Debatt ● Hanno Sandvik
Det er en balansegang å utvikle en reiseveileder til bruk i akademia
Reiseregler bør ikke være så restriktive at de legger for store begrensninger, men de må heller ikke være for uforpliktende.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
REISEREGLER| Forskeres bidrag til reiserelaterte CO2-utslipp er ikke uvesentlig. Heldigvis blir dette i økende grad tematisert, etter mottoet: «Om ikke vitenskapsfolk går foran med et godt eksempel, hvem kommer ellers til å gjøre det?»
At forskningsinstitusjoner diskuterer måter å redusere reiserelaterte klimautslipp på, er derfor udelt bra. Samtidig må man anerkjenne at noen reiser vanskelig kan droppes.
Norsk institutt for naturforskning (NINA) har derfor utviklet en intern «reis bevisst»-plakat og en «veileder for miljøvennlige arbeidsreiser». Vi gjengir her noen av dens hovedtrekk, i håp om at den kan være til inspirasjon også for andre institusjoner.
Til å begynne med skiller vi mellom to spørsmål:
- Gir reisen tilstrekkelig faglig merverdi?
- Hvilket transportmiddel skal benyttes?
Med mindre reisen gir tilstrekkelig faglig merverdi, skal den ikke gjennomføres. Minst like viktig: Jo lenger man planlegger å reise, desto større merverdi bør reisen ha. Det skal ikke lenger være greit å fly på konferanse til Hawaii for kun å høre på et par foredrag, selv om dette kan være en tilstrekkelig grunn for å dra på en konferanse til Lillehammer.
(les videre under AnnonseN)
Last ned Khrono-appen og få varsel om den viktig debatt og nyheter.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-
Siden «faglig merverdi» potensielt kan tøyes i alle retninger, har vi listet opp flere punkt som gir merverdi. Ved reiser i Norden holder det at ett punkt er innfridd; ved reiser i Europa bør to være oppfylt; ved reiser utenfor Europa tre. Blant aktivitetene som regnes som merverdi, er vitenskapelig nødvendighet (f.eks. feltarbeid), aktive bidrag (f.eks. holde et foredrag), strategisk viktighet (f.eks. møte med oppdragsgivere) eller kompetanseoverføring (f.eks. til u-land). For at kravet om reisens merverdi er oppfylt, er det et krav at samme formål ikke kan oppnås med et nettmøte.
Gitt at reisen har tilstrekkelig faglig merverdi, er reisemåten det neste spørsmålet. Her har vi anbefalt tog så sant reisen tar mindre enn åtte timer, eller buss hvis reisen tar mindre enn fem timer. De fleste reiser i Norge bør derfor gjennomføres per tog. Med utgangspunkt i Oslo gjelder dette for eksempel alle reiser til eller fra Bergen, København, Stockholm og Trondheim. Fly bør bare vurderes om andre alternativ har blitt utelukket.
Som et siste trinn gir veilederen noen ytterligere råd om å redusere reisens miljøfotavtrykk. Eksempler er kjøp av CO2-kvoter ved fly- og bilreiser, økonomibilletter på fly og samkjøring i bil.
Veilederen skal ikke bare brukes ved nært forestående reiser, men også under prosjektplanlegging og -budsjettering. Nye prosjekter bør planlegges slik at de krever minst mulig reising, og at kostnader ved å reise miljøvennlig inkluderes i prosjektbudsjettet.
Det er en balansegang å utvikle en reiseveileder til bruk i akademia. Veilederen bør ikke være så restriktiv at den legger for store begrensninger på selve forskningsaktiviteten. På den andre siden må den heller ikke være for uforpliktende, hvis den faktisk skal føre til endring.
Vi har prøvd å løse dette ved å være mest mulig konkret. Reiseveilederen har ikke formelt status som et påbud for NINAs ansatte, men alle ansatte anmodes om å bruke den aktivt. Målet er å øke bevisstheten rundt klimakonsekvensene av reisevalgene vi tar og alternative vi har.
