språkkrav
Ut med engelsk: Vil at to tredjedeler av undervisningen skal være på nederlandsk
Utdanningsministeren i Nederland vil innføre strengere språkkrav. Slik kan man spare 3,4 milliarder kroner, mener han. Universitetene raser.
Flere nederlandske universiteter reagerer sterkt på regjeringens planer om nye språkkrav som vil begrense antallet engelskspråklige studier.
Universitetene er enige med utdanningsministeren i at det bør være et tak for antall utenlandske studenter, men de mener ministerens nye regelforslag går for langt i å strupe muligheten for å rekruttere internasjonale talenter som trengs i Nederland, skriver NL Times.
Møter sterk kritikk fra universitetene
— Hvis vi må gjennomføre dette, vil vi knapt ha noen engelskspråklige utdanninger igjen, sier rektor ved Amsterdam universitet, Peter-Paul Verbeek, til AT5.
Eppo Bruin, utdanningsminister i Nederland, sitt forslag går ut på å lovfeste at to tredjedeler av forelesningene på alle bachelorprogrammer skal bli gitt på nederlandsk.
Bruins mener de utenlandske studentene er skyld i mangel på studentboliger, overfylte forelesningssaler og for høy arbeidsmengde for underviserne, skriver Utoday.nl.
— Vi ønsket å bremse utviklingen av antall internasjonale studenter og nå får vi heller en tilbakegang til nederlandsk, som sender oss inn i skogen, sier Verbeek.
Han får støtte av sine kolleger ved VU university Amsterdam og Amsterdam university of applied sciences.
I dag er rundt 35 prosent av studentene ved Amsterdam universitet utenlandske. Universitetet ønsker selv å begrense dette ved å kunne sette et maksimumstall for antall utenlandske studenter per engelskspråklige studieprogram, ifølge NL Times.
Truer med reduserte budsjetter per student
Utdanningsministeren forklarer i detalj hvordan han vil redusere antallet utenlandske studenter i et brev til Representantenes hus. Der skriver han at han vil gå tøffere til verks enn sin forgjenger. Hans mål er å kutte 293 millioner euro fra budsjettet (3,4 milliarder NOK) ved å redusere antall utenlandsstudenter.
Han truer også med at dersom institusjonene for høyere utdanning ikke bidrar til å nå dette målet ved selvregulering, så vil han kutte i deres budsjetter per student.
Danmark reverserte språkreform
I 2018 innførte Danmark en lignende reform for høyere utdanning, som gjorde at tusenvis av engelskspråklige studieplasser ble lagt ned, skriver information.dk. Målet var å spare penger.
Reglene ble deretter ytterligere skrudd til i 2021, for deretter å reverseres i 2023, skriver Think Europe.
Utdanningsminister Christina Egelund signaliserte da at hun ville gjenåpne dørene for titusenvis av utenlandske studenter, blant annet på grunn av behovet for arbeidskraft, skriver Berlingske.
I Norge har det vært mye kritikk av at regjeringen har innført betaling for utenlandsstudenter fra utenfra EU- og EØS- landene. Universitetene og høgskolene er også sterkt kritiske til det nye norskkravet for ansatte i akademia.
Nyeste artikler
Stipendiat får avhandlingen sin bedømt ved UiO likevel
Universitets-biblioteket nominert til Årets bibliotek
Tre universitet diskuterer hvem som skal få drive bokhandel på campus
Fleire universitet stenger oljeindustrien ute
KI er viktig for fremtidens jurister, men opplæringen bør overlates til institusjonene
Mest lest
Finland svartelister 271 tidsskrifter
Foreslår å legge ned landets lærerutdanninger: — Det er skolekrise
Studentene strømmer til det finske lærerstudiet. — Norge må lære av Finland
Akademikere i møte med total kunnskapsløshet
Skuldingar om juks har hange over professoren i fire år. No skal høgskulen ta stilling til saka