Debatt ● Marit Knutsdatter Strand

Den universitets­politiske motkraft

Historien om høyere utdanning i Norge har alltid vært et spørsmål om sentrum og periferi. Også i dag blir det framstilt som en selvfølge at læresteder skal finnes og ligge sentralt, der faglig kompetanse alt er tilgjengelig.

— Det krever ei sterk motkraft for å argumentere fram en aksept for at alle deler av nasjonen trenger å være sjølberga med akademisk ekspertise, skriver Senterpartiets utdanningspolitiske talsperson.
Marit Knutsdatter Strand
Utdanningspolitisk talsperson, Senterpartiet Marit Knutsdatter Strand
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Historien om høyere utdanning i Norge har alltid vært et spørsmål om sentrum og periferi. Å si imot sentralmakta blir ofte påstått å være «kunnskapsløst». Sentralmakta ser det som selvfølgelig at alle læresteder skal ligge der alle andre samfunnsinstitusjoner ligger. Det krever ei sterk motkraft for å argumentere fram en aksept for at alle deler av nasjonen trenger å være sjølberga med akademisk ekspertise. 

Universitetet i Oslo ble en realitet i 1813, men først etter langvarig massiv motstand fra sentralmakta i København, der man (med rette) fryktet at et universitet i provinsen ville avle fritenkere og separatister. 

Det måtte også en langvarig og krass lokaliseringskamp til før Stortinget i 1900 vedtok å legge Norges Tekniske Høyskole (NTH) til Trondheim. I 1949—1950 kom det en durabelig omkamp, der sterke krefter ville relokere NTH til Oslo-området. Et forent trøndersk forskerkollegium samt et sterkt politisk engasjement fra stortingspolitikere, lokal administrasjon og industrien måtte mobilisere, bl.a. ved opprettelsen av Sintef. Denne prosessen la grunnlaget for Trondheim som teknologihovedstad.

Universitetet i Tromsø (UiT — Norges arktiske universitet) ble tilsvarende født etter en prosess der det tok et halvt århundre fra handelsmann Hans A. Meyers forslag om å opprette et universitet i Tromsø (1918) til Stortingsvedtaket i 1968. Igjen var motstanden massiv, og fra Stortingets talerstol ble det enda i 1958 ytret at «nordnorsk ungdom har bare utmerket godt av å komme sørover og komme sammen med ungdom fra andre kanter av landet». 

I sterk motsetning til dette, mener Senterpartiet man skal ha lik tilgang på utdanning i hele landet.

Det er få i dag som vil anse Oslo, Trondheim eller Tromsø som for provinsielle til å huse et nasjonalt lærested. Men argumentene fra disse lokaliseringsdebatten gjentas også i dag. Det blir framstilt som en selvfølge at læresteder skal finnes og ligge sentralt, der faglig kompetanse alt er tilgjengelig. Det kreves sterk politisk kraft for å bygge opp nye læresteder som vi en gang gjorde i Oslo, Trondheim og Tromsø. 

Norske universiteter og høgskoler har sterk autonomi, og utøver sine regionale og nasjonale forpliktelser i henhold til sine mandat. De står også i stadig konkurranse med andre læresteder nasjonalt og internasjonalt, og har ansvar for å husholdere med sine ressurser etter beste skjønn. De skal dekke et marked de har definert for å nå opp i konkurransen. Om et tilbud over tid ikke bærer seg økonomisk, vil styret ved utdanningsinstitusjonen legge det ned. 

Det enkelte universitet har nemlig ikke et overordna ansvar for at hver enkelt innbygger eller region i Norge har tilgang på den kompetansen de trenger. Dette er et politisk ansvar, og må ligge under politisk styring.

Lokalisering av læresteder handler om langt mer enn distriktspolitikk. Den regionale betydningen av hvert enkelt lærested som motor i samfunnsutvikling og kompetanseoppbygging er åpenbar, men spørsmålet handler primært om utjevning, om tilgang på utdanning, om demokratisering av kunnskap. Å gi hver enkelt tilgang på en utdanning som best mulig ivaretar den enkeltes interesser og evner, handler ikke bare om selvrealisering og livskvalitet for den enkelte. Utdanning har helt sia opprettelsen av landets første universitet vært nøkkelen til å utvikle Norge, å utnytte og utvikle nasjonale ressurser, som det selvfølgelige grunnlaget for økonomisk og sosial framgang. Allmenn tilgang til utdanning er i nasjonens interesse. 

Ved siste stortingsvalg, var det en stor gruppe velgere som ga uttrykk for sin fortvilelse over at deres stemme, deres virkelighet og hverdag ikke blir sett av dem som styrer. At skillet mellom by og land, fattig og rik, blir større. At man som borger taper kampen om myndighetenes oppmerksomhet, der interesse og forpliktelser i større grad rettes utover mot Europa. At man mister rettigheter og muligheter, tilgang til det som inntil nylig var fellesgoder. Vi i Senterpartiet har vår politiske styrke fra mange slike velgere. 

Landskapet for høyere utdanning i Norge har endra seg kraftig sia Borten-regjeringa iverksatte opprettelsen av Universitetet i Tromsø, Universitetet i Trondheim, innføring av niårig enhetsskole i alle landets kommuner og prøvedrift av norske distriktshøgskoler. 

Sia høgskolereformen i 1994, har det nasjonale utdanningslandskapet vært kontinuerlig i en sentraliseringsprosess. Senterpartiet jobber for tilgang på utdanning over hele landet. 

