Demonstranter ødela for millioner: — Trist at universi­tetet blir møtt som en fiende  

Amsterdam (Khrono): Da Peter-Paul Verbeek startet i jobben som rektor for universitetet i Amsterdam i 2022, så var det i en periode der normaliteten i verden gjenoppsto etter korona. 

— Det var en stille periode av optimisme, så feil kan man ta. Det tok tre måneder før de første voldsomme klimademonstrasjonene var i gang, humrer rektoren.

Utfordringene har kommet seilende: Den geopolitiske situasjonen i verden, politiske forslag om budsjettkutt og regler for å begrense internasjonale studenter, samt hærverk og okkupasjon utført av propalestinske demonstranter ved universitetet. 

Demonstrasjoner og okkupering av universitetets bygg i mai og juni i 2024 førte til ødeleggelser for svimlende 4,1 millioner euro, det vil si 48 millioner norske kroner.

— Det er totalt uakseptabelt. Jeg er utrolig glad for at studenter engasjerer seg, men de må gjøre det på en trygg og respektfull måte, sier Verbeek.

169 anmeldelser mot demonstranter henlagt

Ødeleggelsene gikk ut over datamaskiner, skjermer og sikkerhetsutstyr, som overvåkningskameraer og lignende. Det ble også skader på utsiden og innsiden av bygninger, og kostnader knyttet til tapt arbeidsfortjeneste på grunn av okkupering av bygg. 

Aller hardest har det rammet konstruksjonen av det nye biblioteket, som alene har en kostnad på 2,8 millioner euro. Heldigvis dekker universitetets forsikring skadene. 

— Vi ønsker at de som har gjort ødeleggelsene skal betale for det, men det har vist seg veldig vanskelig å bevise hvem som gjorde det, ettersom de som gjorde ødeleggelsene dekket til ansiktene og alle sikkerhetskameraer var satt ut av drift, sier Verbeek. 

Så langt er kun én person tiltalt for vold. 169 demonstranter som ble arrestert da de nektet å fjerne seg fra universitetets område utendørs har fått sakene henlagt av påtalemyndigheten, ettersom loven om okkupering ikke gjelder for områder som er offentlig tilgjengelig. 

Trusler struper dialogen

For studentene som var anmeldt for vold mot tjenestepersoner er sakene henlagt på grunn av mangel på bevis.

— Det er vanskelig ettersom demonstrantene fikk naboer, ansatte og andre studenter til å føle seg svært utrygge. Det var brann og inntrengere kom og kastet fyrverkeri inn i teltleiren, sier Verbeek. 

Da teltleiren ble fjernet var det fordi situasjonen ble ansett som så utrygg at myndighetene mente det ikke var mulig å vente lenger med å gripe inn. Avgjørelsen ble tatt av politiadvokaten, borgermesteren og påtalemyndigheten.

— Det jeg har hatt størst problemer med er truslene fra demonstrantene. De har definert ethvert forsøk på dialog som forhandlinger, men jeg har aldri forhandlet om noe som helst med dem, sier Verbeek. 

Han legger til at han vanskelig ser for seg å skulle kutte alle bånd til israelske universitetsansatte. 

Rektoren opplever at demonstrantene ikke har vært åpne for noen form for samtale der de forsøker å forstå hverandre.

— Det er respektløst og det gjør meg trist at universitetet blir møtt som fienden i alle forsøk på diskusjoner. De kom med krav, men uten å åpne opp for diskusjoner, sier han. 

Verbeek understreker at den akademiske friheten står fast, men legger til: «Innenfor det som er akademisk ansvarlig». 

— Vi er i gang med å gjøre etiske vurderinger av alle våre samarbeid, men vi bør ikke operere som en politisk aktør. Det er umulig for et universitet å ta et politisk ståsted uten å miste denne friheten. 

Verbeek sier han ønsker at universitetet skal være et sted der man ikke er redd for å møte meningsmotstandere. 

— Vi trenger akademisk frihet. Jeg ønsker at studentene skal lære at de trenger å være åpne for å tvile. Sterk tvil er like viktig som sterkt engasjement. Uten rom for tvil mister vi den åpne plassen universitetet skal være. Truslene gjør at vi mister dialogen og det føles som vold, sier han.

I starten av januar er det ingen teltleir i nærheten av universitetet og det er relativt rolig. 

— Men det kommer helt sikkert nye demonstrasjoner og slik skal det være, så lenge de er fredelige og respektfulle, sier Verbeek.

Nye husregler på høring

Amsterdam universitet har som følge av demonstrasjonene laget nye husregler for adferd og oppførsel som er ute på høring nå. Der er studentenes rett til å demonstrere blitt styrket, men det er også tydeligere hva som ikke er tillatt. 

