Dette er Ingvild Kjerkols tre alternativer

Den 30. oktober vedtok Felles klagenemnd å felle tidligere helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) og en medstudent for fusk.

Nemnda opprettholdt vedtaket fra Nord universitet fra april i fjor som sa at Kjerkols masteroppgave i kunnskapsledelse fra 2021 inneholder en «ikke ubetydelig mengde plagiat», blant annet fra en annen masteroppgave. 

Kort tid etter at vedtaket fra Felles klagenemnd ble kjent, svarte Kjerkol og hennes advokat Marianne Klausen at de var åpne for å ta saken for retten. Siden da har det vært stille.

På spørsmål om Kjerkol kommer til å saksøke Kunnskapsdepartementet, svarer Klausen «ingen kommentar». Verken Klausen eller Kjerkol ønsker å uttale seg til Khrono om saken nå. 

Men tiden er i ferd med å renne ut for den tidligere statsråden om hun skal bringe saken inn for retten. Fristen for et søksmål er tre måneder og regnes fra endelig vedtak foreligger. Det var 11. november 2024.

Det vil si at Kjerkol og medstudenten må bestemme seg for å gå til søksmål eller ei innen 11. februar.

Dette er Kjerkols tre alternativer per dags dato: 

• Godta Felles klagenemnds vedtak om fusk.
• Saksøke Kunnskapsdepartementet og få en rettslig vurdering av saken i tingretten. 
• Levere en ny oppgave.

felles klagenemnd

Forsettlig fusk, sier klagenemnda. Nå vurderer Kjerkol å saksøke staten

Alternativ 1

Det første alternativet er å gå videre i livet og la den annullerte masteroppgaven være. 

Det som taler for en slik løsning, er det store medietrykket som har vært mot Kjerkol siden saken ble kjent. Da hun gikk av som statsråd i april, kommenterte Kjerkol presset som hun og medstudenten hadde vært utsatt for. Hun var særlig kritisk til medienes behandling av medstudenten. 

Siden hun gikk av som helse- og omsorgsminister, har Kjerkol gått på flere politiske nederlag. I november ble hun vraket som Aps førstekandidat til Stortinget fra Nord-Trøndelag. 

Og nå i januar annonserte hun at hun gir seg som leder i Trøndelag Arbeiderparti. Kjerkol har foreløpig ikke kommentert hva dette betyr for hennes politiske karriere etter stortingsvalget til høsten. 

Det som taler mot at Kjerkol vil la det ligge, er kamplysten hun har vist mot vedtaket i den lokale nemnda for studentsaker ved Nord Universitet og i Felles klagenemnd. Da sistnevnte felte sin dom over masteroppgaven, var Kjerkols første reaksjon at hun vurderte et søksmål. 

— Det er også vanskelig for mine klienter å forstå at loven kan være slik Felles klagenemnd legger til grunn. Nå skal Kjerkol og medstudenten vurdere om dette er en sak domstolen bør se på, skrev Kjerkols advokat Marianne Klausen i en e-post til TV 2.

Kjerkol-saken

For fire år siden stemte Klausen for annullering i lignende sak

Alternativ 2

Hvis Kjerkol tar saken til retten innen fristen 11. februar, vil det være Trøndelag tingrett som får saken. Et søksmål vil være rettet mot staten ved Kunnskapsdepartementet.

Kjerkol vil kunne prosedere på at det fra 2021, da hun og medstudenten fikk sensuren på masteroppgaven, og fram til vedtaket i Felles klagenemnd i høst, ikke har framkommet vesentlig nye opplysninger i saken. De samme tekstlikhetene ble avdekket i 2021, og verken sensorene eller den sakkyndige kommisjonen som ble nedsatt i fjor vår, mente dette kvalifiserte til annullering.

Hun kan også prosedere på at man etter forvaltningsloven ikke uten videre kan omgjøre et enkeltvedtak, som et sensurvedtak er, til ugunst for den det gjelder. Dette har Kjerkols advokat tidligere pekt på både i Khrono og i andre medier.

