Debatt ● Fire rektorer

Sandra Borch: Lever på Hurdals­plattformen!

— Vi jobber hele tiden for å følge opp de ambisjoner som regjeringen har for høyere utdanning i distriktene, skriver fire rektorer. De forventer at statsråden følger opp Hurdalsplattformen med finansiering.

Petter Aasen, rektor ved USN og Hanne Solheim Hansen, rektor Nord universitet møttes på Kunnskapsdepartementets kontaktkonferanse i vår. Sammen med to andre rektorer forventer de at regjeringen følger opp sin egen plattform — også når det gjelder finansiering.
Petter Aasen
Rektor, Universitetet i Sørøst-Norge Petter Aasen
Gunnar Yttri
Rektor, Høgskulen på Vestlandet Gunnar Yttri
Hanne Solheim Hansen
Rektor, Nord universitet Hanne Solheim Hansen
Peer Jacob Svenkerud
Rektor, Høgskolen i Innlandet Peer Jacob Svenkerud
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Regjeringen har i Hurdalsplattformen klare ambisjoner om at den vil stille tydeligere nasjonale krav til universiteter og høyskoler om geografisk nærvær for å møte regionale kunnskaps- og kompetansebehov. Slik kan tilgang til et bredt utdanningstilbud der man bor sikres.

Vi har en forventning til at den nye statsråden forskning- og høyere utdanning, Sandra Borch, leverer på dette. Våre universiteter og høyskoler representerer totalt 27 studiesteder rundt omkring i store deler av Norge. Vi tror det er en styrke for våre regioner og for hele nasjonen at noen høyere utdanningsinstitusjoner tar et spesielt ansvar for at det skal være høyere utdanningstilbud også utenfor de store byene i landet.

Regjeringen la 24. mars i år fram «Utsynsmeldingen», hvor det blant annet lanseres et nytt finansieringssystem for UH-sektoren. I meldingen heter det at finansieringen av flercampus er et politisk spørsmål som må behandles i statsbudsjettet.

Den første anledningen til å følge opp dette er i statsbudsjettet for 2024. Vi har forventninger til statsråd Sandra Borch. Medlemmene fra regjeringspartiene i utdannings- og forskningskomiteen legger grunnlag i sin innstilling til ny finansieringsordning, som regjeringen la fram i Utsynsmeldingen. I komiteinnstillingen viser representantene fra regjeringspartiene til Hurdalsplattformen, der regjeringen signaliserer at den vil bidra til å kompensere merkostnader for flercampusinstitusjoner. Medlemmene viser også til Langtidsplanen for høyere utdanning og forskning, der regjeringen skriver at «Den campusstrukturen vi har i Norge, er grunnstammen i det desentraliserte studietilbudet». 

Med dette som utgangspunkt skriver medlemmene at for å opprettholde en desentralisert struktur, er det avgjørende å ivareta flercampusinstitusjonene for å forhindre ytterligere sentralisering. Medlemmene imøteser en videre oppfølging av dette.

Ekstrakostnadene vi har som følge av mange mindre studiesteder, er blant annet knyttet til:

  • Etablering, drift og vedlikehold/oppgradering av fysisk og digital infrastruktur på flere studiesteder
  • Leveranser av tjenester med stor geografisk spredning
  • Geografisk distribuerte fagmiljø (undervisning og FoU) krever lokal bemanning av en rekke støtte- og koordinerende funksjoner. Her kan nevnes bibliotek, IT-drift, studieveiledere og annen infrastruktur for forskning og forskningsbasert undervisning
  • Undervisning gis ofte til program/emner med færre studenter da rekrutteringsgrunnlaget er mindre
  • Kvalitetskrav i utdanningstilbud og i FoU-virksomheten krever koordinering, samhandling og bruk av fagressurser på tvers av studiestedene
  • Kommunikasjon- og informasjon knyttet til koordinering av virksomhet på flere studiesteder og til ulike geografisk betingede kulturer
  • Studentdemokratiet, studentvelferd og psykososialt studentmiljø på og på tvers av studiestedene
  • Mange vertskommuner å samhandle med for å etablere gode vilkår for studenters trivsel og velferd

Det må tas hensyn til flercampusinstitusjonenes spesielle kostnader i statsbudsjettet for 2024. Dette kan enkelt gjøres ved at de institusjoner som har campus i kommuner som er kategorisert i SSBs sentralitetsindeks 4,5 og 6, får økt støtte per campus til å dekke merkostnadene ved å ha en desentralisert campusstruktur. Midlene må komme som tillegg til dagens finansiering av institusjonene.

Det må tas hensyn til flercampusinstitusjonenes spesielle kostnader i statsbudsjettet for 2024. (...) Midlene må komme som tillegg til dagens finansiering av institusjonene.

Forfatterne

Vi jobber hele tiden for å følge opp de ambisjoner som Regjeringen Støre har for høyere utdanning i distriktene. Behovet for geografisk nærvær av høyere utdanningsinstitusjoner og desentraliserte utdanningstilbud er stort på vitale samfunnsområder. Dette er dokumentert og understreket av statlige utvalg som Demografiutvalget, Distriktsnæringsutvalget, Helsepersonellkommisjonen og Totalberedskapskommisjonen.

Vi forventer at statsråden følger opp Hurdalsplattformen.

