Debatt arnfinn andersen og vidar gunnberg

Desentralisert utdanning med for mange kortvarige tilbud

Det blir for mye prosjekter og for lite til gjennomføring av studier det er behov for.

Publisert Oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Regjeringen arbeider nå med en strategi for å gjøre høyere utdanning og fagskoleutdanning mer tilgjengelig for flere uavhengig av bosted, livssituasjon og arbeidssituasjon. To offentlige utredninger (NOU 2020:12 og NOU 2020:15) inneholder forslag på utdanningsområdet, som er relevante for dette arbeidet. Regjeringen har bestemt at Kunnskapsdepartementet skal arbeide videre med disse forslagene, og resultatene av dette arbeidet skal legges frem til sommeren.

Studiesenteret i Midt-Troms har i snart 25 år tilrettelagt for desentralisert høyere utdanning i vår region. Vi har i gjennomsnitt nesten 300 studenter innom senteret i året. Vi har lange tradisjoner med desentralisert høyere utdanning og studiesentrene i fylket har vært viktig for gjennomføring av studiene og skaffet kommunene nøkkelpersonell innenfor helse- omsorg og skole/oppvekst.

Erfaringene med desentraliserte studier i Troms er godt beskrevet i boka «Fra krisetiltak til suksesshistorier» – Desentraliserte profesjonsutdanninger i Troms 1978-2008. (Orkana forlag 2008 med Redaktør Eivinn Bråstad Jensen). Undersøkelser i boken viser at 8o prosent av de som gjennomførte desentralisert sykepleierutdanning søkte jobb i distriktet, og var der fortsatt ti år senere.

Det samme ser vi for de andre profesjonsstudiene. Erfaringene viser at studentene gjør det minst like bra som fulltidsstudenter, og de desentrale studentene har også god gjennomføringsgrad.

Utfordringen er å få faste studietilbud som er forutsigbare og som søkere kan kvalifisere seg til. Når du ikke vet om og eventuelt når neste opptak kommer er det vanskelig å rekruttere, planlegge en fremtid og ha en karriereplan.

Målet om at høyere utdanning og fagskoleutdanning skal bli mer tilgjengelig for flere uavhengig av bosted, livssituasjon og arbeidssituasjon er viktig både for de som bor langt fra campus, men også for de som bor i byer med campus og som trenger mer fleksible studier.

Det kan ikke være nødvendig at alle må finne opp kruttet på nytt, men at UH-sektoren samarbeider bedre, og lærer mer av hverandre

Arnfinn Andersen og Vidar Gunnberg

Vi merker nå økt interesse og forståelse både fra de politiske partiene og fra utdanningsinstitusjonene om å gjøre høyere utdanning og fagskoleutdanning mer tilgjengelig, men det går for sakte. Vi vet hva som må til og vil gjerne delta i debatten.

Regjeringen skal ha honnør for å ha satt av egne midler for å styrke innsatsen med desentralisert og fleksibel utdanning. Midlene administreres av «Direktoratet for kvalitet i høyere utdanning» (Diku) og «Kompetanse Norge». Vi mener midlene går for mye til utvikling av ikke varige eller kortvarige tilbud. Det blir for mye prosjekter og for lite til gjennomføring av studier det er behov for.

Det kan ikke være nødvendig at alle må finne opp kruttet på nytt, men at UH-sektoren samarbeider bedre, og lærer mer av hverandre. Det bør i det minste være et krav at utdanningsinstitusjonene må ha et etablert samarbeid med kommuner/næringsliv/studiesentra for å få slike midler. Midlene svarer derfor ikke optimalt på behovene.

Utdanningsinstitusjonene ser verden fra sine ståsted og utvikler studietilbud i sine bilder. For at vi skal nå målene om å gjøre høyere utdanning og fagskoleutdanning mer tilgjengelig, må dialogen med distriktene styrkes.

Studietilbud det er behov for må prioriteres, og fagmiljøene ved institusjonene må i langt større grad ha og bidra til å utvikle kunnskap som har relevans for kommunenes og arbeidslivets utfordringer og muligheter.

Det må gis insentiver til utdanningsinstitusjonene for å stimulere de til en slik utvikling og til å desentralisere studier. UH-sektoren har merkostnader som det er rimelig de får dekket. Det kan ikke være slik at kommunene eller lokalt næringsliv skal dekke slike merutgifter for å få relevante studier. Hva med å gi utdanningsinstitusjonene et «desentraliseringstilskudd» til studier som gjennomføres?

Man må kunne utnytte den infrastruktur som allerede er bygget opp med studie- og utdanningssentra i distriktene i hele Norge. De kjenner regionen, kommunenes og det lokale næringsliv veldig godt og vet hva behovene og utfordringene er. De vil kunne koordinere behov, og gi gode innspill til utdanningsinstitusjonene for utvikling av gode modeller for desentralisering/-fleksibilisering av studier.

De kan gjennomføre kvalifiseringskurs og rekruttere en stor kjempemotivert reserve av søkere til høyere utdanning som ikke utnyttes godt nok i dag. De tilrettelegger tilbud for de som ikke kan dra til campus og være fulltidsstudenter.

Det trengs en sterk regional aktør som kan være med å «styre» utdanningsinstitusjonene i dette arbeidet basert på lokal kjennskap. Det er etter vår mening åpenbart at desentralisert høyere utdanning og fagskoleutdanning er et område de nye fylkene kunne hatt en viktig rolle innenfor.

Vi ser nå (etter Corona-tiltakene) at mange utdanningsinstitusjoner tror svaret er mer digital undervisning og nettstøttede studier. Mange hevder at Coronaen har vist oss veien. Vi tror også mye undervisning kan digitaliseres og gjøres fleksibel, men vil avslutte med å advare mot en for ensidig tenkning i denne retningen.

Desentraliserte studier må også vektlegge pedagogiske spørsmål som er sentrale for studenter som studerer desentralt. Digital undervisning som «kringkastes» fra utdanningsinstitusjoner til enkeltpersoner i distriktene, vet vi ikke svarer på behovene og gi stort frafall.

Desentraliserte studier må i langt større grad reflektere utfordringer og problemstillinger man møter i Distrikts-Norge

Arnfinn Andersen og Vidar Gunnberg

Desentrale studenter trenger også et studiemiljø/studiegrupper for å utvikle seg, og dette har stor betydning for gjennomføringsgrad og resultat av utdanningen. En kombinasjon av samlingsbaserte studier med nettstøtte som vektlegger studentaktive arbeidsformer er den modellen vi har lang erfaring med, og som har vist seg å gi de beste resultatene.

Desentraliserte studier må i langt større grad reflektere utfordringer og problemstillinger man møter i Distrikts-Norge. Innholdet i de desentrale studiene i større grad tilpasses virkeligheten de møter som f. eks sykepleiere og lærere i Distrikts-Norge eller virkeligheten de møter i bedrifter i sjømatindustrien på yttersida av Senja.

(les videre under AnnonseN)

Last ned Khrono-appen og få varsel om den viktig debatt og nyheter.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

Last ned Khrono-appen og få varsel om den viktig debatt og nyheter.Last ned til iPhone - Last ned til Android-

Det er viktig å få fortgang i arbeidet med å gjøre høyere utdanning mer tilgjengelig uavhengig av bosted, livs- og arbeidssituasjon. For å nå denne målsettingen støtter vi alle initiativ for etablering og finansiering av en struktur med lokale utdanningssentre i hele landet.

Kompetanseheving i distriktene og økt tilgang på studenter til UH-sektoren vil være en vinn-vinn-situasjon for A/S Norge.

Powered by Labrador CMS