Debatt ● Svein Stølen og Bjørn Stensaker

Det fysisk læringsmiljøet kan ikke nedprioriteres

Fysiske læringstilbud på campus koster mer enn de digitale, men vi har ikke råd til å spare, skriver Svein Stølen og Bjørn Stensaker.

Ved Universitetet i Oslo kjempet vi først hardt for å holde campus åpen og så for å få studentene tilbake på campus. Det var en grunn til det. Godt, fysisk læringsmiljø betyr mye, skriver rektor ved Svein Stølen ved UiO og viserektor for utdanning Bjørn Stensaker. Bildet er fra studiestart ved UiO.
Svein Stølen
Rektor Svein Stølen
Bjørn Stensaker
Viserektor for utdanning Bjørn Stensaker
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (ShoT) 2022 viser at det fysiske læringsmiljøet er særdeles viktig. Dette bør være førende i debatten om fremtidens utdanningstilbud, og ikke minst i vurderinger av dyrere campusbaserte tilbud versus billigere digitale utdanninger. Fysiske campusbaserte læringstilbud koster mer enn de digitale, men vi har ikke råd til å spare.

På Studenthelsekonferansen i Oslo i november ble det dypdykket i tallene i årets ShoT-undersøkelse. Det var et dystert bilde som ble presentert. Mer enn hver tredje student har alvorlige psykiske plager. Hver femte student rapporterer å ha en psykisk lidelse. Vi har lenge antatt at et godt fysisk læringsmiljø betyr mye for læring og mental helse. Pandemien ble et ubehagelig eksperiment som bekreftet hypotesen. SHoT-undersøkelsen viser en tydelig korrelasjon mellom smitteutbrudd, nedstengning og økt psykisk uhelse.

Studenter i Oslo-regionen var spesielt utsatt. De satt store deler av pandemien med digital undervisning på trange hybler og med begrenset tilgang til lesesaler eller andre egnede lokale. Ved Universitetet i Oslo kjempet vi først hardt for å holde campus åpen og så for å få studentene tilbake på campus. Det var en grunn til det. Godt, fysisk læringsmiljø betyr mye. Det handler om møter mellom mennesker, mellom medstudenter og mellom studenter og forelesere – om å snakke sammen og utvikle seg både faglig og sosialt. Skape trivsel, trygghet og læring sammen.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Universitetets hovedoppgave er å utdanne kunnskapsrike og tenkende samfunnsborger. Unge mennesker som ser seg selv som deltakere i et større fellesskap og som er trygge på egen kompetanse. I et samfunn som hvor ordskiftet kan være krevende, må studentene øves i å stå trygt i kunnskapsbasert uenighet. Saklige påstander må møtes med saklig kunnskapsbasert kritikk. Kanskje trenger det offentlige ordskiftet også en sterkere fysisk tilstedeværelse, i en tid hvor nettdiskusjoner legger til rette for polarisering og lav grad av opplysning.

Lærdommen fra pandemien må være førende for debatten om fremtidens utdanningstilbud, blant annet diskusjonen rundt dyrere campusbaserte tilbud versus billigere digitale utdanninger. Vi kan ikke bare sette strøm på forelesninger og seminarundervisning og tro at vi dermed har dekket studentenes behov for utdanning av høy kvalitet. Høyere utdanning er langt mer enn å pugge pensum og besvare eksamensoppgaver. Likevel har vi i dag et finansieringssystem som premierer produksjon og kvantitet fremfor kvalitet.

Gode undervisningsopplegg er først og fremst innrettet mot hva som gir best læring for studentene. Det kan ofte bety en kombinasjon av fysiske og nettbaserte aktiviteter. Digitaliseringen er viktig for læring og vi har jobbet mye med dette samspillet, blant annet gjennom flere av våre Sentre for Fremragende Utdanning (SFUer). Vi ser hvordan digitaliseringen i økende grad innlemmes i alle våre utdanningstilbud, men vi kan ikke basere oss på det digitale alene; av hensyn til læringen og av hensyn til studentenes mentale helse.

Årsakene til økende psykisk uhelse i befolkningen generelt og blant studenter er selvfølgelig mange og sammensatte. Universitetene må ta sin del av ansvaret for å møte utfordringene og gjøre det vi kan for at unge mennesker i en formativ periode av livet kan utvikle seg på best mulig vis. For å legge til rette for det, må vi videreutvikle undervisning, veiledning og den systematiske oppfølgingen av hver enkelt student. En fadderuke ved oppstart er ikke er tilstrekkelig – studiestartsutfordringene strekker seg ut i tid. Vi kan derfor ikke ty til enkle og billige løsninger. Fysiske og digitale tilbud må forsterke hverandre. God utdanning koster og vi trenger en finansiering som er innrettet deretter. Det er en investering i fremtiden til enkeltmennesker og til samfunnet.

bjørn stensaker shot-undersøkelsen debatt uio svein stølen meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS