Ny melding faller i smak: — Utrolig motiverende

Påtroppende rektor ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), Gunnar Yttri, er fornøyd med signalene som kommer fra Distriktsnæringsutvalget, og synes de er radikale med tanke på trenden man har hatt den siste tiden.

— Det kan bli spennende å se hvordan institusjonene og styresmaktene følger opp signalene fra utvalget, sier han til Khrono.

Utvalget anbefaler blant annet å innføre insentiver for at universiteter og høgskoler skal etablere flere studiesteder.

— Å få en slik NOU (Norsk offentlig utredning journ.anm.) nå når Strukturreformen har utfoldet seg er utrolig motiverende. Utvalget ser sammenhengen mellom lokalisering av utdanningene og hva næringslivet og arbeidslivet kan bygge på, sier han til Khrono.

Viktig å være tilstede i distriktet

Høgskolen på Vestlandet består av fem campuser i Bergen, Sogndal, Førde, Stord og Haugesund.

— Denne NOU-en er veldig viktig, fordi den så konkret kobler høyere utdanning og arbeidsliv. Utvalget tar i bruk innsikter fra nyere utdanningsforskning, og peker på hvor viktig det er å være til stede også i distriktet, sier han.

Yttri mener utvalget dokumenterer at det er en stor styrke å være på plass i ulike geografiske områder, og at flercampus-institusjoner som HVL har en spesielt god mulighet til å utgjøre en forskjell.

— Dette er på et vis innsikter som ikke er nye. Dette var jo selve grunnlaget for distriktshøgskoler og behovet for profesjonshøgskoler i ulike deler av landet. Men at det kommer en så tydelig anbefaling om desentraliserte studiesteder fra Distriktsnæringsutvalget, er veldig kjærkomment, sier han.

les også:

Ønsker flere små studiesteder

Bedre kontakt med samfunnet

— Ser du på dette som motstridende signaler til Strukturreformen?

— Nei. Strukturreform er såpass stor og kan realisere mange ulike mål på samme tid. NOU-en viser fram mulighetsrommet som ligger i Strukturreformen. På HVL regner vi det som en styrke at vi er tilstede i ulike geografiske områder. Vi er opptatt av vår egen styrke som utdanningsinstitusjon. Utvalget har vært opptatt av hvor godt dette er for næringslivet. Det er en viktig påminnelse, sier han.

— Hva er det som blir bra når man har flere campuser?

— Styrken er at man får et enda bedre grunnlag for kontakt med samfunn og næringsliv. Våre kandidater får også kjennskap til en større del av Norge enn de som bare forholder seg til ett campus. HVL representerer en hel region, og det som bygger regionen, bygger landet, sier han.

— Er det like lett å rekruttere ansatte og studenter til de mer usentrale campusene?

— Alle flercampus-institusjoner har en stor rekrutteringsjobb foran seg. Vi vil og kan få det til, sier han.

Et budskap som faller i smak, også i nord

Viserektor ved UiT Norges arktiske universitet, Sveinung Eikeland sier han støtter intensjonen med å ta inn et flercampus-perspektiv i formelle ordninger.

— Faller signalene om desentraliserte campuser i smak hos deg? Dere på UiT har jo vært inne på å kanskje etablere dere på Nesna?

— Vi har ikke diskutert dette på UiT, men budskapet til utvalget faller i smak hos meg, sier han.

— Hvis regjeringen ber oss om å se på Nesna så gjør vi det. Helgeland er også en del av vårt samfunnsmandat, men så langt har vi fått motsatt beskjed. Vi har møter om dette i helt åpne kanaler, mot miljøer der og kommunen. Så langt er det ingen konkrete planer, sier Eikeland.

UiT har i dag campus og studiesteder over et stort geografisk område: i Tromsø, Alta, Hammerfest, Harstad, Kirkenes, Narvik, Bodø, Bardufoss og Mo i Rana.

Ingen motsetning mellom desentralt og kvalitet

— Du ser ikke dette med desentraliserte campuser som en motsetning til alle fusjonene som har foregått, også hos dere?

— Det Brandtzæg sa i Khrono er en fruktbar bekreftelse på det som lå i Strukturreformen. Et av målene var å øke kvaliteten på det som i dag kalles studiesteder, som var kjernecampuser på mange små høgskoler. Flere steder var det helt klart kvalitetsutfordringer, og det var en grei begrunnelse for disse fusjonene. Fra departementet sin side har det nok de siste to til fire årene manglet den samme oppmerksomheten om studiestedene. At dette nå tas opp synes jeg er veldig bra. Og hvis dette kan legges inn i formelle systemer, tenker jeg det blir en god oppfølging, sier han.

Eikeland mener det er et viktig poeng at kandidatene i stor grad blir i det området de har studert.

— Ved at campusene også ofte har en sterk lokal rekruttering til studier, får regionene også rundt studiesteder utenfor de store byene veldig mye ut av universitetenes aktivitet, sier han.

Selv holder Eikeland til ved UiTs campus i Alta.

— Hvor viktig er det for en utdanningsinstitusjonene å ta et regionsansvar?

— Det er veldig viktig. UiT har tenkt sånn hele tiden. Men vi må ikke gjøre det til en motsetning til kvalitet. Poenget med Strukturreformen var å skape institusjoner som kunne heve kvaliteten. Kvaliteten skal være like god på alle campusene, sier han.

Les også:

Breddeuniversitetene kan gå en usikker framtid i møte, mener professor