Sp-velgere er mest positive til mer politisk styring av forskningen

En fersk meningsmåling fra Opinion utført for Universitetet i Bergen (UiB) viser at 22 prosent av de som sier de vil stemme Senterpartiet svarer at de ønsker noe mer, eller mer, styring av forskningen. Dette er 10 prosentpoeng mer enn snittet i meningsmålingen.

De 2000 spurte har blant annet fått spørsmålet: «I hvilken grad er du enig eller uenig i at forskningen som gjøres ved norske universiteter og høgskoler bør bli mer politisk styrt enn den er i dag?»

53 prosent av de spurte svarer at de er noe uenig eller helt uenig i at forskningen skal styres mer politisk. 14 prosent svarer vet ikke, og 22 prosent svarer verken eller på spørsmålet og 12 prosent sier seg enig at forskningen bør styres mer politisk.

Senterpartiet skiller seg ut

37 prosent av velgerne til Senterpartiet sier at de ikke ønsker mer styring. Det er altså et tydelig flertall i partiet som ikke ønsker mer styring, men sammenlignet med de andre partiene er det en vesensforskjell på Senterpartiets velgere og alle de andre partienes velgere i dette spørsmålet.

Det er velgerne til SV, Rødt og Venstre som ønsker minst politisk styring av forskningen, Bare 11 prosent i disse partiene er enig i en påstand om at forskningen bør styres mer politisk. Henholdsvis 64 og 59 prosent svarer at de mener forskningen bør styres mindre enn i dag.

Blant Høyres og Frps velgere ønsker 14 prosent mer styring, hos Arbeiderpartiet er resultatet 15 prosent.

Sp-Strand: — Mindre politisk styring

Marit Knutsdatter Strand sitter i Utdannings- og forskningskomiteen for Senterpartiet på Stortinget, og er inne i sin andre periode i denne posisjonen.

— Hva ville du selv svart på spørsmålet om mer eller mindre politisk styring av forskningen?

— Jeg ville svart mindre politisk styring. Jeg tenker at når jeg leser resultatene kan det være viktig å spørre seg hva svarene egentlig betyr. Jeg leser svarene inn i den kontekst som mer handler om lokalisering, struktur og tilstedeværelse, der jo nettopp Senterpartiet har markert jeg tydelig med krav til sektoren, sier Strand, og legger til at hun tenker seg at velgerne kan ha hatt dette i tankene når de svarer.

— Det handler i så fall ikke om innholdet i forskningen, og hva man skal forske på, men rammebetingelser rundt, sier Strand.

Hun trekker fram at både regjeringen og senterpartiet har som mål å styre mer i dets tore og mindre i det små, og hun trekker fram med de nye rammeplanene for lærerne nettopp som et eksempel på dette siste.

— Det er tverrpolitisk enighet i Stortinget om å sikre større autonomi til institusjonene, men med dette følger det også med et større ansvar for universiteter og høgskoler, understreker Strand.

— Sandra Borch har vært ute med noen uttalelser rundt forskning som har vagt oppsikt, hvordan ser du på dette?

 — Den nye forsknings- og høyere utdanningsministeren har vært klinkende klar på at hun har stor tillit til forskningen, og at vi trenger mer forskning, eksempelvis på smittsomme dyresykdommer, klima og grønn omstilling og mye mer. Dette er det politisk enighet om, men det handler om å få prioritert disse feltene mer, sier Strand.

UiO-professor: — Ikke overrasket

Jørgen Bølstad er professor ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. 

— Er du overrasket over at Sp-velgere her er annerledes enn andre velgere?

— Det er ikke så veldig overraskende, siden Sp-velgere ofte skiller seg litt ut også i andre sammenhenger. Partiet har i det siste signalisert at de mener det er behov for sterkere styring av sektoren, og det er kanskje rimelig om noen av velgerne deres har plukket opp signalene, sier Bølstad.

— Hva tenker du eventuelt dette er uttrykk for?

— Senterpartiet er jo et utpreget distriktsparti, mens forskning og høyere utdanning gjerne finner sted i sentrale strøk, så dette kan blant annet være uttrykk for en konfliktlinje mellom by og land, samt relaterte dimensjoner.

— Svarene til Senterpartiets velgere er neppe populære i akademia, samtidig har de hatt ministerposten for dette feltet i regjeringen. Vil slike holdninger påvirke tilliten Sp har i sin rolle?

— Jeg tror ikke disse svarene i seg selv vil endre så mye – de bekrefter nok heller inntrykket mange i sektoren allerede har, svarer Bølstad.

— Svarer overfor velgerne

— Hva bør Senterpartiet gjøre for å bygge sterkere tillit i sektoren?

— Jeg vil være litt forsiktig med å si hva politiske partier bør gjøre eller ikke. Mange i sektoren ser ut til å glemme at vi snakker om folkevalgte politikere som først og fremst står ansvarlige overfor velgerne. Det er tross alt helt legitimt at folkevalgte gjør prioriteringer som flertallet av de ansatte i sektoren er uenige i, ikke minst i saker hvor politikerne har flertallet i folket med seg, sier Bølstad.

Han legger til:

— Samtidig har ansatte i sektoren ofte relevant informasjon å komme med for å belyse forskningspolitiske saker bedre, og det er vel kanskje dette vi burde ta sikte på å bidra med.

Forskerforbundet: — Ser stadig mer styring

Leder i Forskerforbundet, Guro Lind, mener man de siste årene har sett mye mer tydelig politisk styring av forskning og høyere utdanning enn tidligere.

— Det er et betydelig større styringstrykk enn tidligere. Reetablering av studiested Nesna, kastingen og innsnevringen av styret for Forskningsrådet, utfordringen av gratisprinsippet. Eksemplene er faktisk ganske mange, sier Lind.

Hun nevner også at Ola Borten Moe ønsket å endre vedtektene til Forskningsrådet, nettopp for å svekke Forskningsrådets posisjon.

— Man innfører ny finansieringsmodell der mange har etterspurt burde vært konsekvensutredet, og man stiller strengere krav til arbeidsrelevans, og man ønsker seg at det blir tilbudt kortere og mer relevante kurs, sier Lind.

— Det samme i Danmark og Sverige

Hun nevner også at dette ikke bare er et norsk fenomen, men at man har sett samme tendenser både i Danmark og Sverige.

— Det samla styringstrykket mot sektoren er det stort, og har vokst, og i Danmarks er man det samme gjennom universitetsreformen, der masterutdanninger skal kortes ned, og fag prioriteres bort av politikerne. I Sverige har de fått kutt i bevilgninger til området utviklingsforskning, nettopp med begrunnelse at myndighetene ikke finner det relevant nok.

— Det er en ny vind som blåser over oss me en styringsiver som har fått festet seg politisk. Dette bekymret oss, sier Lind.

— Nå blir det opp til Sandra Borch å være ansvarlig både overfor Stortinget og egne velgere og andre å promotere verdien av fri forskning og akademisk ansvar. Dette er viktig, og et stort ansvar for den nye ministeren, sier Lind. 

Mer forskning i beslutninger

En betydelig del av de spurte i Opinion sin meningsmåling på oppdrag fra UiB, synes også at politiske beslutninger i større grad skal baseres på tilgjengelige forskningsresultater.

Opinion spurte: «Synes du at politiske beslutninger i større eller mindre grad bør være basert på tilgjengelige forskningsresultater?»

68 prosent svarer at de er noe enig eller helt enig i spørsmålet. 

Her finner vi andre utslag politisk. Venstre og Miljøpartiet de Grønnes velgere skillers jeg tydelig ut med henholdsvis 96 og 94 prosent av partienes velgere vil ha mer forskning bak politiske beslutninger.

63 prosent av Senterpartiets velgere svarer det samme, mens bare 53 prosent av Kristelig Folkepartis velgere vil ha mer forskning bak politikken.

— Det er kanskje litt overraskende, men dette er nok også et spørsmål det er lett å si deg enig i, helt til forskningen peker mot andre løsninger enn de man selv foretrekker. Da får man nok litt andre svar, sier Bølstad i en kommentar til disse resultatene.

Lind: — Tydelig marsjordre

Leder av Forskerforbundet, Guro Lind, ser ikke at man kan tolke resultatene av dette punktet i meningsmåling på en annen måte enn at befolkningen gir landets politiske ledelse en tydelig marsjordre.

— Folk ønsker mer kunnskapsbaserte beslutninger, og det bør de også få. Her kan man stille krav til evaluering av kostbare politiske reformer, samtidig må jo forskningskompetansen både lokalt og sentralt styrkes i beslutningsorganer sier Lind.

Hun mener også at departementet må bruke ens tørre andel av sine budsjetter nettopp på forskning.

— I årets statsbudsjettet kuttet hele 8 departementet i sine bevilgninger til forskning, der justisdepartementet og samferdsel var de som kuttet mest. Her er det rom for forbedring fram mot neste års statsbudsjett, sier Lind.

Missions i forskningen

Respondentene i meningsmålingen er ikke spurt om hva de mener med politisk styring av forskning. Innføringen av målrettede samfunnsoppdrag eller missions, som Stortinget definerer politisk i langtidsplanen, er et eksempel på hvordan politikerne i nyere tid har politisk vedtatt temaer og anvist konkrete retninger for hva det skal satses på innen forskningen.

Da Stortinget behandlet Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, skapte bruken av missions, eller bedre målrettede samfunnsoppdrag,  og hva de skulle omhandle debatt. 

Regjeringen foreslå to målrettede samfunnsoppdrag, eller missions som det blir kalt. Det ene skulle handle om bærekraftig for, det andre om utenforskap for barn og unge. Høyre og Venstre tok til ordet for at bærekraftig for var et for smalt oppdrag, og de ønsket og utvidet dette. Flertallet endte opp med en løsning der man gikk fra to til tre oppdrag.

I tillegg til bærekraftig for og utenforskap ble det lagt til et nytt som handler om sirkulær økonomi, der grønn omstilling og digital omstilling er vesentlig.

— Dette med missions er jo nok et eksempel på økt politisk styring av forskningen, mener Lind.

Hun trekker fram at tidligere var det slik at når man lagde disse langtidsplanene for forskning og høyere utdanning, så fulgte det friske penger med. 

— Dette premisset ble endret underveis i arbeidet. Det som i praksis skjer nå er at satsingen på missions tar penger fra den frie forskningen. Det kan hende debatten hadde vært noe annerledes rundt innføring av missions hvis denne konsekvensen hadde vært synlig da dette ble diskutert, sier Lind.

Meningsmålingen er tatt opp i forbindelse med at Universitetet i Bergen, i samarbeid med Khrono, arrangerer kunnskapspolitisk toppmøte på Arendalsuka i morgen, torsdag.  Møtet blir strømmet, også via Khrono.