Fullt hus da ansatte ved OsloMet var invitert til lansering av demokratirapport fra NIBR. Foto: Eva Tønnessen
Fullt hus da ansatte ved OsloMet var invitert til lansering av demokratirapport fra NIBR. Foto: Eva Tønnessen

Demokratidebatt: Må se mer på tradisjonen OsloMet står i

Demokrati. Historiker Jan Messel mener flere mangler forståelse for den tradisjonen OsloMet står i som profesjonsutdanner. — Det blir helt feil om demokratiet her skal måles som om vi har vært universitet siden tidenes morgen, sier han.

Publisert   Sist oppdatert

(Oppdatert med opptak fra rapportlansering og paneldebatt.)

Det var stinn brakke da by- og regionforskningsinstituttet NIBR inviterte til lansering av sin evaluering av fakultetsstyring og demokrati på OsloMet.

Over 100 ansatte fylte opp auditoriet der presentasjonen foregikk. Forskerne bak rapporten, Einar Braathen og Sigrid Stokstad, presenterte funnene. Dette ble fulgt opp av et sju-persons panel, og deretter spørsmål fra salen.

Se også: NIBR-rapport 2018:20: «Et spørsmål om universitetsdemokrati» Evaluering av ordningen med fakultetsråd ved OsloMet – storbyuniversitetet

Mangler forståelse for tradisjonen OsloMet kommer fra

Blant deltakerne var historiker og forsker Jan Messel, fra Senter for profesjonsstudier (SPS).

Fakta

NIBR-rapporten om fakultetsråd og styrer

NIBR 18har på oppdag for ledelsen ved OsloMet utredet om konsekvensene av overgangen fra fakultetsstyrer eller råd. 18. januar ble rapporten offentliggjort.

Ble lansert 22. januar og framleggingen og debatten ble tatt opp, og dette vil bli offentliggjort 1-2 dager etter presentasjonen.

Tore Hansen, organisasjons-. og virksomhetsdirektør på OsloMet, sa at det er lagt opp til 6 ukers høringsfrist på rapporten, og at planen er at dets kal fremmes ens ak rundt fakultetsråd ellers tyrer for universitetsstyret i mai.

Anbefalingene fra NIBR-forskere er i korthet:

  • For det første et bredt demokratiseringsprosjekt.
  • For det andre at fakultetsstyrer erstatter gjeldende ordning med fakultetsråd
  • For det tredje koble folk og prosesser på ulike nivåer sterkere sammen.

Kilde: NIBR-rapport 2018:20: «Et spørsmål om universitetsdemokrati» Evaluering av ordningen med fakultetsråd ved OsloMet – storbyuniversitetet

— Noen kritiserer rapporten for å ha svar på mer enn de fikk i mandat, eller at forskerne har beveget seg litt uten for rammene. Det synes ikke jeg er så farlig. Min kritikk retter seg mot at jeg savner forankring og forståelse for den tradisjonen OsloMet som institusjon står i, sier Messel til Khrono i etterkant av dagens presentasjon og debatt.

Altså skal vi si noe om vi har bra eller dårlig demokrati nå, er det relevant både å se på tradisjonen institusjonene står i, og ta med seg hvordan det var før.
Jan Messel
Forsker og historiker, OsloMet

Messel trekker fram at når rammene for debatten blir dratt til tilbake til gamle Athen og rammene for universitetets ståsted i den vestlige sivilisasjon så underkjenner man profesjonsutdanningenes tradisjon.

— Det var først med høgskolereformen i 1994 at styringsformen for høgskolene begynte å ligne på styringen av landets universiteter. Det blir helt feil om demokratiet på OsloMet skal måles som om vi har vært universitet siden tidenes morgen, poengterer Messel.

Han legger til at samfunnsoppdraget til OsloMet fremdeles først og fremst er å levere kandidater til velferdsstaten, og institusjonens store utdanninger fortsatt er rammeplanstyrte profesjonsutdanninger som de store lærer- og sykepleieutdanningene.

Les også

— Var det så mye bedre før?

— Jeg skal ikke mene så mye om spørsmålet rundt fakultetsstyrer eller -råd. Men NIBR og forskerne legger selv opp til at dette også bør være en demokratidebatt, og da er det viktig at man forstår særegenheten til profesjonsutdanningene, sier Messel.