— De gamle reglene var helt utdaterte. Der sto det blant annet at det ikke var lov til å ha noen form for demonstrasjon av politisk eller religiøs art. Ytringsfrihet og retten til å demonstrere skal selvfølgelig være en del av universitetet, sier han og legger til:

— Samtidig er vi ikke et vanlig offentlig sted, ettersom det er nødvendig at våre studenter og våre ansatte føler seg trygge, sosialt, psykologisk og intellektuelt.

Verbeek understreker at universiteter ikke skal være elfenbenstårn.

— Vi er samfunnsrelevante organisasjoner. Hva vi er opptatt av å studere påvirkes av samfunnsmessige spørsmål og samfunnet trenger akademia. Selv om vi ikke skal eller bør ta politisk stilling til samfunnsspørsmål, så kan vi og bør vi lage etiske retningslinjer. 

Etikk versus politikk i akademia

Universitetet har etter flere diskusjonsrunder laget etiske retningslinjer om at de ikke lenger vil samarbeide med organisasjoner innen olje- og gassektoren med mindre det oppfyller flere krav om blant annet å bidra til fornybar energi.

— Det er et akademisk etisk ansvar å bidra til en mer bærekraftig verden. Derfor laget vi dette rammeverket, sier han.

I disse dager jobber de med å lage et etisk rammeverk for menneskerettigheter, som har som mål at universitetet ikke skal bidra direkte til brudd på menneskerettighetene. Neste tema etter det vil trolig bli om universitetet kan samarbeide med militæret og forsvarsindustrien.

— Det er viktig at det forblir en etisk og ikke politisk diskusjon. Vi skal stå for akademiske verdier, men vi skal ikke bidra til uetiske handlinger. Det eneste gyldige argumentet for forbud er at et universitet ikke bør gjøre noe som bryter menneskerettighetene, sier han.

Peter-Paul Verbeek er professor i teknologifilosofi, og som filosof er det naturlig for ham å ta tak i disse etiske diskusjonene.

— Et viktig prinsipp for meg er at alt vi vedtar skal kunne åpnes og diskuteres igjen.

Verbeek vedgår at det er kompliserte diskusjoner, men at de er nødvendige.

— Disse rammeverkene må komme innenfra universitetet og ikke bli tredd nedover hodene på oss. Da ville de ikke vært noe verdt.

Bestilte rapport om akademisk frihet

Universitetet i Amsterdam jobber også aktivt med hvordan de kan bevare og styrke den akademiske friheten på campus. 

— Vi hadde en ansatt som varslet om at universitet var så woke og at det ikke var mulig å si hva han mente om ikke-binære studenter. Det var viktig å ha den diskusjonen, men dessverre så utartet den seg. Mange studenter følte seg diskriminert og hans offentlige uttalelser ble desto mer krenkende, forteller Verbeek.

Ifølge universitetsavisen Ad valvas, kalte professoren kolleger for «monstre» og «ekstremister» i sosiale medier i tillegg til flere negative uttalelser om ikke-binære. Flere studenter tok til orde for at han burde få sparken. Han ble suspendert og senere sparket av universitetet med begrunnelse at han førte til et utrygt arbeidsmiljø.

Professoren benyttet seg av varslerparagrafen og universitetet tok hans uttalelser og bestilte en uavhengig gjennomgang om akademisk frihet. Rapporten slo fast at det ikke hersket en fryktkultur eller seriøse trusler mot den akademiske friheten ved universitetet. Rapporten pekte samtidig på hva universitetet bør jobbe med og viktigheten av psykologisk frihet. 

— Denne rapporten er fortsatt nyttig og hjelper oss også i Gaza-diskusjonen, som et anker for å vite når den akademiske friheten er truet. Vi har mange jødiske, palestinske og nordafrikanske studenter her. Det skal være rom for alle. 

Politisk jordskjelv. Må kutte 421 millioner

Amsterdam universitet står i likhet med andre nederlandske universiteter overfor store utfordringer og endringer fremover, som følge av politiske endringer. 

Først varslet ytre høyre-regjeringen at budsjettene til høyere utdanning skulle kuttes med 20 prosent i løpet av to år, i tillegg til flere andre reformer for blant annet å redusere antallet internasjonale studenter og for å få flere studenter til å fullføre på normert tid. 

Dette førte til massive protester og mer enn 20.000 tok til gatene for å demonstrere i Haag. Der var også Peter-Paul Verbeek. 

— Demonstrasjonene hadde stor effekt. Mye av budsjettkuttene har blitt reversert, men det kommer fortsatt store kutt, sier han. 

Kuttene rammer blant annet stipend til unge forskere, som gjorde det mulig for dem å ha mer tid til å skrive prosjektsøknader for å få i gang forskningen sin. Amsterdam universitet har beregnet at de må kutte minst 36 millioner i år, som tilsvarer 421 millioner kroner. 

— Vi vil kutte 20 millioner euro i administrasjonen, med naturlige avganger. Ellers er det opp til hvert fakultet å bestemme hvordan kuttene bør tas.

Nederland

20.000 protesterte mot massive utdannings­kutt i Nederland: — Ikke gjør det!

Nye språkregler vil ramme hardt

De største kuttene vil imidlertid trolig komme i 2026 og senere, som følge av nye språkregler for høyere utdanning på bachelornivå, som krever at undervisningen hovedsakelig skal holdes på nederlandsk. 

Lovendringen har som mål å få ned antallet internasjonale studenter. Lovforslaget er ennå ikke vedtatt parlamentet, så det er fortsatt usikkerhet rundt hva utfallet blir.

Dette vil ramme universitetet i Amsterdam hardt. 36 prosent av universitetets studenter er i dag internasjonale. De vil kunne komme til å miste mer enn 10.000 internasjonale studenter.

I Nederland har noen rektorer for høyere utdanning selv etterlyst lover som kan gi et tak på antall utenlandske studenter, ettersom veksten ikke var bærekraftig, men dette forslaget var det absolutt ingen i sektoren for høyere utdanning som ønsket seg.

— Dette vil ha store konsekvenser for oss, for studentene, budsjettmessig og hva det gjør med universitetets identitet. Vi er et internasjonalt universitet i Nederland. Det vil også få konsekvenser på sikt for våre mange superdyktige internasjonale ansatte, sier Verbeek.

språkkrav

Ut med engelsk: Vil at to tredjedeler av undervisningen skal være på nederlandsk

Akademisk panikk

— Vi har ikke panikk for det finansielle ennå. Panikken akkurat nå er heller akademisk, om hvordan dette vil endre universitetet. Hva er universitetet om det ikke lenger er internasjonalt, spør han.

Verbeek peker på at spesielt studiefeltene innen samfunnsfag og humaniora er i dag svært internasjonale. 

— Disse områdene vil trolig krympe, sier han.

Rektoren mener at universitetets høye nivå i stor grad skyldes alle deres fremragende internasjonale akademikere og forskere.

— Dette nivået blir vanskeligere å opprettholde om alt skal foregå på nederlandsk. 

Verbeek peker også på at alle de største samfunnsutfordringene i dag er globale utfordringer. Derfor har universitetet valgt fire tverrfaglige temaer de jobber etter: helse, bærekraft, ansvarlig digitalisering, samt rettferdige og motstandsdyktige samfunn.

— Dette er ikke nederlandske spørsmål, derfor gir det heller ingen mening å bare skulle undervise om det på nederlandsk.

De strenge språkreglene vil ikke gjelde utvekslingsstudenter på kortere opphold, som inntil et halvt år. 

— Alle studenter burde få seg internasjonal erfaring. For å gjøre det mulig for studenter som ikke har anledning til å reise ut til et annet land, så har vi også startet en digital campus, sammen med flere europeiske universiteter vi samarbeider med, der studentene følger undervisning digitalt fra ulike universiteter på tvers av landegrenser, sier han, men understreker at de fortsatt ønsker at det meste av undervisningen for studentene skal være fysisk.

Et universitet som ønsker endringer velkommen

— Hva er Universitetet i Amsterdams særpreg? 

— Den magiske formelen for universitetet er en kombinasjon av akademisk toppnivå, samfunnsengasjement og tverrfaglighet. Vi har en kultur for fremragende forskning som ikke er ekskluderende. De ansatte etterspør det beste hos seg selv og av sitt team, sier han og legger til: 

— I tillegg til dette, så handler det om å være samfunnsengasjert og tverrfaglig. Her jobber folk tverrfaglig helt av seg selv. Det siste jeg vil trekke frem er vi er et progressivt, ikke et konservativt universitet. Nye ideer er alltid velkomne og vi er et veldig endringsvillig universitet.

— Hva tror du blir de viktigste temaene for universitetet i tiden fremover? 

— Det internasjonale aspektet, de etiske rammeverkene og også kunstig intelligens (KI). Det er så banebrytende. Vi har funnet måter å håndtere det i hverdagen etter at den første panikken la seg. 

Han mener imidlertid at det er mer som er på spill i fremtidens bruk av teknologien.

— Vi må endre vårt pensum. Hvordan kan studentene studere med bruk av chat GPT? Hva må de lære for å kunne bidra i et samfunn hvor KI vil spille en helt avgjørende rolle? Det akademiske forskningsarbeidet er også i endring, det samme er infrastrukturen.

Universitetet i Amsterdam har satt ned en ekspertgruppe som jobber med disse spørsmålene og hvordan de skal forholde seg til denne teknologien. Om noen uker skal de diskutere et nytt KI-regelverk for universitetet i universitetsstyret.

