Bedre debatt i UiT-styret  når kamera er skrudd av

UiT Norges arktiske universitet fikk 1. august 2021 for første gang ansatt rektor og ekstern styreleder. Overgangen fra valgt til ansatt ledelse skapte debatt, også i Khronos spalter.

Som styreleder oppnevnte Kunnskapsdepertamentet Marianne E. Johnsen, kjent som styregrossist fra det norske samfunns- og næringsliv.

Men hvordan har det gått ved UiT etter overgangen? Og hvordan står det til med universitetsdemokratiet ved Norges nordligste universitet? Dette blir tema når UiT og Khrono sammen arrangerer debattmøte i Tromsø 16.november.

Se opptak av debatten torsdag 16. november her.

les også:

Nyutnevnt styreleder tror det å lede et universitet ligner mye på det å lede en bedrift

— Stor overgang med åpne møter

Noen uker før debatten treffer Khrono Dag Rune Olsen og Marianne Johnsen i Nord-Norges hus i Oslo. Marianne Johnsen kom inn i akademia med mye styreerfaring fra børsnoterte selskaper og humanitære organisasjoner, men med liten erfaring fra universitets- og høgskolesektoren.

— Styremøtene ved universiteter og høgskoler er i utgangspunktet åpne, hvordan var den overgangen for deg?

— Det var en stor overgang, og den har mange sider må jeg få lov til å si. Jeg har stor forståelse for åpenhet, demokrati og universitetsdemokrati og åpenhet i forhold til dere i mediene med tanke på debatten og diskusjonen rundt prioriteringer og forvaltningen av store midler, sier Johnsen.

— Men jeg tror jeg også skal be om litt forståelse fra dere for at et styre også diskuterer mange kompliserte saker. Det kan være vanskelige prioriteringer, som kan bli slik jeg opplever det, vanskelig for fortroligheten og tilliten i et styre, sier Johnsen.

Hun legger til at hun opplever at medlemmer av styret kan holde litt tilbake og være litt forsiktige med å si hva man sier, og det har hun stor forståelse for. 

— Dette er en fin balansegang, og man må ha stor respekt for begge sider av bordet og det forsøker vi å få til på beste mulig måte, om enn det er vanskelig, sier Johnsen. 

Fra valgt til ansatt rektor

I juni 2020 vedtok styret ved UiT med minst mulig margin at universitetet skulle gå fra å ha valgt til ansatt rektor. Fire hovedtillitsvalgte gikk i forkant ut og fortalte at 80 prosent av de ansatte ønsket fortsatt valgt rektor. Tungen på vektskålen i styremøte ble daværende valgte rektor Anne Husebekk, da hun bestemte seg for å stemme for en modell med ansatt rektor.

Fra 1. august 2021 har Dag Rune Olsen vært første ansatte rektor ved UiT. Som ekstern styreleder hentet Kunnskapsdepartementet inn Marianne Johnsen.Debatten rundt valgt eller ansatt rektor ved UiT har stilnet, men debatt om åpne og tilgjengelige møter har blusset opp. Styret har nylig bestemt seg for å bare streame møter som er digitale.

— Det var mye diskusjon om valg av styringsmodell ved UiT i forkant av beslutningen som endte med ansatt rektor og ekstern styreleder i juni 2020. Mange ansatte ønsker seg en annen løsning, men slik gikk det ikke. Hvordan har det påvirket demokratiet ved UiT?

 — Jeg er veldig opptatt av universitetsdemokratiet. For meg handler det i stor grad om å respektere de organer universitetet har for å ivareta demokrati, det betyr universitetsstyret, fakultetsstyrer med videre, og at vi må vi bruke arenaene på en aller best mulig måte. La styrene få mulighet til å gjøre jobben sin og få handlingsrom og autonomi, sier rektor Olsen.

— Mer innflytelse som ansatt rektor

Olsen trekker fram at han tror skiftet kom fordi man opplevde en frustrasjon over at rektor hadde ansvaret, men ikke den nødvendige innflytelsen på den jobben som skulle gjøres. 

— Jeg har jo både vært valgt og ansatt rektor, og jeg ser at det er viktig å diskutere dette utifra at det er to veldig forskjellige jobber. Og det syns jeg blir borte i debatten om valgt eller ansatt rektor, sier Olsen.

— Har du fått mindre innflytelse, nå som du ikke kan stemme i styret?

— Nei, jeg har åpenbart fått mer. Vi har ansvar for å legge fram sakene, og styret diskuterer disse med utgangspunkt i våre framlegg, sier Olsen, som mener han dermed kan påvirke grunnlaget for beslutningene på en langt bedre måte enn han kunne som valgt rektor, der det er kutyme at rektor ikke skal mene noe sterkt før styret nærmer seg en beslutning.

— Dette er veldig forskjellige roller som rektor og svært ulike styringsmodleller, sier han.

