Debatt ● sebastian hytten, ansa
Den nye regjeringen må prioritere studentene
Arbeiderpartiet og Senterpartiet må styrke studentøkonomien videre, men ikke på måten Solberg-regjeringen gjorde det på.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Arbeiderpartiet og Senterpartiet har noe å bevise i utdanningspolitikken. Om de prioriterer riktig kan det også være en nøkkel i kampen mot økende forskjeller i Norge.
De siste åtte årene har Solberg-regjeringen levert på et av de viktigste kravene fra en samlet studentbevegelse. De har utvidet studiestøtten fra 10 til 11 måneder.
Samtidig har vi fått dokumentert at kutt i reisestipend, økning av studielånsrenta, kutt i stipendordningen og avvikling av reisestipend i Norge og Norden, har ført til at studentene selv finansierer opptrappingen til 11 måneder studiestøtte.
Det er med andre ord et gjennomslag med en liten bismak. På en side kan vi se at studentene bruker mer tid på studiene, mindre på deltidsjobb og presterer bedre på studiene. Dette tenker jeg er en innlysende effekt av at Solberg-regjeringen har gitt studentene mer å leve på i måneden. Samtidig ser vi at den gjennomsnittlige gjeldsveksten for studenter har steget merkbart.
Nå har Senterpartiet og Arbeiderpartiet sittet på et hotell i Hurdal og forhandlet om en ny retning for Norge de neste fire årene. Jeg håper den retningen innebærer et betydelig taktskifte i norsk utdanningspolitikk.
Relativt sett, med tanke på generell prisvekst og boutgifter i samfunnet, hadde norske studenter best studentøkonomi ca i perioden 1977 – 1997. I denne perioden var studiestøtten på et nivå som tilsvarer 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden eller høyere (se graf).
Takket være opptrappingen til 11 måneders studiestøtte har studentøkonomien bedret seg en del, men ikke nok til å ta igjen noe særlig av fallet fra toppen på midten av 90-tallet og frem til 2016. At grafen har begynt å peke nedover det siste året er heller ikke noe godt tegn.
Dette gjenspeiles i studentbudsjettet Norsk studentorganisasjon setter opp hvert år, med utgangspunkt i tall fra SSB og Sifo. Studentbudsjettet viser at en norsk student går 5403 kroner i minus hver eneste måned, om man bare skal leve på studiestøtten. Om en ny regjering leverer på studentenes krav om å øke studiestøtten tilbake til nivå tilsvarende 1,5 G, vil studentene fremdeles gå 2381 kroner i minus hver måned.
Men sett i total arbeidsbelastning for en student i løpet av et år, vil det være mer overkommelig å dekke inn med deltidsjobb eller sesongarbeid. Hvis Arbeiderpartiet og Senterpartiet ønsker å tilrettelegge for at norske studenter skal lykkes med utdanningen sin, må de sørge for å styrke studentøkonomien videre. Men de må gjøre det på en annen måte enn Solberg-regjeringen valgte å gjøre det på.
Premisset for en økning i studiestøtten kan ikke fortsette å være kutt i stipend, og økning av renter på studielånet. Kuttene øker gjeldsbelastningen og er med på å heve noen gruppers terskel for å begynne på folkehøyskole, høyskole, fagskole eller universitet.
Gjeldsveksten vil også forplante seg videre i livet og kan f.eks. påvirke mulighet til å få ta opp boliglån. Om Arbeiderpartiet og Senterpartiet skal utjevne økonomiske og sosiale forskjeller i Norge, er det avgjørende at rammene for studiestøtten også har vært på bordet under forhandlingene i Hurdal.
Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum må forstå at studentøkonomien må styrkes om man ønsker å sikre studenters suksess i høyere utdanning. Og det gjelder alt fra Potetskolen på Fagskolen på Innlandet, til lærerutdanning på OsloMet, fra samfunnssikkerhet på Universitetet i Tromsø til legeutdanning i Ungarn.
Og samtidig som man tilrettelegger for studenters suksess, må man huske at de skal være en del av samfunnet etterpå. Kunnskapen og kompetansen de tilegner seg og tar med videre er viktig for Norge.
Derfor skal ikke kostnaden skyves over på enkeltindividet med økt gjeldsbelastning og høyere renter. Storsamfunnet må lage gode rammer for at kunnskap og kompetanse er tilgjengelig for de som ønsker og trenger det, slik at alle kan skape seg det livet de selv ønsker.
Vi i Ansa, samskipnaden for norske studenter i utlandet, følger forhandlingene spent.
Les også:
Les flere debattinnlegg på Khronos debattside
Nyeste artikler
Har varslet behov for å kutte opp imot 100 årsverk. Kun åtte får tilbud om sluttpakke
Tilbake til penn og papir?
Hva vil vi med barnevernspedagogutdanningen?
Risikofylt forskning, pandemier og biovåpen
Åpen forskning muliggjør forskningsnær utdanning
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Juss-nestor mener Kjerkols fuskesak må behandles på nytt
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024