Vi forventer en finansiering som

  • setter flercampusinstitusjonene i stand til å sikre tilgang til et bredt utdanningstilbud uavhengig av hvor i landet man bor,
  • imøtekommer nasjonale faglige kvalitetskrav og
  • gir tilgang til kompetanse og kunnskap som kan legge til rette for forskningsbasert innovasjon og verdiskapning gjennom lokale samarbeidsprosjekter.
hanne solheim hansen peer jacob svenkerud nord universitet meninger høgskulen på vestlandet høgskolen i innlandet universitetet i sørøst-norge hurdalsplattformen petter aasen gunnar yttri debatt sandra borch
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Statsminister­støtte til norsk-britisk universitets­partnerskap

    Elise Lystad

    Både Jonas Gahr Støre og britisk statsminister Keir Starmer er positive til europeisk universitetssamarbeid. Det kom fram på et besøk i Bergen mandag 16. desember.

    Universitetspartnerskapet «North Sea University Partnership» består av britiske og norske universitet som skal styrke samarbeid på utdanning og forskning. Fra norsk side er dette Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og UiT Norges arktiske universitet.

    — Dette er nok et eksempel på det sterke vennskapet mellom de to landene, sa de to statsministrene ifølge UiB sine nettsider. UiB skal koordinere og lede satsingen sammen med Durham University.

    Fokuset for samarbeidet, som ble lansert for et par uker siden, skal være Nordsjøen og kulturarv. De britiske partnerne er Durham University, University of Leeds, University of York og Newcastle University.

    — Norge og Storbritannia har gode samarbeid innen en rekke områder, og det nye initiativet skal styrke bånd og skape et godt miljø for utdannings- og forskningssamarbeid mellom landene. Jeg er glad for at de to statsministrene i sine samtaler ønsket North Sea University Partnership velkommen, sier UiB-rektor Margareth Hagen.

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

  • Ny rektor ved København universitet

    Elise Lystad

    Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.

    Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.

    — København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.

  • 317 millioner til energiforskning i næringslivet

    Elise Lystad

    32 nye innovasjonsprosjekter innen miljøvennlig energi og petroleum får finansiering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Prosjektene forsker blant annet på havvind, hydrogen, energibruk i bygg og energi, batterier, vannkraft og solenergi.

    — Vi er i en tid med en omfattende omlegging av energisystemet. Dette må skje i et tempo vi ikke har sett før. Her har næringslivet en nøkkelrolle. Disse prosjektene vil kunne bidra til noen av de nye energiteknologiene vi trenger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.

    — En helhetlig satsing på energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og sikkerhet. Det legger også grunnlaget for en bærekraftig og innovativ energifremtid med positive ringvirkninger for nasjonal verdiskaping, sier energiminister Terje Aasland.

    190 millioner kroner går til 22 nye prosjekter innen miljøvennlig energi og 127 millioner fordeles på ti prosjekter innen petroleum. 35 millioner går til tre prosjekter innen vindkraft, og 37 millioner til tre prosjekter for redusert energibruk i bygg.

  • UiO-fakultet skal kutte rundt 20 årsverk

    Elise Lystad

    Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) skjermer vitenskapelige stillinger, men må kutte i administrasjon og ingeniørstab.

    En prosjektgruppe la fram en rapport på fakultetets styremøte 10. desember der de foreslo hvor stillingskutt kan være aktuelt, melder Uniforum.

    Det er snakk om 3 årsverk i fakultetsadministrasjonen, 6—7 årsverk i ingeniørstaben ved Institutt for oral biologi, og rundt 10 årsverk ved Institutt for klinisk odontologi.

    Nedbemanningen skal gjennomføres innen utgangen av 2027 og gjøres i takt med naturlig avgang.

    Det odontologiske fakultetet har de siste årene hatt økonomiske vansker. Blant annet varslet de i 2020 et underskudd på 50 millioner. UiO har vurdert å slå sammen fakultetet med Det medisinske fakultetet, men konkludert i to runder med å la være.

  • Delte ut samfunns- og arbeids­livs­pris

    Eva Tønnessen

    På årets siste styremøte på Universitetet i Sørøst-Norge ble den første samfunns- og arbeidslivsprisen med tilhørende 100.000 kroner til faglig aktivitet delt ut.

    Prisen gikk til førsteamanuensis i beredskapsledelse og krisehåndtering, Jarle Løwe Sørensen. Hovedbegrunnelsen er at han bygger broer mellom utdanning, forskning og arbeidsliv.

    Sørensen var til stede på styremøtet med en helt annen begrunnelse, og ble både glad og overrasket da han mottok prisen. Han leder Senter for sikkerhet, krisehåndtering og beredskapsledelse.

    — Dette var veldig overraskende og en veldig stor inspirasjon i det videre arbeidet. Det er hyggelig å bli anerkjent for den jobben man gjør. Jeg brenner for samspillet med studenter, næringsliv og offentlige etater og at forskningen vi driver med skal ha praktisk nytteverdi, sa han.

    Prisen på 100.000 kroner kan brukes til faglig utvikling og blir formelt tildelt under doktorkreeringsseremonien 24. april.

    BLE OVERRASKET: Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen har fått pris får å ha bygget en solid bro mellom akademia og praksisfeltet
    Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen ved Universitetet i Sørøst-Norge har fått pris for å bygge bro mellom akademia og praksisfeltet.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS