke fast ansatte, og er heller ikke på vei til å bli det, gjennom såkalte «tenure track». Nettopp dette mener Scholtz er en av de største truslene mot akademisk frihet i USA.
— De har ingen jobbsikkerhet og derfor har de ingen akademisk frihet. Mange av disse ansatte er på de lokale høgskolene der mange ansettes til å undervise i introduksjonsemner. Argumentet som blir brukt er at disse ikke trenger å bli ansatt i innstegsstillinger fordi det kun er undervisningsstillinger. Noe som er «bullshit», sier Scholtz.
Han viser til en slik type sak som fikk nasjonal oppmerksomhet i fjor. Ved Hamline University i St. Paul fikk i 2023 en deltidsansatt underviser sparken etter å ha vist tegninger av profeten Muhammed i en forelesning. Ifølge AP ble hendelsen meldt inn av en muslimsk student som reagerte på hendelsen.
— Vi reiste til St. Paul for å undersøke saken, og fant at det var godt innenfor den akademiske friheten til den ansatte å vise bildene. I slike saker blir ledelsen satt under et sterkt press fra styret, donatorer og politikere om å gjøre noe. Det ledelsen ofte gjør er å suspendere den ansatte mens de etterforsker saken, og det er som regel ikke en rettferdig prosess.
War on woke
Organisasjonen har i mange år, siden 1930-tallet, hatt en liste der de plasserer universiteter og høgskoler som de mener bryter med de grunnleggende prinsippene til akademisk frihet. Per dags dato er cirka 60 utdanningsinstitusjoner som AAUP mener ikke oppfyller kravene.
Med tiden har de også utviklet en annen liste som tar for seg brudd på akademisk styring. Her har blant annet den omstridte New School i Florida blitt plassert.
Khrono har tidligere rapportert om Floridas guvernør Ron DeSantis og hans reformer av høyere utdanning i delstaten. Siden han ble valgt inn til guvernørsetet i 2019, har han brukt universitetene i Florida som viktige arenaer for en «war on woke».
Blant initiativene er omformingen av det offentlige universitetet New College of Florida til å bli en konservativ institusjon, og «Stop WOKE Act»-vedtaket i Floridas delstatsforsamling. Dette var en lov som trådte i kraft i 2022 med mål om regulere hva institusjonene i Florida kan lære studentene om mangfold, rase og identitet.
Det gikk ikke lang tid før loven ble forsøkt stoppet i rettssystemet. Kritikerne av DeSantis’ politikk har vært mange. Blant dem er AAUP, som blant annet har kalt guvernørens reformer for et «korstog» og advart mot at DeSantis angrep på sektoren i Florida raskt vil spre seg til andre delstater.
— Vi har brukt mye tid på dette rotet i Florida, sier Scholtz.
DeSantis’ «Stop WOKE Act» er fortsatt i rettssystemet, og siste omdreining i dette «rotet» er argumenter fra en hardtslående advokat som har hevet noens øyenbryn. Så lenge en foreleser er ansatt i det offentlige, er hens tale å regne som myndighetenes tale, mener han. Og videre: derfor kan staten insistere at foreleseren ikke uttale meninger som strider mot statens egne synspunkter.
Palestina er mest kontroversielt
Scholtz er ikke i tvil om hvilken sak som er den mest kontroversielle for akademikere i USA for tiden. Det er Israel-Hamas-konflikten.
— Man kan si at det er akademisk frihet i USA, men ett unntak er Palestina-konflikten. Min kollega har fem saker nå der akademikere har fått sparken for noe de har skrevet på enten Facebook eller X/Twitter om Palestina.
Scholtz mener at en annen grunnleggende utfordring for amerikansk akademia er at det er langt flere studieplasser enn det er studenter.
— Det er kjøpers marked fordi det er for mange universiteter og for få studenter. For å overleve betyr det at man må være markedsorientert og tilfredsstille kunden, altså studenten. Hvis du kobler det med den nye sosiale medier-hverdagen, der du som underviser kan bli filmet og hvis du kommer i skade for å si noe dumt, blir det lagt ut og du blir latterliggjort.
— Tror du at deres medlemmer har full akademisk frihet, eller legger de bånd på seg selv?
— Jeg tror de fleste er veldig forsiktige. Jeg vet at jeg pleide å være det da jeg underviste. Fordi jeg visste at ledelsen ikke ville være på min side hvis jeg sa noe dumt i forelesningssalen. Og selv om det ikke var dumt engang, men en student tok seg nær av det, ville ledelsen reagert på samme måte.
