Her er akademikerne som hater ferie

De fleste nordmenn er i disse dager ferdige med flerfoldige uker med sommerferie. Men er ferie egentlig så fantastisk som mange skal ha det til?

Ikke for alle. Noen akademikere går rundt og føler på at de ikke «får til» ferie. Konseptet er oppskrytt, mener de. Selv lengter de tilbake til hverdagen.

— Det er noen tydelige ideer om hva ferie skal bestå av. Man skal slappe av, ha lange dager med lesing og drikking. Gå rundt i en eller annen by. Jeg har alltid følt at... dette ikke var så bra som jeg trodde det skulle være. Et eller annet er off. Jeg får det ikke til, sier Aksel Braanen Sterri, postdoktor i filosofi ved OsloMet til Khrono.

«Jeg orker ikke mer ferie» skrev han nylig i en kommentar for Dagbladet. Her forteller han at han blir mer sliten av å være på ferie enn i hverdagen. «Den mentale klarheten som preger en god hverdag erstattes med en grå tåke».

Heller ikke filosofkollega ved Universitetet i Agder, professor Einar Duenger Bøhn, er noen tilhenger av konseptet ferie. Denne uken sa han til avisen Raumnes at han aldri gleder seg til ferie. For ham er ferie det motsatte av et kjærkomment avbrekk.

Er dette filosofenes forbannelse? At de aldri klarer å koble av grubleriet?

Nei, mener både Sterri og Bøhn. Dette er ikke noe særegent fenomen for filosofer per se, men for mange av dem med frie, kreative yrker.

Kjenner du deg igjen?

Meningsløst med charterferie

Einar Duenger Bøhn mener ferieglede henger sammen med hvor aktiv og glad du er i jobben din.

— Hvis du er genuint opptatt av jobben din, blir ferie et avbrekk fra selve livet. Kunstnere og andre som er litt «besatt» av noe, vil nok heller ikke ha veldig sansen for en uke med charterferie i Spania. Det blir helt meningsløst! Man trenger ikke den pausen, sier Bøhn engasjert og fortsetter:

— Ferie er bra hvis man er lei, utbrent og sliten — for eksempel hvis man har en fysisk slitsom jobb. Når jeg skriver bok, blir jeg bare stressa av ferie. Da kommer jeg jo ut av flytsonen, sier han.

Aksel Braanen Sterri gjør seg lignende refleksjoner:

— Det er et eller annet med akademia, eller generelt det å drive med selvstendig, kreativ virksomhet. Det å ikke ha en sjef som forteller deg at «dette må du gjøre». Mange liker ferie nettopp fordi de slipper å bli fortalt hva de må gjøre med tiden sin. Den følelsen har ikke vi som driver med selvstendig, kreativ virksomhet. Vi er vår egen sjef, sier han.

Frihet i hverdagen

For Sterri liker hverdagen som akademiker.

— Jeg liker å finne den optimale flyten i dagen. Stå opp på et bestemt tidspunkt, drikke kaffe, sette meg ned og skrive — men ikke altfor lenge. Trene. Ha mye fritid. Andre akademikere og frilansere kjenner også på denne følelsen av frihet i hverdagen. Da er det ikke dét du trenger i ferien, sier han.

Konseptet ferie klinger ikke riktig i Sterris hode.

— For mye konsum og for lite produksjon føles feil, og jeg tror ikke bare det gjelder meg. Ferie skal jo liksom være bedre enn det vanlige livet man lever, men for noen av oss er det motsatt, sier han.

Har ikke gitt opp

Ok, men siden mange av oss faktisk liker ferie, og staten gir oss fem slike uker i året: Vil de ikke prøve å tilpasse seg? Lære seg å like ferie på en eller annen måte?

— Jeg har ikke gitt helt opp, sier Aksel Braanen Sterri.

— Kanskje jeg bare gjør det feil. Mange liker jo ferie, så det tyder på at det er noe med det. Jeg er kanskje litt monoman av meg — litt sånn at jeg tenker på det samme hele tiden, og at det er alt jeg syns er gøy.

I år oppdaget han også en ferieaktivitet som virket lovende.

