Kunstig intelligens

Advarer mot ChatGPT-forbud: Som å forby lommekalkulator

Forbud mot verktøy som ChatGPT er nytteløst, mener den europeiske universitetsalliansen (EUA).

Foto av telefon med programmet ChatGPT åpent
— Du kan sammenligne det med å forby lommekalkulatorer, sier Michael Gaebel om å forby verktøy som ChatGPT.
Espen Løkeland-Stai
Tekst:
Publisert

Forbud eller ikke forbud mot samtaleroboten ChatGPT?

Svaret fra European University Association (EUA), som representerer 850 medlemmer, deriblant en rekke norske universiteter og høgskoler, er krystallklart: De advarer mot å forby ChatGPT og lignende verktøy.

Forbud mot verktøy som bruker kunstig intelligens og andre nye teknologier er nytteløst, slår de fast i en fersk uttalelse.

— Du kan sammenligne det med å forby lommekalkulatorer, sier Michael Gaebel, som leder avdelingen for høyere utdanning i EUA, til Khrono.

Han legger til at det selvsagt kan være fornuftig av en institusjon å forby kalkulatorer ved enkelte prøver eller eksamener, men spør hvor fornuftig det vil være å utestenge det fra studentenes liv.

— Vanskelig å utestenge

Advarselen kommer samtidig med at universiteter verden rundt famler og diskuterer hvordan de skal forholde seg til kunstig intelligens generelt og ChatGPT spesielt. For selv om tekstgenerering ved hjelp av kunstig intelligens (KI) ikke er noe nytt, er ChatGPT langt mer avansert enn tidligere verktøy.

Det fryktes juks i stor stil. Universiteter har varslet tiltak av ulike slag, noen har innført ulike former for forbud. I Frankrike har eliteskolen Sciences Po lagt ned forbud mot bruk av ChatGPT og lignende programvare «under produksjon av skriftlig eller muntlig arbeid». I Danmark har flere universiteter innført forbud mot bruk av slike verktøy under eksamener. Andre steder, som Cambridge University i Storbritannia, avvises forbud.

Men tilbake til Gaebels sammenligning med kalkulatoren. For verktøy som ChatGPT gjelder noe av det samme som for kalkulatoren, om vi skal tro Gaebel.

— Det er veldig vanskelig å utestenge det fra dagliglivet, sier han og legger til at det også er vanskelig å kontrollere bruken.

Gaebel viser til at det allerede er en utfordring med å teste studentarbeid mot plagiering, men selv om det kan bli ekstra vanskelig med et verktøy som ChatGPT mener altså EUA at forbud ikke er svaret.

— Det kan være bedre å utforske det, gjøre studenter og undervisere klar over fordelene og manglene disse verktøyene har, for å kunne jobbe med dem.

Overvåker utviklingen

— Men hvordan takle muligheten for at det gjør juks og plagiering lettere?

— Dette er sannsynligvis bare den siste dråpen, som bekrefter behovet for en overhaling av eksamensvurderinger og undervisningspraksis, sier Gaebel og fortsetter:

— Du kan selvfølgelig ha eksamener der du setter alle ved et skolepult og ikke tillater annet enn blyant og papir. Men er det virkelig det vi ønsker oss som hovedmåten for å teste studenter eller vurdere læringen? Vi så allerede under covid-19 at studentene selvsagt kan bruke internett, og de kan spørre medstudenter. Er ikke det en mer hensiktsmessig måte å jobbe og studere på enn å sitte ved en pult?

— Det er veldig vanskelig å utestenge det fra dagliglivet, sier Michael Gaebel.

EUA sier de overvåker utviklingen av disse verktøyene tett, og at de vil konsultere medlemmer og dele råd med dem om bruk av verktøyene. De mener universitetene må utforske «ansvarlig bruk av KI-verktøy, i tråd med samfunnsoppdrag, mål og verdier», samtidig som en tar hensyn til verktøyenes «juridiske rammeverk og større konsekvenser for og innvirkning på samfunn, kultur og økonomi». Det heter også at sektoren må tilpasse undervisning og vurderingsregimer så kunstig intelligens kan brukes på effektivt og hensiktsmessig vis.

Muligheter og utfordringer

Gaebel sier han ser muligheter for universitetene i verktøy som ChatGPT.

— Det er mange muligheter, om du trenger en raskt tekst om noe kan for eksempel ChatGPT være et godt verktøy, sier han.

Det betyr ikke at han ikke ser begrensninger med samtaleroboten. Gaebel peker på at den ikke forteller deg er hva kildene er, hvor teksten kommer fra, og viser til at eksempler på at den har kommet med feil.

— Hovedproblemet er at du ikke helt vet hvor teksten kommer fra, potensielt inkluderes også kilder som ikke er troverdige. Det er annerledes enn for eksempel Wikipedia. bak Wikipedia har du mennesker, de ser på tekst og siterer kilder, hvis kildene ikke er troverdige er det i det minste en mulighet for at noen sier «åh, dette er ikke en troverdig kilde», eller påpeker at det ikke er bevist. Dette har vi ikke i ChatGPT, du vet egentlig ikke om dette kommer fra et vitenskapelig tidsskrift eller et tvilsomt nettsted.

I den ferske uttalelsen pekes det også på potensielle problemer rundt åndsverk og opphavsrett når informasjonen oppgis uten kilder.

Slike verktøy kan likevel være en god start i et arbeid med noe, sier Gaebel og viser til en kollega som utformet forskningsspørsmål med studentene og la dem inn i ChatGPT.

I uttalelsen utfordrer EUA universitetene til å diskutere en ansvarlig, etisk og transparent bruk av KI-verktøy og andre teknologier med studenter og ansatte. Det trengs ikke bare retningslinjer, men også veiledning om bruken og hvordan en sikrer akademisk integritet, mener de.

chatgpt european university association espen stai michael gaebel kunstig intelligens nyheter
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS