Debatt ● svein stølen
Det er i nedgangstider det må investeres
I Finland skal forskningssektoren skjermes fra kutt. Jeg skulle gjerne sett et stort tverrpolitisk engasjement for forskning og utvikling også i Norge, skriver Svein Stølen.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Et Sputnik-øyeblikk kaller Chuck Schumer, leder for demokratenes fraksjon i Senatet, den tiden vi lever i og viser med det til sjokket da USAs teknologiske forsprang tidlig på 1960-tallet ble utfordret av Sovjetunionen. Nå er det Kina som er USAs teknologiske rival. Igjen kobles geopolitiske spenninger med forsknings- og teknologipolitikk. Den amerikanske kongressen besluttet da derfor også nylig en massiv økning i bevilgningene til forskning og teknologi.
Mest oppmerksomhet har 500 mrd. kroner til mikrochip-produsenter fått. Koronapandemi og invasjonen av Ukraina avdekket en sårbarhet som måtte møtes. Det handler om mikrochipper, men også om så mye mer. Derfor inneholder Kongressens vedtak en bred satsing på forskning, teknologi og innovasjon. Bevilgningene til National Science Foundation skal dobles fram til 2027, fra dagens 85 mrd. kroner. Målet er å lage en bro over det som kalles «dødens dal». Dalen som skiller forskning fra anvendelse, og som vanskeliggjør omsettingen av forskningen til verdiskaping og arbeidsplasser. Samtidig er det store budsjetter også til grunnleggende forskning og til styrket kopling av forskning og utdanning.
Det handler ikke kun om økonomi, næringsutvikling og nye arbeidsplasser. Det handler i stor grad om geopolitikk. Pandemi, klimakrise, krig og konflikter har vist at en kunnskapens selvberging kan bli vel så viktig som andre former for selvberging. Det er åpenbart også for den engelske regjeringens vitenskapsrådgiver Sir Patrick Vallance; «Når en statsminister trer inn, bør han eller hun bry seg om tre ting på dag én: nasjonal sikkerhet, økonomi og vitenskap og teknologi. Alle disse er grunnleggende for landets fremtid.»
Det er selvsagt en betydelig forskjell mellom store nasjoner og Norge. Nasjonal selvberging på alle områder kan ikke være et mål for oss, men vi må likevel investere. Samfunn og næringsliv vil i økende grad være kunnskapsbasert. Vi må evne å utvikle og vedlikeholde fagområder hvor vi leder an, men vi er i større grad enn USA og Storbritannia avhengige av å utvikle vår kunnskapssektor inkludert næringslivet i partnerskap med andre nasjoner. En sammenlikning med Finland er mer passende.
Finland har ambisjoner. Det ble tidligere i år inngått en tverrpolitisk avtale som skal sikre økte investeringer i forskning og utvikling (FoU). Målet er at offentlige og private investeringer i FoU skal øke til 4 prosent av brutto nasjonalprodukt innen 2030. Det er også enighet om at forskningssektoren skal skjermes fra kutt i dårligere økonomiske tider. Avtalen skal motvirke kortsiktighet og sikre forutsigbarhet.
Jeg skulle gjerne sett et stort tverrpolitisk engasjement for forskning og utvikling også i Norge. Det er kunnskap vi skal leve av i fremtiden. Forskning og kunnskap er en investering. Det første som bør gjøres er åpenbart å reversere kuttene på 1.7 milliarder fra Solberg-regjeringen. Vi bør videre som Finland skjerme forskning og utvikling mot kutt i nedgangstider. Det er i nedgangstider mer enn noe det må investeres.
Innlegget ble først publisert i Svein Stølens rektorblogg.