Til sist kan hun vise til at det fra lovgiver er lagt opp til kan-skjønn, altså at man ikke må annullere i ethvert tilfelle av fusk, men at man kan gjøre det. I Kjerkols tilfelle kan det være flere momenter som trekker i retning av at man ikke må annullere, som at sensorene ga oppgaven A selv om de var klar over tekstlikhetene.

— Nemnda har misforstått

Jussprofessor Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen har tidligere uttalt i Khrono at han mener Felles klagenemnd tolket loven feil da den felte Kjerkol for fusk. Han viste til paragraf 35 i forvaltningsloven om at vedtak ikke kan omgjøres til ugunst for den det gjelder.

— Den sentrale klagenemnda har etter min mening misforstått en bestemmelse i den gamle universitets- og høyskoleloven der det sto at adgang til annullering ikke foreldes. Dette er ikke en bestemmelse om fri adgang til å annullere en eksamenskarakter bare fordi man er uenig med sensuren. Slik annullering kan etter bestemmelsen i forvaltningsloven bare hvis «vedtaket må anses som ugyldig», påpeker han.

Det ville det vært i Kjerkols sak hvis det kom fram nye opplysninger om mer omfattende alvorlige forhold enn det som ble lagt til grunn ved den første sensuren, forklarer han.

— Men da må dette være undersøkt. Man kan ikke velge å bare omgjøre vedtaket fordi man mener sensorene har vært for snille, eller man tror at det her har vært mer omfattende plagiering enn det som hadde vært dokumentert.

Bernt mener Kjerkol har gode grunner til å gå til søksmål.

— Dette er spørsmål av ganske stor prinsipiell interesse, og angår studentenes rettssikkerhet. Det er derfor gode grunner til å bringe saken inn for tingretten og få prøvet klagenemndas lovforståelse i retten. Men det greieste og ryddigste hadde vært om klagenemnda i stedet tok saken opp til behandling på nytt og tok stilling til om det nå var kommet frem nye opplysninger som medfører at det opprinnelige sensurvedtaket må anses som ugyldig, legger han til.

kjerkol-saken

Juss-nestor mener Kjerkols fuskesak må behandles på nytt

— Små sjanser

Andre eksperter Khrono har snakket med, gir Ap-politikeren små sjanser i en eventuell rettslig behandling av saken.

— Å anlegge søksmål er hennes rett, men neppe særlig klokt. Hun har begått noen faglige feil som strengt tatt ikke er veldig alvorlige. Det er bedre å erkjenne dem enn å kjempe en kamp hun helt sikkert kommer til å tape i domstolene. Det er ikke sjans til å få omgjort vedtaket, sier jusprofessor Tarjei Bekkedal ved Universitetet i Oslo. 

Senioradvokat Kristian Berge hos Osloadvokatene har representert mange studenter i fuskesaker. Han tror heller ikke Kjerkol vil vinne fram med et søksmål. 

— Slik jeg ser det, vil et søksmål innebære en betydelig risiko for Kjerkol. Hun har ikke krav på å få dekket advokatutgifter etter universitets- og høyskolelovens paragraf 12-9, så med mindre hun får medhold, må hun dekke egne utgifter. Jeg har ikke satt meg særlig inn i saken, men tviler uansett på at hun vil få medhold. Tar hun saken til retten, vil hun dermed sannsynligvis måtte dekke statens kostnader i tillegg til sine egne.

Jusprofessor Hans Fredrik Marthinussen ved Universitetet i Bergen er heller ikke i tvil. 

— Sjansen for å vinne fram i et slikt søksmål anser jeg som svært liten. Vedtaket fremstår som åpenbart korrekt, det er etter min mening ikke tvil om at det store omfanget av plagiat i oppgaven hennes kvalifiserer til fusk. Jeg kan heller ikke se at det er noe hold i de påstandene om saksbehandlingsfeil eller kompetansemangler som hun har anført.

