Utsynsmeldingen

— Vi kan ikke automatisk prioritere ned humaniora og samfunnsvitenskap

Akademikernes leder mener humaniora og samfunnsvitenskapelige fag er helt sentrale for å lykkes med en bærekraftig omstilling, slik statsråden har bestilt i utsynsmeldingen.

Akademikernes leder Lise Lyngsnes Randeberg sittende ved en mikrofon.
Akademikernes leder, Lise Lyngsnes Randeberg, advarer mot å sette likhetstegn mellom det å prioritere utdanninger som er nødvendige for det grønne skiftet og det å prioritere teknologer.
Espen Halvorsen Bjørgan
Tekst: Espen Halvorsen Bjørgan
Publisert

— Med brå og uventede samfunnsendringer er det viktig at samfunnet har bred kompetanse tilgjengelig. Vi kan derfor ikke automatisk nedprioritere humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag, sier Akademikernes leder Lise Lyngsnes Randeberg i en pressemelding.

For selv om Akademikerne mener at teknologene er helt avgjørende for det grønne skiftet er det også mange andre fagfelt som trengs, sier hun.

— Disse fagene er helt sentrale for å lykkes med en bærekraftig omstilling og et høyproduktivt arbeidsliv. På samme måte trenger vi økonomer som kan markedsutvikling og forretningsmodeller, og jurister som kan utvikle lov- og regelverk.

Randeberg reagerer på at bestillingen statsråd Ola Borten Moe kom med til landets universiteter og høyskoler på fredag.

I utsynsmeldingen ber statsråden sektoren om å omdisponere sine ressurser og prioritere studieplasser innen IT, helse og utdanninger som er nødvendige for det grønne skiftet.

— Det er behov for å prioritere, men vi må passe oss for å ta valg basert på kortsiktige behov, sier Randeberg i pressemeldingen og viser til at SSB i 2016 mente at det så mørkt ut for landets ingeniører, både de sivile og de andre, mens en nå ser mangel på den typen kompetanse.

I tillegg mener hun det er viktig at universitetene og høgskolene får beholde sin autonomi.

— Det er utrolig viktig at det fortsatt er den enkelte institusjon som skal bestemme hvilke utdanninger de skal tilby og ikke, og antallet studieplasser. Det er universitetene og høyskolene som har skoen på og som kjenner behovene best, sier Randeberg.

Sykepleiere skuffet over finansiering

I Norsk sykepleierforbund er de fornøyde med at regjeringen legger opp til flere desentraliserte og fleksible utdanningstilbud, men legger vekt på at det ikke må gå på bekostning av kvaliteten.

— Små og spredte utdanningstilbud er kostbart for utdanningsinstitusjonene, spesielt med tanke på rekruttering, frafall og små studentgrupper, sier Kai Øivind Brenden, 2. nestleder i Norsk sykepleierforbund i en pressemelding.

Når det gjelder ny finansieringsmodell er de skuffet over det som kom fra statsråd Moe på fredag, dog med et aldri så liten men.

– Vi er skuffet over at sykepleierutdanningen ikke blir plassert i samme finansieringskategori som andre helsefagutdanninger med stort omgang kliniske studier, som for eksempel medisin- og tannlegeutdanning, sier Brenden.

– På den annen side kan det se ut til at sykepleierutdanningen vil få noe bedre finansiering, sier han - men presiserer at det gjenstår å se hva kategori 2 innebærer i kroner og øre.

Forbundet mener det nå er viktig at det settes et minimumskrav til antall uteksaminerte studenter gjennom statsbudsjettet og tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet.

– De siste årene har ulike regjeringer kommet med «akutte kriseløsninger» og ad hoc-løsninger for å øke utdanningskapasiteten i sykepleierutdanningene. Slike kortsiktige løsninger er svært krevende for både utdanningene og tjenestene. Det reduserer sjansen for at de utdanningene det er størst behov for, blir prioritert, sier Brenden i pressemeldingen.

KS: — Svært viktig å utdanne nok kompetanse

– Personellutfordringenene i helse og omsorg kan ikke løses ved bare å utdanne mer arbeidskraft, fordi det ikke vil være nok folk, slik helsepersonellkommisjonen nettopp har vist. Kommunene må sette inn tiltak for å redusere behovet for spesialisert helsepersonell, men det er også svært viktig å utdanne nok kompetanse, sier Tor Arne Gangsø, direktør for arbeidsliv i kommunenes interesseorganisasjon KS.

– Det er positivt at regjeringen ønsker å prioritere studieplasser i helse- og omsorgsfag, og å legge til rette for fleksible og desentraliserte studietilbud og kompetansepåfyll i hele landet.

De skriver i en pressemelding at det er positivt at regjeringen ber universitetene prioritere kompetansen som er nødvendig for å ha gode velferdstjenester og for å gjennomføre det grønne skiftet.

— Kommuner og fylkeskommuner har en viktig rolle i grønn omstilling, og her er det nødvendig med ny kompetanse innenfor flere fag, sier Gangsø.

Fagskolestudentene: — Fagskolesektoren må prioriteres

— Vi er glade for at regjeringen nå er tydelige både på at vi skal få institusjonsakkreditering av fagskoler, og at det kommer en ny stortingsmelding om høyere yrkesfaglig utdanning der måten fagskolene finansieres på og spørsmål om dimensjonering av sektoren skal gjennomgås grundig, sier The Tuset, fungerende leder i Organisasjonen for norske fagskolestudenter (ONF).

— Samfunnet trenger en helt annen dimensjonering av høyere yrkesfaglig utdanning enn det vi har i dag, og fagskolesektoren må prioriteres sterkt for å møte fremtidens kompetansebehov innen helse, tekniske fag og det grønne skiftet. Stortingsmeldingen erkjenner dette.

De skriver i en pressemelding at det er en tverrpolitisk forståelse for at høyere yrkesfaglig utdanning «må satses tungt på om det skal bli mulig å skape et Norge som er ledende innen grønn omstilling, teknisk innovasjon og helse.»

— Kvalitetsutvikling og tilgang på finansiering henger sammen, og et reformert system for finansiering av høyere yrkesfaglig utdanning vil være en kritisk faktor for å sikre riktig kompetanse i fremtiden, sier Tuset i pressemeldingen.

nyheter akademikerne utsynsmelding ola borten moe lise lyngsnes randeberg høyere yrkesfaglig utdanning ks norsk sykepleierforbund
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS