Debatt ● anders lindseth
Det stemmer ikke at forskningsetikken ikke har vært vurdert
Hovedveilederen til Andreas Ribe-Nyhus, Anders Lindseth, mener avhandlingens etiske karakter har vært gjenstand for diskusjon.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Da Andreas Ribe-Nyhus skrev sin avhandling Indre og ytre soning, kontaktet han Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI), Kriminalomsorgen Region Sør og Norsk senter for forskningsdata (NSD) for å høre om de hadde innvendinger mot forskningsetikken i avhandlingen. Siden hans data var anonymisert og ikke handlet om innsatte eller ansatte, men om hans egen erfaring av å sitte i fengsel, hadde de ingen innvendinger, og de så heller ingen grunn til å avgi skriftlig uttalelse.
Både jeg som hovedveileder og min medveileder Yngve Hammerlin (førsteamanuensis, tidligere mangeårig forsker i Kriminalomsorgens høgskole- og utdanningssenter/KRUS) var opptatt av at Ribe-Nyhus klargjorde dette, da det var viktig for oss at han tok etiske hensyn til gruppene av innsatte og ansatte, til pårørende og til fengselsvesenet, selv om han ikke samlet data fra enkeltpersoner.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Dette skrev vi om i Khrono; det har vært kjent lenge. Det stemmer altså ikke at forskningsetikken i avhandlingen ikke har vært vurdert, slik det står i Khrono 11. oktober. Det stemmer heller ikke at etikken i avhandlingen ikke var et tema for etappeseminarene under doktorgradsløpet, eller et tema under disputasen.
Særlig under disputasen ble avhandlingens etiske karakter i høy grad gjenstand for diskusjon i samtalen mellom doktorand og opponenter. Etikken i avhandlingen er absolutt blitt tatt på alvor. Det er derfor forunderlig at Khrono 11. oktober, når dette har vært kjent i minst et år, kan påstå noe annet.
En mulig og vennligsinnet forklaring kan være at journalist Njord Vegard Svendsen har kommet i skade for å blande kortene en smule. Det som skjedde var nemlig at personvernombudet ved Nord universitet en tid etter disputasen, med utgangspunkt i loven om personvern, som var kommet et par år før, og som nå hadde ført til opprettelsen av stillinger som personvernombud ved universitetene, fortjenstfullt nok ønsket å se avhandlingen og forskningen til Ribe-Nyhus vurdert i lys av den nye loven.
Dette førte til at NSD leverte en lang skriftlig vurdering der de konkluderte med at Ribe-Nyhus har oppfylt kravene til personvern, Forskningsetisk utvalg (FEU) ved Nord universitet ga, etter en inngående gjennomgang, sin tilslutning til denne konklusjonen.
Når FEU anfører en rekke kritiske synspunkter, skyldes det ikke at man har innvendinger mot avhandlingen til Ribe-Nyhus, men at forskniPngsetikken i den type forskning som Ribe-Nyhus gjennomfører, det vil si feltforskning i videste forstand, bør drøftes på nytt i lys av den nye loven. Feltforskningsmiljøer, særlig innenfor antropologi, som ser sin forskning som vanskeliggjort på grunn av loven, har gitt uttrykk for dette – noe som er en naturlig konsekvens av de skjerpede krav til personvern, og ikke et uttrykk for at forskningsetiske retningslinjer, som loven bare i liten grad berører, har vært mangelfulle.