Han trekker fram at de det var mye debatt da daværende rektor Sissel Østberg begynte å snakke om universitetsambisjoner, og debatten rundt fusjonen mellom Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus var intens, og også den gang var det mye kritikk av ledelsen om mangel på demokrati i prosessen.

— Altså skal vi si noe om vi har bra eller dårlig demokrati nå, er det relevant både å se på tradisjonen institusjonene står i, og ta med seg hvordan det var før. Etter min oppfatning er dette den største svakheten ved NIBR-rapporten, at man ikke tar dette inn over seg. Jeg er også veldig usikker på om det var så mye bedre demokrati på institusjonen før vi fikk ansatt rektor og før fakultetstyrene ble til fakultetsråd. Dette er en dimensjon vi må ha med oss i den videre debatten, og særlig hvis det skal trekkes konklusjoner for framtidig organisering, sier Messel.

Delte meninger i panelet

I panelet deltok direktør for organisasjon og virksomhet, Tore Hansen, Gro Jamtvedt dekan på Fakultet for helsevitenskap, Anders Schjelderup Lyng, leder av NTL ved OsloMet, Agnete Vabø, førsteamanuensis og tidligere NIFU-forsker som evaluerte blant annet daværende Høgskolen i Oslo og Akershus, Gro Markeset, professor på Fakultet for teknologi, kunst og design og tidligere prodekan og medlem av tidligere fakultetsstyrer og fakultetsråd, Kurt Einar Stokke universitetslektor Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier og Joel Gianni, studentrepresentant og medlem av fakultetsrådet på Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD).

Tore Hansen og dekan Gro Jamtvedt var tildels kritiske mot NIBRs-rapport. Direktør Tore Hansen spurte innledningsvis, og ment som en spøk, om NIBR hadde tatt litt mye Møllers tran, i den forstand at de etter hans oppfatning har laget en rapport som omhandler mer enn det oppdraget de fikk.

Det samme trakk dekan Jamtvedt fram, samtidig som hun mente kunnskapsgrunnlaget for rapporten er tynt, og at man hadde trukket for tydelige konklusjon på for svakt grunnlag. Det samme trakk Vabø fram.

Panelet sammen med forskningsleder på NIBR, Geir Heierstad. Foto: Eva Tønnessen
Panelet sammen med forskningsleder på NIBR, Geir Heierstad. Foto: Eva Tønnessen

Fornøyd fagforeningsleder

Fagforeningsleder Anders Lyng var både klar og tydelig på at han var glad for den rapporten som var kommet, og for høringsprosessen og debatten.

— Det er mange av våre medlemmer som rapporterer at de ikke vet hvor og hvordan vedtak gjøres, og hvilke beslutninger som faktisk blir tatt, trakk Lyng fram.

Han dro også fram at man opplever at avstanden mellom ledelsen og de ansatte har blitt større.

Da vi hadde fakultetstyrer satt det folk fra instituttene ringside for å følge med på debattene og de vedtakene som ble gjort. Det er svært få som viser tilsvarende interesse for det som skjer i fakultetsrådet.
Gro Markeset
Professor, OsloMet

— Før var det vi, nå har det blitt de der oppe, sa han.

Lyng understreket at det er svært viktig at ansatte nå kjenner sin besøkelsestid og tar seg tid til å bidra i høringsrunden som nå gjennomføres.

Kjenner seg igjen i rapporten

Gro Markeset er professor på Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD). Hun kjenner seg godt igjen i rapporten.

Markeset var tidligere prodekan på Fakultet for Teknologi, kunst og design (TKD) og har sittet både i fakultetsstyret og i fakultetsrådet ved sitt fakultet.

— Da vi hadde fakultetstyrer satt det folk fra instituttene ringside for å følge med på debattene og de vedtakene som ble gjort. Det er svært få som viser tilsvarende interesse for det som skjer i fakultetsrådet, fortale hun.

Markeset sa at hun opplever at det har det utviklet seg en følelse av utmattethet og avmaktsfølelse blant de ansatte

— Mange beslutninger som i dag bringes til universitetsstyret kunne ha blitt tatt på fakultetsnivå. I mange saker er man kanskje vel så kompetent til å ta de riktige beslutningene på dette nivået, mente Markeset, som klart anbefalte å gjeninnføre fakultetsstyrene på OsloMet.