For fire år siden stemte Klausen for annullering i lignende sak

Mens Ingvild Kjerkol sin advokat Marianne Klausen argumenterer hardt for at et universitet ikke har anledning til å gå inn og annullere en tidligere godkjent masteroppgave, argumenterte Marianne Klausen, leder for Felles klagenemnd, like hardt for det motsatte for fire år siden.

Da hadde nemlig en tidligere masterstudent ved Universitetet i Oslo (UiO) klaget inn et vedtak om annullering av masteroppgaven, et vedtak fattet i 2019, til Felles klagenemnd.

Det viser det enstemmige vedtaket i saken, signert nemndleder Marianne Klausen, som Khrono har fått innsyn i.

Vedtaket er tidligere omtalt av TV2 i forkant av behandlingen av saken ved Nord universitet i februar.

— Dette ser ikke bra ut. Som advokat står man ofte på begge sider, men som tidligere leder av Felles klagenemnd har ikke Klausen bare argumentert for hva hun mener er riktig eller galt, hun har definert hva som er det. Klausen var aktivt ute som pådriver for en hard linje i juksesaker, og da er det klønete å komme etterpå og stå like hardt på det motsatte, sier advokat Ruben Haugland.

Han satt i nemnden da den aktuelle saken ved UiO ble behandlet, og har siden den gang også bistått mange studenter i lignende saker.

— Så kan en godt diskutere hvordan jussen bør være, og det er en diskusjon jeg og flere andre har ønsket velkommen. Men slik loven er i dag, så er det en grunn til at lovgiver har spesifisert at muligheten til å annullere en oppgave ikke foreldes, sier Haugland.

Khrono har vært i kontakt med Marianne Klausen, som ikke ønsker å kommentere saken. Hun begrunner det med at hennes klient ikke ønsker å bidra til mer medieomtale.

Kjerkol-saken

Mener universitetet ikke kan annullere masteren.— Retts­sikkerhets­problem

— Sammenlignbar

Studentens masteroppgave hadde opprinnelig blitt godkjent i 2018. Da hadde den vært gjennom plagiatverktøyet Urkund, men uten at rapporten derfra ble gått gjennom, står det i vedtaket. Til sammenligning ble plagiatrapporten for Kjerkols masteroppgave vurdert da oppgaven ble sensurert første gang.

Men advokat Haugland mener denne lille forskjellen ikke betyr noe. 

— Har du en rapport, så har du en rapport. Du har informasjonen. Hvorvidt du velger å bruke informasjonen eller ikke, spiller ingen rolle her. Det kan ikke være sånn at hva fakultetet selv velger å gjøre bak lukkede dører betyr noe for om graden din er trygg eller ikke, sier han og legger til at han nok hadde brukt den manglende gjennomgangen av plagiatrapporten som argument dersom han skulle bistått en student i en lignende sak. Men han legger til:

— Du setter meg i en litt vanskelig situasjon. Jeg er jo studentenes advokat, og skal i utgangspunktet tale studentenes sak… Dersom en skal bruke det at rapporten ikke ble gått gjennom som argument her, så sier en også at det er sensorene som har ansvaret for å kontrollere rapportene. Og selv om det normalt er sånn at sensor oppdager juks, så er ikke det at de ikke har oppdaget det, det samme som å si at det ikke har forekommet. 

UiO-studentens plagiatrapport ble først gått gjennom i forbindelse med en annen sak hvor det ble mistenkt juks, over et år senere. Konklusjonen ble en tekstlikhet på 41 prosent mellom klagerens oppgave og tidligere innleverte masteroppgaver.

I vedtaket understreket Felles klagenemnd at adgangen til å annullere en masteroppgave ikke foreldes, og nemnden annullerte oppgaven.

— Saken er sammenlignbar med Kjerkol sin sak, sier Tarjei Bekkedal, jussprofessor ved UiO.

— Som i Kjerkols sak gjorde arten og omfanget av tekstlikheten at nemnden konstaterte at det var snakk om forsettlig fusk.

Fuskedom

Les hele begrunnelsen for hvorfor Kjerkol ble felt her

— Uvisshet resten av livet

Det at det først var lenge etter at oppgaven var godkjent at plagiat ble avdekket, som i Kjerkol-saken, spilte med andre ord ingen rolle for Felles klagenemnd og Marianne Klausen i 2020. 

Men Marianne Klausen i 2024 ser annerledes på det. I et intervju med Khrono etter at Kjerkols oppgave ble annullert, sa hun at det vil gå på rettssikkerheten løs om vedtaket blir stående.

— Skulle loven åpne for en slik omgjøringsadgang, vil det i så fall bety at alle som har levert inn en oppgave og fått den sensurert og godkjent, må gå rundt i uvisshet resten av livet fordi oppgaven deres når som helst kan bli vurdert på nytt, sa hun da.

Videre påpekte hun at henvisningen i universitets- og høyskoleloven til at adgangen til å annullere en masteroppgave ikke foreldes, ikke er tilstrekkelig.

— Til det er inngrepet for stort og for uforutsigbart for studenten og de som blir berørt av at en borger mister graden sin, sa hun.

Det ene punktet hvor Felles klagenemnd, og Marianne Klausen, i 2020 likevel sa seg uenige med nemndeb ved UiO, var i spørsmålet om utestengelse. Ettersom det forelå en plagiat-rapport allerede i 2018 som ikke ble sjekket, mente nemnden at utestengelse i to semestre ble for strengt, og justerte det ned til ett semester.

Ved Nord universitet landet nemnden på ikke å utestenge Kjerkol fordi det hadde gått lang tid siden oppgaven ble godkjent.

fusk

Ingvild Kjerkol klager på fuskevedtak. Avgjørelse kommer tidligst i september

— Utfallet må bli det samme

— Saken viser at avgjørelsen til nemnden ved Nord universitet er på linje med gjeldende praksis, og den viser at det oppstår en sammenblanding av roller når Marianne Klausen representerer Kjerkol, sier Tarjei Bekkedal og legger til:

— Hun vil bli konfrontert med at hun som leder av Felles klagenemnd har fattet avgjørelser som bygger på argumenter som er motsatte av de hun nå fremfører til Kjerkols forsvar. Det bidrar til å svekke tilliten til Felles klagenemnd og dens praksis. Utad kan det også skape et inntrykk av forskjellsbehandling.

Etter at tidligere statsråd Ingvild Kjerkol valgte å klage på vedtaket fra nemnden ved Nord universitet, må nemnden nå se på saken på nytt. Dersom den velger å opprettholde sitt vedtak, går saken videre til Felles klagenemnd som per nå har fire måneders saksbehandlingstid.

Advokat Haugland er klar på hva utfallet bør bli.

— I og med at det ikke har skjedd noen endringer i jussen, så mener jeg at utfallet må bli det samme som i vedtaket fra UiO.