Advarer mot ChatGPT-forbud: Som å forby lommekalkulator

Forbud eller ikke forbud mot samtaleroboten ChatGPT?

Svaret fra European University Association (EUA), som representerer 850 medlemmer, deriblant en rekke norske universiteter og høgskoler, er krystallklart: De advarer mot å forby ChatGPT og lignende verktøy.

Forbud mot verktøy som bruker kunstig intelligens og andre nye teknologier er nytteløst, slår de fast i en fersk uttalelse.

— Du kan sammenligne det med å forby lommekalkulatorer, sier Michael Gaebel, som leder avdelingen for høyere utdanning i EUA, til Khrono.

Han legger til at det selvsagt kan være fornuftig av en institusjon å forby kalkulatorer ved enkelte prøver eller eksamener, men spør hvor fornuftig det vil være å utestenge det fra studentenes liv.

— Vanskelig å utestenge

Advarselen kommer samtidig med at universiteter verden rundt famler og diskuterer hvordan de skal forholde seg til kunstig intelligens generelt og ChatGPT spesielt. For selv om tekstgenerering ved hjelp av kunstig intelligens (KI) ikke er noe nytt, er ChatGPT langt mer avansert enn tidligere verktøy.

Det fryktes juks i stor stil. Universiteter har varslet tiltak av ulike slag, noen har innført ulike former for forbud. I Frankrike har eliteskolen Sciences Po lagt ned forbud mot bruk av ChatGPT og lignende programvare «under produksjon av skriftlig eller muntlig arbeid». I Danmark har flere universiteter innført forbud mot bruk av slike verktøy under eksamener. Andre steder, som Cambridge University i Storbritannia, avvises forbud.

• Les Khronos gjennomgang av ulike tiltak rundt om i verden: Eliteskole forbyr ChatGPT. Andre advarer mot å stikke hodet i sanden

Men tilbake til Gaebels sammenligning med kalkulatoren. For verktøy som ChatGPT gjelder noe av det samme som for kalkulatoren, om vi skal tro Gaebel.

— Det er veldig vanskelig å utestenge det fra dagliglivet, sier han og legger til at det også er vanskelig å kontrollere bruken.

les også

ChatGPT ført opp som medforfatter av forsknings­artikler. Storforlag sier nei

Gaebel viser til at det allerede er en utfordring med å teste studentarbeid mot plagiering, men selv om det kan bli ekstra vanskelig med et verktøy som ChatGPT mener altså EUA at forbud ikke er svaret.

— Det kan være bedre å utforske det, gjøre studenter og undervisere klar over fordelene og manglene disse verktøyene har, for å kunne jobbe med dem.

Overvåker utviklingen

— Men hvordan takle muligheten for at det gjør juks og plagiering lettere?

— Dette er sannsynligvis bare den siste dråpen, som bekrefter behovet for en overhaling av eksamensvurderinger og undervisningspraksis, sier Gaebel og fortsetter:

— Du kan selvfølgelig ha eksamener der du setter alle ved et skolepult og ikke tillater annet enn blyant og papir. Men er det virkelig det vi ønsker oss som hovedmåten for å teste studenter eller vurdere læringen? Vi så allerede under covid-19 at studentene selvsagt kan bruke internett, og de kan spørre medstudenter. Er ikke det en mer hensiktsmessig måte å jobbe og studere på enn å sitte ved en pult?

EUA sier de overvåker utviklingen av disse verktøyene tett, og at de vil konsultere medlemmer og dele råd med dem om bruk av verktøyene. De mener universitetene må utforske «ansvarlig bruk av KI-verktøy, i tråd med samfunnsoppdrag, mål og verdier», samtidig som en tar hensyn til verktøyenes «juridiske rammeverk og større konsekvenser for og innvirkning på samfunn, kultur og økonomi». Det heter også at sektoren må tilpasse undervisning og vurderingsregimer så kunstig intelligens kan brukes på effektivt og hensiktsmessig vis.

Muligheter og utfordringer

Gaebel sier han ser muligheter for universitetene i verktøy som ChatGPT.

— Det er mange muligheter, om du trenger en raskt tekst om noe kan for eksempel ChatGPT være et godt verktøy, sier han.

Det betyr ikke at han ikke ser begrensninger med samtaleroboten. Gaebel peker på at den ikke forteller deg er hva kildene er, hvor teksten kommer fra, og viser til at eksempler på at den har kommet med feil.

— Hovedproblemet er at du ikke helt vet hvor teksten kommer fra, potensielt inkluderes også kilder som ikke er troverdige. Det er annerledes enn for eksempel Wikipedia. bak Wikipedia har du mennesker, de ser på tekst og siterer kilder, hvis kildene ikke er troverdige er det i det minste en mulighet for at noen sier «åh, dette er ikke en troverdig kilde», eller påpeker at det ikke er bevist. Dette har vi ikke i ChatGPT, du vet egentlig ikke om dette kommer fra et vitenskapelig tidsskrift eller et tvilsomt nettsted.

les også

Forlagsmakt, forsker­prekariat, fusk og fanteri

I den ferske uttalelsen pekes det også på potensielle problemer rundt åndsverk og opphavsrett når informasjonen oppgis uten kilder.

Slike verktøy kan likevel være en god start i et arbeid med noe, sier Gaebel og viser til en kollega som utformet forskningsspørsmål med studentene og la dem inn i ChatGPT.

I uttalelsen utfordrer EUA universitetene til å diskutere en ansvarlig, etisk og transparent bruk av KI-verktøy og andre teknologier med studenter og ansatte. Det trengs ikke bare retningslinjer, men også veiledning om bruken og hvordan en sikrer akademisk integritet, mener de.