— Ikke ned i hverdagsgrøten

Marianne Johnsen bryter inn:

— Styrets oppgaver er på de store høydedragene. Rektor må forholde seg til at styret jobber med de lange linjene, på økonomi, budsjett, prioriteringer og strategi, og ikke ned i hverdagsgrøten, som det lett kunne bli ellers, sier Johnsen.

— Har du vært borti saker der du skulle ønske at du heller var valgt rektor og styreleder her ved UiT?

— Nei, sier Olsen.

— Tror du noen saker kunne vært enklere å behandle? 

— Greier ikke å komme på det, svarer Olsen, og legger til: 

— Når vi har denne type profesjonelle styrer som ønsker å bruke mer tid på de store sakene av betydning for universitetet, og ikke små detaljer som i større grad er daglig leders oppgave, så bruker man jo universitetsdemokratiet på en annen måte, gjennom at man får større innflytelse ved å sitte i styret. Jeg mener jo at dette er en demokratiserende prosess. 

— Nå sier dere «mer profesjonelt styre» flere ganger. Tenker dere at et styre med valgt rektor ikke er like profesjonelt?

— Det er en fundamental annen måte å jobbe på. Det betyr at rektor ikke har alle fullmakter i det daglige, så rektor må styre gjennom beslutninger i styret som har mye mer med daglige oppgaver å gjøre. Det betyr flere detaljer og da blir det mindre tid til de store tingene, og det er jo en fare for et universitet, sier Olsen.

Johnsen legger til:

— Noe av det første vi snakket om på vårt første møte var at du spurte meg hvordan jeg ville ha sakspapirene. Jeg sa da at jeg vil ha de vesentlige sakene. At du skulle skille det vesentlige fra det uvesentlige og fatte deg i korthet. Jeg ville ikke ha 1000 sider med sakspapirer som ingen leser, men kortfattet og vesentlige framstillinger. Og det har jeg fått og er veldig fornøyd, sier Johnsen.

Vedtatt bak lukkede dører

Det var på møtet i Harstad 22. og 23. juni universitetsstyret gjorde vedtak om avvikling av framtidige styremøter og at ingen fysiske møter lengre skulle strømmes. Vedtaket ble gjort 23. juni under saken «styrets halvtime», som var unntatt offentlighet.

De fleste styremøtene ved UiT Norges arktiske universitet er fysiske møter, og vil man følge med på disse må man heretter reise dit møtene foregår. Det vil enten være i Tromsø, Alta, Harstad eller Narvik, ifølge vedtak i universitetsstyret.

Kun de digitale møtene vil bli strømmet og kan følges på nett. I 2023 har det vært og skal avholdes til sammen ni styremøter ved universitetet.

Fem har vært eller skal være på Teams, de fire siste er eller skal avvikles som fysiske møter. To møter har vært i Tromsø, og ett i Harstad 22. juni i og kommende uke i Alta, 15. november i Alta. 

— Balanse mellom åpenhet og tillit i styret

— Måten man løser dette på andre steder er at man har lukkede styreseminarer der man diskuterer saker, som så igjen blir behandlet i åpne styremøter. Er det bevisst at dere helst ikke vil strømme?

— Jeg skal fatte meg i korthet. På styremøte i Harstad rett før sommeren hadde vi en lang samtale om dette. Det det går på er rett og slett å få balansegangen mellom åpenhet og god tillit i styret. Og da har vi landet på en mellomting for å si det sånn, sier Johnsen. 

Hun forteller at de strømmer alle teamsmøter man har. Samtidig har alle mulighet til å komme fysisk i styremøtene.

— Grunnen til at vi har det på andre campus enn Tromsø er fordi universitetet er representert i Harstad, Narvik og Alta. Skal man ta universitetsdemokratiet på alvor så må vi i hvert fall være på de ulike campusene. Det medfører reisevei og reisetid på oss og andre, mener vi har funnet en god balanse på dette, og det står jeg veldig støtt i, sier Johnsen.

— Ikke alle sitter i styret

— Dere har mange campuser, dere kunne strømmet internt om ikke annet. Det er jo ikke like lett for alle ansatte ved UiT å reise rundt til styremøtene? 

— Nei, men det er heller ikke alle som sitter i styret. Styret lar seg representere ved at vi har ansattrepresentanter og vi har noen eksterne, og en ekstern styreleder. Det er en grunn til det, at modellen er sånn. Jeg synes ikke det er en opplest rettighet at alle skal være til stede i styremøtene til enhver tid. Vi har et styre som har en rolle og vi har en leder og et rektorat som har en rolle, vi har ansattrepresentanter i styret, sier Johnsen.

Hun legger til at hun mener den modellen og balansen man har havnet på ivaretar både hensynet til åpenhet og demokrati og hensynet til at styret også må jobbe fortrolig og tillitsfullt på en del saker som er krevende. 