— Noe av de første ekspertgruppen rådet oss til var å sikre at de store tekniske selskapene ikke får for mye makt over våre data. Derfor har vi vår egen chat GPT-modell som ikke gir bort våre data. Fremover blir det store spørsmålet hvordan vi skal utstyre våre ansatte og studenter når det gjelder KI-kunnskap.

Hadde ikke tenkt til å bli rektor

— Å være rektor er en veldig givende jobb. Dette er en veldig spesiell periode for universiteter med press fra mange kanter i en urolig verden. Det er også mye av grunnen til at jeg har denne jobben: Det er en stor motivasjon å jobbe for å forsvare universitetets verdier når så mye står på spill. Jeg ønsker å skape nye relasjoner mellom akademia og samfunnet på en ansvarlig måte.

Å bli rektor for Amsterdam universitet var ikke Peter-Paul Verbeeks tanker før han ble oppfordret til å søke. Før han ble rektor trodde han at de fleste ledere i akademia bare var folk som var lei av jobbene sine. 

— Jeg bare lo da han spurte. Jeg skulle ikke være rektor og i hvert fall ikke i Amsterdam. Jeg hadde det veldig bra som forsker, men på mange måter var jeg fanget i et forgylt bur, forteller han.

Ved siden av jobben som professor hadde han en rekke verv, blant annet for Unescos verdenskommisjon og i et rådgivende styre for myndighetene. 

Kjærlighet ved første blikk

Headhunteren ga seg imidlertid ikke og ringte ham tilbake. Verbeek gikk med på å møtes til en første prat. 

— Og da var det kjærlighet ved første blikk. Jeg ba likevel om lang betenkningstid da jeg først fikk tilbudet. En dag overhørte et av barna mine meg diskutere saken med noen og kom deretter bort til meg og sa: Pappa, jeg tror du vil dette, men at du ikke tør. Det fikk meg til å bestemme meg.

Verbeek forteller at det han liker aller best ved Amsterdam universitet er at det er en blanding av samfunn og vitenskap. 

— Jeg ville vært feig om jeg takket nei til å lede det mest samfunnsengasjerte universitetet. Som rektor kan du gjennomføre det du forkynner. Verden ser helt annerledes ut herfra enn hva den gjorde som forsker.

europeiske universiteter og høgskoler

Hun leder prestisjetunge College of Europa: — Det er ikke bakgrunnen som teller, men hvor du vil

Skriver når han ikke får sove

Verbeek innrømmer at rektorjobben har ført til mange søvnløse netter. 

— Når jeg ikke får sove, så setter jeg meg og skriver essay. Det har så mange interessante caser om akademisk frihet disse årene. Det er fint å tenke på det fra en filosofisk vinkel. Kanskje jeg vil gi ut noe av det en dag.

— Hva vil du at ditt ettermæle som rektor skal være? 

— Det handler ikke om meg i denne jobben. Det var noe av det jeg mislikte i jobben som forsker. I akademia er det mye narsissisme og store ego: jeg, meg selv og meg. Denne jobben er helt motsatt. Det handler om å være i samfunnets tjeneste.

Verbeek sier at han håper at han skal bli værende i jobben i lang tid fremover.

— Om det er noe jeg skal huskes for som rektor, så er det kanskje at jeg har jobbet for at universitetet kan kobles mer ansvarlig opp mot samfunnets problemer. At universitetet tar etisk ansvar. Jeg ønsker også at universitet skal tilby ingeniør- og teknologifag i fremtiden. Dette er noe jeg utforsker mulighetene for.

Han avslutter med:

— Ellers er jeg helt sikker på at denne intense perioden de siste to årene vil bli husket i universitetets historie.

Khrono-serie

Khrono tar tempen på europeisk akademia

I en serie artikler vil Khronos Europa-korrespondent Kristin Jonassen Nordby intervjue rektorer fra ulike høgskoler og universiteter i Europa.

Vi er blant annet opptatt av hvilke utfordringer de står i og hvordan de jobber for å hevde seg i den internasjonale konkurransen. 

Les de andre intervjuene her:

• Rektor ved Helsingfors universitet  Sari Lindblom sier de ansatte må vokte seg mer for hva de sier til studentene for ikke å bli stemplet som rasister eller antisemitter.
• Anders Hagfeldt som gikk fra å være toppforsker til rektor ved Uppsala.
• Henrik Wegener ved Københavns universitet forteller om den store reformen for å effektivisere administrasjonen.
• Under Luc Sels ledelse ved KU Leuven har alle pilene pekt oppover og han har nå ansvar for et budsjett på 35 milliarder.
• Federica Mogherini ved College of Europe om at hun vil kvitte seg med skolens elitestempel og hvordan hun har kjempet seg frem som kvinne i yrker dominert av menn.

 Send gjerne tips og innspill til kristin.nordby@khrono.no