Debatt ● Arve Hjelseth

Senterpartiet, forskning og høyere utdanning

— Vi bør håpe på at den nye statsråden forstår at hun har fått hånd om et departement som ikke primært er ment som et distriktspolitisk virkemiddel, skriver Arve Hjelseth.

Sandra Borch, den nye statsråden for forskning og høyere utdanning, har fått kritikk for å ignorere forskningsbasert kunnskap. Her besøker ministeren, som tidligere var landbruks- og matminister, laboratoriet hos NordGen i 2022.
Arve Hjelseth
Professor Arve Hjelseth
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

En ny statsråd for forskning og høyere utdanning vekker alltid stor interesse, ikke minst fordi sektoren består av mange tale- og skriveføre folk som er i god stand til å kommunisere sine forventninger, og ikke minst eventuelle betenkeligheter. Det har ikke manglet på slike kommentarer etter utnevnelsen av Sandra Borch heller. 

Hun er også tidligere beskyldt for å ignorere forskningsbasert kunnskap, hvis den strider mot hennes politiske grunnsyn eller bestemte økonomiske interesser. Det var heller ikke spesielt god timing da hun ble statsråd nesten samtidig som hun, nokså stikk i strid med etablert kunnskap, hevdet at det er en sammenheng mellom fugleinfluensa og varmere klima.

Jeg er imidlertid redd for at disse poengene kan komme til å skygge for viktigere spørsmål når det gjelder regjeringens prioriteringer i forskning og høyere utdanning, og når det gjelder hvordan denne sektoren prioriteres i forhold til andre. Utspill som de ovenfor nevnte skaper selvsagt usikkerhet om statsrådens respekt for forskning, men det vil nok løse seg. Det er dessuten ikke særlig god tone å kritisere en statsråd før hun har begynt i jobben.

Mer interessant er det at med de rokeringer som regjeringen har måttet gjøre, så blir Senterpartiet likevel sittende i akkurat dette departementet. Partiet har aldri tidligere vært plagsomt opptatt av verken skole, forskning eller høyere utdanning. Med unntak av den kortlivede Korvald-regjeringen i 1972-3, har partiet ikke hatt noen statsråd på feltet før Ola Borten Moe. Når Senterpartiet er i regjering, har vi tradisjonelt forventet at de vil ha hånd om landbrukspolitikken, men ikke utdanningspolitikken.

En av grunnene til partiets vanligvis begrensede interesse for sektoren, er naturligvis at knapt noen stemmer på Senterpartiet på grunn av forsknings- og utdanningspolitikken. Var man sarkastisk, kunne man si at partiet ikke har hatt noe annet mål enn å bevare campus Nesna. Dette er et problem for sektoren.

Senterpartiet sitter på en statsrådspost hvor de utover noen symbolske distriktspolitiske markeringer ikke har noen løfter å innfri. Da ligger det i den politiske tyngdekraftens natur at sektoren fort vil bli salderingspost når regjeringen skal forhandle om politiske prioriteringer.

Kristin Clemet har naturligvis rett i at en statsråd ikke er sektorens tillitsmann eller advokat. Men det er likevel noe som skurrer. Ville folk akseptert en kulturminister som kommuniserte at han eller hun nærmest så det som sin oppgave å gjøre livet litt surere for idrettslag og korps? Da Øystein Djupedal i sin tid lanserte sitt hvileskjær i sektoren, var det lett å lese mellom linjene at han hadde tapt i kampen om budsjettkronene, og at han egentlig var litt flau. Senterpartiet ser snarere ut til å vurdere slike nederlag nærmest som en seier, så lenge de har fått gjennom noen tiltak for desentralisert utdanning. Politisk har de ingenting å tape.

Vi er ikke tjent med at sektoren blir gjort til gjenstand for symbolpolitiske markeringer. Nå sist har regjeringen lansert en prøveordning med desentralisert politiutdanning i Alta, uten at politihøgskolen selv ser ut til å ha vært konsultert. En slik innstilling til institusjonene man rår over, er lite konstruktiv. Forskning og høyere utdanning er for viktig til at sektoren kan gjøres til gjenstand for prioriteringer som er innrettet mot å nå andre politiske mål.

Vi bør ikke ta sorgene på forskudd, men håpe på at den nye statsråden forstår at hun har fått hånd om et departement som ikke primært er ment som et distriktspolitisk virkemiddel.

statsråd meninger sandra borch arve hjelseth debatt senterpartiet
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS