Derfor er høydeforskjellen mellom de med lav og høy utdanning mindre nå enn før

— Formålet med prosjektet er å bruke høyde som et mål for hvordan det står til med helsen i befolkningen, sier Sondre Haakonson Arntsen til Khrono.

Han er midtveis i arbeidet sitt med doktorgradsprosjektet Kroppshøyde som markør for sosial ulikhet i helse ved UiT Norges arktiske universitet.

Tidligere i februar intervjuet forskning.no Arntsen om prosjektet, og i artikkelen kommer det frem at akademikere er den gruppen som vokser minst. Arntsen har også vært gjest i NRK P2-programmet Ekko, der høyde og utdanningsnivå var tema.

— Folk med høy utdanning har tradisjonelt sett fått ut høydepotensialet sitt i større grad enn de andre gruppene. Vi ser uansett at forskjellene mellom gruppene minker, og det er noe som kan tyde på en utjevning i oppvekstsvilkårene på tvers av utdanningsnivå, sier Arntsen.

Stabilt siden 1970-tallet

Vi blir stadig høyere, og de siste hundre årene har gjennomsnittshøyden i Norge steget med nesten 10 centimeter, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Det skal likevel nevnes at gjennomsnittshøyden i befolkningen har vært relativt stabil siden 1970-tallet.

I forskningen sin har Arntsen brukt utdanningsnivå som faktor for å sammenligne høyde og sosiale ulikheter. Resultatet er at de med høyere utdanning, særlig de som jobber innenfor akademia, er den gruppen som vokser minst. Samtidig er mennesker med akademisk bakgrunn de høyeste i samfunnet.

— Jeg må bare få understreke at det i hovedsak ikke er akkurat dette vi har forsket på, men ja, det er faktisk slik at akademikere har en tilsynelatende stabil gjennomsnittshøyde, mens resten av befolkningen har blitt noe høyere med årene, forteller Arntsen.

Han poengterer ellers at høyde er noe som ikke blir bestemt ut ifra hvilken utdanning man tar.

— Høyde bestemmes av to komponenter; genetikk og oppvekstsvilkår, sier han.

— Det er ikke alltid man har tilgang til alle reelle helsefaktorer i befolkningen, men man har vanligvis tilgang til gjennomsnittshøyde. Derfor er det interessant for oss å se om vi kan sammenligne kroppshøyde med hvordan det står til med helsen i befolkningen.

Kunstig intelligens

Advarer mot ChatGPT-forbud: Som å forby lommekalkulator

Befolkningshelse

Arntsen bruker tall og data fra Tromsøundersøkelsen i arbeidet med prosjektet sitt, og så langt baserer han arbeidet på tall fra 31.000 deltagere.

Ytterpunktene, både i høyde og utdanning, er de som har gått ut i arbeid etter at de har fullført grunnskolen, og de som har gått videre og studert fire år eller mer på universitet.

Arntsen forteller at det finnes flere europeiske studier som sammenligner kroppshøyde med befolkningshelsen, men at det er gjort relativt lite forskning rundt dette i Norge.

— Det vi skal forske videre på nå, er kroppshøyde i forhold til risikofaktor for hjerte- og karsykdom. Noen studier har vist at mennesker som er over gjennomsnittet høye, har en litt større risiko for å utvikle hjerteflimmer og noen typer kreft, mens lavere personer har høyere risiko for hjerteinfarkt og høyt blodtrykk.

— Dette har ikke vært undersøkt i Norge i nyere tid, så derfor vil vi se på dette nå, sier Sondre Haakonson Arntsen.

lønn

Har underbetalt de ansatte med 600 millioner kroner