— Det er mitt ansvar og min rett som styreleder å bestemme sammen med mitt styre omtrent hvordan vi vil legge oss på i denne balansegangen. Og jeg ser jo i deres Khrono at det er stadige diskusjoner om dette. Dette er det vi har landet på.

— Lovpålagt åpenhet

— Dag Rune, er ikke dette ganske deilig for deg? Så lenge du var i Bergen ble alt strømmet, selv om møtene innimellom var lukket på enkelte saker, som man må ha respekt for?

— Ja, vi gjorde jo det i Bergen, og det er mye godt å si om det. Vi har jo et lovpålegg om å være mest mulig åpne og vi praktiserer meroffentlighet. Men så er det noe med det styrelederen er inne på, med kvaliteten på styrearbeidet. Jeg har vært med så lenge at jeg ser at styret opptrer annerledes når det strømmes enn når det ikke gjør det, sier Olsen.

Han legger til at man jo er opptatt av de beste beslutningene også. 

— Min erfaring er at man er mindre tilbøyelig til å føle seg fram, og mer bastant står med ved sitt utgangspunkt når det strømmes. En skal huske på at styret er et kollegium, og den interne dynamikken og diskusjonen i styret er ekstremt viktig for å få arbeidet sammen som en organisme helt avgjørende. Det er da demokratiet kommer til sin rett. Hvis det blir for mange fastlåste posisjoner så blir det ganske krevende. Hvis man blir veldig eksponert for strømming så blir det en annen dynamikk og den er kanskje ikke til det bedre, sier Olsen.

— Holder igjen når det er åpenhet 

Marianne Johnsen hekter seg på den.

— Nå er jeg relativt dreven i dette gamet. Som kaptein på skuta er jeg veldig opptatt av å få til de beste beslutningene for universitetet og for demokratiet. Vi har en del saker som er krevende på den måten at vi skal diskutere saker som handler om prioriteringer. Dette er saker som ofte ikke har en svart-hvitt-løsning ved seg eller et klart svar. Jeg som styreleder er opptatt av å få til de aller beste fortrolige og tillitsfulle diskusjonene rundt bordet, og det er ikke alltid sånn at vi får til det med en gang. Hvis vi ikke får til å lande, må vi kanskje bruke et styremøte til. Jeg er opptatt av at alle skal komme til orde, og jeg er opptatt av at man skal ha motet til å si hva man mener, jeg er opptatt av at man skal kunne være uenige, sier Johnsen og fortsetter:

— Og disse tingene er ikke så lett å få til med strømming eller full åpenhet fordi man holder igjen litt. Man blir litt engstelig, man har ikke lyst til å framstå som usikker, kanskje man ikke har lyst til å framstå som uenig heller, og det å få til den dynamikken med fortrolighet, med ulike mennesker i rommet. Det er ikke sånn at noen bestemmer her, vi er et kollegium som skal finne gode løsninger sammen. Det mener jeg vi har klart gjennom disse to årene, og det er min aller viktigste oppgave, sier Johnsen.

Tøff kritikk fra de ansatte

De tillitsvalgte var ikke fornøyd da styret gjorde denne beslutningen før sommeren, og reaksjonene lot ikke vente på seg.

— Vi har ingen forståelse for ønsket om å ikke strømme møtene. Vi mener det er udelt positivt at tillitsvalgte, ansatte og andre interessenter, herunder Khrono, er interessert og vil følge behandlingen av viktige saker. Vi mener det er bra med interesse og engasjement, sa hovedtillisvalgt Marit Martinsen Dahle i NTL til Khrono i juli.

styremøter

Mindre tilgjengelige UiT-styremøter møter kritikk

Hun viste til at UiT er et flercampusuniversitet, og at NTL er positiv til at møtene holdes rundt om på campusene. Men hun påpeker at strømming er den eneste måten styrets møter i praksis kan holdes åpne på.

— Jeg har blitt kontaktet av medlemmer som ønsket å følge behandlingen av ulike saker på Harstad-møtet, herunder nedleggelsen av Institutt for reiseliv og nordlige studier (IRN) og økonomi/budsjettsaker, sier hun.

Styreleder Hugues Verdure i Forskerforbundet er også veldig kritisk til at ikke alle styremøter strømmes.

— Vi mener at på et flercampusuniversitet bør alle styremøter strømmes, slik at ansatte og studenter på de campusene der styremøtet ikke foregår får mulighet til å følge med på viktige saker, sa han.

Verdure påpeker at de tekniske mulighetene for å strømme er tilstede, for eksempel deltok flere saksbehandlere på Teams på siste styremøte i Harstad.

— Så det er kun dårlig vilje fra styreleder og rektor at styremøtene ikke blir gjort tilgjengelige for ansatte og studenter. Forskerforbundet har tatt dette opp med styreleder og rektor uten at de har endret praksis, sa Verdure.