Debatt ● Svein Stølen og Bjørn Stensaker
Det fysisk læringsmiljøet kan ikke nedprioriteres
Fysiske læringstilbud på campus koster mer enn de digitale, men vi har ikke råd til å spare, skriver Svein Stølen og Bjørn Stensaker.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (ShoT) 2022 viser at det fysiske læringsmiljøet er særdeles viktig. Dette bør være førende i debatten om fremtidens utdanningstilbud, og ikke minst i vurderinger av dyrere campusbaserte tilbud versus billigere digitale utdanninger. Fysiske campusbaserte læringstilbud koster mer enn de digitale, men vi har ikke råd til å spare.
På Studenthelsekonferansen i Oslo i november ble det dypdykket i tallene i årets ShoT-undersøkelse. Det var et dystert bilde som ble presentert. Mer enn hver tredje student har alvorlige psykiske plager. Hver femte student rapporterer å ha en psykisk lidelse. Vi har lenge antatt at et godt fysisk læringsmiljø betyr mye for læring og mental helse. Pandemien ble et ubehagelig eksperiment som bekreftet hypotesen. SHoT-undersøkelsen viser en tydelig korrelasjon mellom smitteutbrudd, nedstengning og økt psykisk uhelse.
Studenter i Oslo-regionen var spesielt utsatt. De satt store deler av pandemien med digital undervisning på trange hybler og med begrenset tilgang til lesesaler eller andre egnede lokale. Ved Universitetet i Oslo kjempet vi først hardt for å holde campus åpen og så for å få studentene tilbake på campus. Det var en grunn til det. Godt, fysisk læringsmiljø betyr mye. Det handler om møter mellom mennesker, mellom medstudenter og mellom studenter og forelesere – om å snakke sammen og utvikle seg både faglig og sosialt. Skape trivsel, trygghet og læring sammen.
Universitetets hovedoppgave er å utdanne kunnskapsrike og tenkende samfunnsborger. Unge mennesker som ser seg selv som deltakere i et større fellesskap og som er trygge på egen kompetanse. I et samfunn som hvor ordskiftet kan være krevende, må studentene øves i å stå trygt i kunnskapsbasert uenighet. Saklige påstander må møtes med saklig kunnskapsbasert kritikk. Kanskje trenger det offentlige ordskiftet også en sterkere fysisk tilstedeværelse, i en tid hvor nettdiskusjoner legger til rette for polarisering og lav grad av opplysning.
Lærdommen fra pandemien må være førende for debatten om fremtidens utdanningstilbud, blant annet diskusjonen rundt dyrere campusbaserte tilbud versus billigere digitale utdanninger. Vi kan ikke bare sette strøm på forelesninger og seminarundervisning og tro at vi dermed har dekket studentenes behov for utdanning av høy kvalitet. Høyere utdanning er langt mer enn å pugge pensum og besvare eksamensoppgaver. Likevel har vi i dag et finansieringssystem som premierer produksjon og kvantitet fremfor kvalitet.
Gode undervisningsopplegg er først og fremst innrettet mot hva som gir best læring for studentene. Det kan ofte bety en kombinasjon av fysiske og nettbaserte aktiviteter. Digitaliseringen er viktig for læring og vi har jobbet mye med dette samspillet, blant annet gjennom flere av våre Sentre for Fremragende Utdanning (SFUer). Vi ser hvordan digitaliseringen i økende grad innlemmes i alle våre utdanningstilbud, men vi kan ikke basere oss på det digitale alene; av hensyn til læringen og av hensyn til studentenes mentale helse.
Årsakene til økende psykisk uhelse i befolkningen generelt og blant studenter er selvfølgelig mange og sammensatte. Universitetene må ta sin del av ansvaret for å møte utfordringene og gjøre det vi kan for at unge mennesker i en formativ periode av livet kan utvikle seg på best mulig vis. For å legge til rette for det, må vi videreutvikle undervisning, veiledning og den systematiske oppfølgingen av hver enkelt student. En fadderuke ved oppstart er ikke er tilstrekkelig – studiestartsutfordringene strekker seg ut i tid. Vi kan derfor ikke ty til enkle og billige løsninger. Fysiske og digitale tilbud må forsterke hverandre. God utdanning koster og vi trenger en finansiering som er innrettet deretter. Det er en investering i fremtiden til enkeltmennesker og til samfunnet.