Alternativ 3

Så er det altså muligheten for å levere inn en ny oppgave. En mulighet kan være å gå løs på et nytt masterprosjekt og lage en helt ny oppgave, en annen kan være å levere en ny oppgave hvor hun gjenbruker store deler av den annullerte oppgaven.

I en drøfting av fuskebegrepet i forarbeidene til den nye universitets- og høyskoleloven tar Kunnskapsdepartementet til orde for en mer nyansert tilnærming til gjenbruk av en students eget arbeid. 

«Dersom studenten bygger på eget arbeid som tidligere er innlevert til vurdering, bør en etter departementets mening skille mellom arbeid som har gitt uttelling i form av oppnådde studiepoeng eller rett til å gå opp til eksamen, og arbeid som ikke tidligere har gitt uttelling», skriver departementet.

Også i Høyesteretts dom i den såkalte selvplagiatsaken i høst er et sentralt poeng at studenten, som til slutt ble frikjent, ikke tidligere hadde fått uttelling for eksamensoppgaven hun hadde gjenbrukt noen avsnitt fra.

Siden Ingvild Kjerkol ikke har fått uttelling for den annullerte masteroppgaven, kan en mulighet være at hun i en ny oppgave gjenbruker store deler av analysedelen av oppgaven, med tydelig kildeangivelse, og bare skriver om teori- og metodedelen, hvor de fleste tekstlikhetene var.

Tydelige regler

Utdanningsdirektør ved Nord universitet, Anne Ringen Pedersen, er imidlertid tydelig på at studenter som blir tatt for fusk, må levere en helt ny oppgave.

— I henhold til universitets- og høyskoleloven paragraf 12—4 og paragraf 7—8 i forskrift om studier og eksamen ved Nord universitet må studenten utarbeide en helt ny oppgave ved et eventuelt nytt forsøk. Videre kreves det at studenten har en aktiv studierett. Det medfører at studenten må søke ordinært opptak til aktuelt studieprogram på nytt for å få mulighet til å levere en ny masteroppgave, sier Pedersen, som presiserer at hun uttaler seg på generelt grunnlag. 

Hun legger til at det kun gis to forsøk på masteroppgaver og at en annullering regnes som et tellende forsøk. Pedersen åpner for at studenter kan bruke datagrunnlaget fra en annullert oppgave på nytt. 

— Angående bruk av data så vil det avhenge av tema for den nye oppgaven og vil være en faglig vurdering som en aktuell veileder må ta stilling til, sier Pedersen. 

Slettet data

Jusprofessor Bekkedal påpeker at datagrunnlaget til Kjerkol er et argument for ikke å skrive ny oppgave. 

— Var jeg ung student, ville jeg skrevet på ny. For Kjerkol blir det vanskelig siden opptakene med informanter er slettet. Hun virker dyktig, erfaren og energisk. Hvis jeg var henne, ville jeg fått meg en sivil jobb. Hun trenger ingen masteroppgave for det, sier Bekkedal. 

Det var TV 2 som i fjor vår meldte at Kjerkol ikke lenger har tilgang til transkripsjonene av intervjuene som ble gjort til masteroppgaven fordi de har blitt slettet av Nord universitet. 

Senioradvokat Berge er usikker på om Kjerkol bør skrive en ny oppgave, men gir Ap-politikeren honnør for å ha satt søkelys på fuskesaker. 

— I motsetning til ordinære studenter virker ikke oppgaven å være av avgjørende betydning for Kjerkol. Hun burde gjøre det hun burde gjort fra starten av, erkjent at det var mangler ved oppgaven og lagt saken død — slik Sandra Borch gjorde. Ved å forfølge saken videre, oppnår hun neppe annet enn mer støy rundt seg som politiker og person.

Debatt ● Gisle Selnes

Sjusk og fusk i norske fagmiljøer