— Jeg dro til The Yorkshire Dales i England og gikk fra landsby til landsby. Det er ikke et revolusjonerende konsept, men det fungerte for meg. Å stå opp relativt tidlig om morgenen, spise frokost og så gå i åtte timer. Maten smaker bedre og man kan ta seg en øl med god samvittighet, men ikke åtte, for man skal tross alt gå neste dag også. Det er ikke produksjon, men det gir likevel mening for meg. Jeg tror det er riktig å ha fokus på struktur, fysisk aktivitet og det å være sunn i ferien, sier han.

Vil ikke ta helt fri

Einar Duenger Bøhn er med på at det sikkert kan ha noe for seg å bryte opp rutinen. Og han liker å ikke sjekke e-post.

— Jeg liker godt å tegne med kullstifter. Det får jeg mer tid til i ferien. Men for meg er det viktig å gjøre noe aktivt — noe jeg får energi av. Jeg vil ikke ta helt fri. Jeg kan ikke gå mange uker uten å drive med filosofi. Da blir jeg bare aggressiv. For meg tar det energi å ikke gjøre noe, sier han.

Det er særlig «den organiserte ferien» Bøhn er imot. Gjennom årene har han klart å kombinere bokskriving med ferietid med barna, og da har det gått greit.

— Når jeg har ferie tenker jeg «ja nå kan jeg endelig skrive ferdig den artikkelen og lese de tingene», sier han.

— Bør man ha jobben som livsstil for å være akademiker, Bøhn?

— Jeg tror ikke alle tenker sånn, men jeg tror de som lykkes tenker sånn. Det går ikke an å være med i et sånt jag og kjøre ni til fire-jobb. Man må ha en annen type driv. Det handler om å komme i flytsonen. Tid og rom opphører, og man kan sitte og jobbe i fem, syv timer i strekk og ikke få med seg at tiden har gått. Dét er en optimal følelse av lykke og mening — en mye bedre følelse enn å ligge på en sandstrand.

Også Aksel Braanen Sterri liker å jobbe om sommeren. Det likte han også å gjøre da han var kommentator i Dagbladet.

— Det er mer pes å jobbe når alle andre jobber, når man har andre obligatoriske jobbaktiviteter man må gjennom, og når alle andre løper like fort på konkurransemøllen som deg, sier han.

— Autoritært at alle skal ha ferie

Begge de to filosofene mener vi som samfunn godt kan ta en diskusjon om hvor mye sommerferie vi egentlig trenger. Aftenposten-kommentator Therese Sollien tok denne uken til orde for det samme.

Sterri mener vi alle trenger mye fritid, men hvor mye ferie vi trenger er han usikker på.

— Langhelger ja. En uke her og der. Men fire uker sammenhengende på sommeren? Kanskje ikke, sier han.

Bøhn mener det er noe moraliserende og påtvunget ved at alle må ha ferie.

— Det blir litt autoritært at alle skal ha ferie. Det er ikke alle som trenger fem ukers restitusjon. Noen blir stressa og får magesår av det. Jeg syns det kunne vært litt mer frivillig. Kanskje kunne man samlet opp ferie over tid og senere tatt det ut i lengre forskningsfri istedenfor, sier Bøhn.

Kanskje vi må tvinges?

Aksel Braanen Sterri tror likevel, når det kommer til stykket at fellesferie — et institusjonalisert avbrekk — kan ha noe for seg, på samfunnsnivå.

I noen uker er det stuerent å si nei til klienter og plagsomme journalister som ringer. «Beklager, jeg er på ferie. Prøv igjen om tre uker».

Sterri tror ikke at den amerikanske modellen, med to uker ferie i løpet av året er noe bedre enn vår norske måte.

— Da fungerer ikke konseptet ferie. Man kan i realiteten ikke ta fri, for det er ikke noe system for det. Det blir bare pes, og folk ender bare opp med å fortsette å jobbe isteden. Tar man ferie, kommer man tilbake, og ingen har gjort noen av dine arbeidsoppgaver, og man ender bare opp med å jobbe dobbelt. Så det er et eller annet med koordinert fritid som er viktig, sier han.

Han tror kanskje også at overivrige akademikere som ham selv kan bidra til å pulverisere normen om hva ferie skal være.

— Det er klart, jo flere som free rider på «roen» — fordi det er en koordinert ferie — jo mer undergravende er det. Hvis det etter hvert blir vanlig, vil mange flere kanskje føle at de må ta opp konkurransen. Kanskje vi derfor må tvinges til å roe ned.