Utsynsmeldingen

— Vi kan ikke automatisk prioritere ned humaniora og samfunnsvitenskap

Akademikernes leder mener humaniora og samfunnsvitenskapelige fag er helt sentrale for å lykkes med en bærekraftig omstilling, slik statsråden har bestilt i utsynsmeldingen.

Akademikernes leder Lise Lyngsnes Randeberg sittende ved en mikrofon.
Akademikernes leder, Lise Lyngsnes Randeberg, advarer mot å sette likhetstegn mellom det å prioritere utdanninger som er nødvendige for det grønne skiftet og det å prioritere teknologer.
Publisert

— Med brå og uventede samfunnsendringer er det viktig at samfunnet har bred kompetanse tilgjengelig. Vi kan derfor ikke automatisk nedprioritere humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag, sier Akademikernes leder Lise Lyngsnes Randeberg i en pressemelding.

For selv om Akademikerne mener at teknologene er helt avgjørende for det grønne skiftet er det også mange andre fagfelt som trengs, sier hun.

— Disse fagene er helt sentrale for å lykkes med en bærekraftig omstilling og et høyproduktivt arbeidsliv. På samme måte trenger vi økonomer som kan markedsutvikling og forretningsmodeller, og jurister som kan utvikle lov- og regelverk.

Randeberg reagerer på at bestillingen statsråd Ola Borten Moe kom med til landets universiteter og høyskoler på fredag.

I utsynsmeldingen ber statsråden sektoren om å omdisponere sine ressurser og prioritere studieplasser innen IT, helse og utdanninger som er nødvendige for det grønne skiftet.

— Det er behov for å prioritere, men vi må passe oss for å ta valg basert på kortsiktige behov, sier Randeberg i pressemeldingen og viser til at SSB i 2016 mente at det så mørkt ut for landets ingeniører, både de sivile og de andre, mens en nå ser mangel på den typen kompetanse.

I tillegg mener hun det er viktig at universitetene og høgskolene får beholde sin autonomi.

— Det er utrolig viktig at det fortsatt er den enkelte institusjon som skal bestemme hvilke utdanninger de skal tilby og ikke, og antallet studieplasser. Det er universitetene og høyskolene som har skoen på og som kjenner behovene best, sier Randeberg.

Sykepleiere skuffet over finansiering

I Norsk sykepleierforbund er de fornøyde med at regjeringen legger opp til flere desentraliserte og fleksible utdanningstilbud, men legger vekt på at det ikke må gå på bekostning av kvaliteten.

— Små og spredte utdanningstilbud er kostbart for utdanningsinstitusjonene, spesielt med tanke på rekruttering, frafall og små studentgrupper, sier Kai Øivind Brenden, 2. nestleder i Norsk sykepleierforbund i en pressemelding.

Når det gjelder ny finansieringsmodell er de skuffet over det som kom fra statsråd Moe på fredag, dog med et aldri så liten men.

– Vi er skuffet over at sykepleierutdanningen ikke blir plassert i samme finansieringskategori som andre helsefagutdanninger med stort omgang kliniske studier, som for eksempel medisin- og tannlegeutdanning, sier Brenden.

– På den annen side kan det se ut til at sykepleierutdanningen vil få noe bedre finansiering, sier han - men presiserer at det gjenstår å se hva kategori 2 innebærer i kroner og øre.

Forbundet mener det nå er viktig at det settes et minimumskrav til antall uteksaminerte studenter gjennom statsbudsjettet og tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet.

– De siste årene har ulike regjeringer kommet med «akutte kriseløsninger» og ad hoc-løsninger for å øke utdanningskapasiteten i sykepleierutdanningene. Slike kortsiktige løsninger er svært krevende for både utdanningene og tjenestene. Det reduserer sjansen for at de utdanningene det er størst behov for, blir prioritert, sier Brenden i pressemeldingen.

KS: — Svært viktig å utdanne nok kompetanse

– Personellutfordringenene i helse og omsorg kan ikke løses ved bare å utdanne mer arbeidskraft, fordi det ikke vil være nok folk, slik helsepersonellkommisjonen nettopp har vist. Kommunene må sette inn tiltak for å redusere behovet for spesialisert helsepersonell, men det er også svært viktig å utdanne nok kompetanse, sier Tor Arne Gangsø, direktør for arbeidsliv i kommunenes interesseorganisasjon KS.

– Det er positivt at regjeringen ønsker å prioritere studieplasser i helse- og omsorgsfag, og å legge til rette for fleksible og desentraliserte studietilbud og kompetansepåfyll i hele landet.

De skriver i en pressemelding at det er positivt at regjeringen ber universitetene prioritere kompetansen som er nødvendig for å ha gode velferdstjenester og for å gjennomføre det grønne skiftet.

— Kommuner og fylkeskommuner har en viktig rolle i grønn omstilling, og her er det nødvendig med ny kompetanse innenfor flere fag, sier Gangsø.

Fagskolestudentene: — Fagskolesektoren må prioriteres

— Vi er glade for at regjeringen nå er tydelige både på at vi skal få institusjonsakkreditering av fagskoler, og at det kommer en ny stortingsmelding om høyere yrkesfaglig utdanning der måten fagskolene finansieres på og spørsmål om dimensjonering av sektoren skal gjennomgås grundig, sier The Tuset, fungerende leder i Organisasjonen for norske fagskolestudenter (ONF).

— Samfunnet trenger en helt annen dimensjonering av høyere yrkesfaglig utdanning enn det vi har i dag, og fagskolesektoren må prioriteres sterkt for å møte fremtidens kompetansebehov innen helse, tekniske fag og det grønne skiftet. Stortingsmeldingen erkjenner dette.

De skriver i en pressemelding at det er en tverrpolitisk forståelse for at høyere yrkesfaglig utdanning «må satses tungt på om det skal bli mulig å skape et Norge som er ledende innen grønn omstilling, teknisk innovasjon og helse.»

— Kvalitetsutvikling og tilgang på finansiering henger sammen, og et reformert system for finansiering av høyere yrkesfaglig utdanning vil være en kritisk faktor for å sikre riktig kompetanse i fremtiden, sier Tuset i pressemeldingen.

Powered by Labrador CMS