Derfor bevilga Senterpartiet og stortingsflertallet 184 mill. kroner til desentrale utdanninger, og fortsatte med en økning til 199,4 mill. kroner for 2023. Vi har økt studiestøtten så hver heltidsstudent får over 9000 kroner mer per år. Det er den største økningen i studiestøtten på 15 år. I tillegg har studenter med lang reise og utgifter i forbindelse med praksis fått dette dekka. Vi har lagt fram tiltak for å redusere midlertidigheten i akademia, samt å styrke norsk fagspråk.

I 2021 var det lenge sia Senterpartiet sist hadde statsråden for forskning og høyere utdanning. Ved det nylige statsrådsskiftet var det påfallende hvor mange tidligere kritiske stemmer som medga at Ola Borten Moe hadde gjort denne statsrådsposten viktig, at han hadde igangsatt mange viktige prosesser og at mange av regjeringas grep var riktige. 

I Europa er vi annerledeslandet i universitetsstruktur, men også i tillit og tilgang på utdanning — det krever fortsatt politisk prioritering. Senterpartiet gjør gladelig disse prioriteringene og har en lang rekke meritter å vise til innenfor forsknings- og utdanningsfeltet, selv om få andre løfter fram det.

marit knutsdatter strand senterpartiet debatt struktur lokalisering meninger distriktspolitikk
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Forsker ved UiO er redaktør for FN-rapport

    Joar Hystad

    Professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, Karen O'Brien, er en av tre redaktører bak en ny natur-rapport fra FNs naturpanel.

    Det skriver Uniforum.

    Rapporten ble lagt frem mandag denne uken, og konkluderer blant annet med at det trengs langt sterkere tiltak for å redde verdens naturmangfold.

    Ifølge en pressemelding fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiO er dette første gang at en norsk forsker har en så sentral posisjon i utformingen av en rapport fra FNs naturpanel, skriver Uniforum.

    — For å håndtere miljøutfordringene på en rettferdig og bærekraftig måte, må vi få en langt dypere forståelse av hva som er årsakene til problemene, uttaler Karen O'Brien i pressemeldingen.

  • Statsminister­støtte til norsk-britisk universitets­partnerskap

    Elise Lystad

    Både Jonas Gahr Støre og britisk statsminister Keir Starmer er positive til europeisk universitetssamarbeid. Det kom fram på et besøk i Bergen mandag 16. desember.

    Universitetspartnerskapet «North Sea University Partnership» består av britiske og norske universitet som skal styrke samarbeid på utdanning og forskning. Fra norsk side er dette Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og UiT Norges arktiske universitet.

    — Dette er nok et eksempel på det sterke vennskapet mellom de to landene, sa de to statsministrene ifølge UiB sine nettsider. UiB skal koordinere og lede satsingen sammen med Durham University.

    Fokuset for samarbeidet, som ble lansert for et par uker siden, skal være Nordsjøen og kulturarv. De britiske partnerne er Durham University, University of Leeds, University of York og Newcastle University.

    — Norge og Storbritannia har gode samarbeid innen en rekke områder, og det nye initiativet skal styrke bånd og skape et godt miljø for utdannings- og forskningssamarbeid mellom landene. Jeg er glad for at de to statsministrene i sine samtaler ønsket North Sea University Partnership velkommen, sier UiB-rektor Margareth Hagen.

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

  • Ny rektor ved København universitet

    Elise Lystad

    Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.

    Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.

    — København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.

  • 317 millioner til energiforskning i næringslivet

    Elise Lystad

    32 nye innovasjonsprosjekter innen miljøvennlig energi og petroleum får finansiering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Prosjektene forsker blant annet på havvind, hydrogen, energibruk i bygg og energi, batterier, vannkraft og solenergi.

    — Vi er i en tid med en omfattende omlegging av energisystemet. Dette må skje i et tempo vi ikke har sett før. Her har næringslivet en nøkkelrolle. Disse prosjektene vil kunne bidra til noen av de nye energiteknologiene vi trenger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.

    — En helhetlig satsing på energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og sikkerhet. Det legger også grunnlaget for en bærekraftig og innovativ energifremtid med positive ringvirkninger for nasjonal verdiskaping, sier energiminister Terje Aasland.

    190 millioner kroner går til 22 nye prosjekter innen miljøvennlig energi og 127 millioner fordeles på ti prosjekter innen petroleum. 35 millioner går til tre prosjekter innen vindkraft, og 37 millioner til tre prosjekter for redusert energibruk i bygg.

  • UiO-fakultet skal kutte rundt 20 årsverk

    Elise Lystad

    Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) skjermer vitenskapelige stillinger, men må kutte i administrasjon og ingeniørstab.

    En prosjektgruppe la fram en rapport på fakultetets styremøte 10. desember der de foreslo hvor stillingskutt kan være aktuelt, melder Uniforum.

    Det er snakk om 3 årsverk i fakultetsadministrasjonen, 6—7 årsverk i ingeniørstaben ved Institutt for oral biologi, og rundt 10 årsverk ved Institutt for klinisk odontologi.

    Nedbemanningen skal gjennomføres innen utgangen av 2027 og gjøres i takt med naturlig avgang.

    Det odontologiske fakultetet har de siste årene hatt økonomiske vansker. Blant annet varslet de i 2020 et underskudd på 50 millioner. UiO har vurdert å slå sammen fakultetet med Det medisinske fakultetet, men konkludert i to runder med å la være.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS