HF-dekan ved Universitetet i Oslo: Uaktuelt at instituttet legges ned
Humaniora. Jeg tror at vi skal lykkes i å bedre situasjonen både ved Institutt for filosofi, idehistorie, kunsthistorie og klassiske språk isolert sett og på fakultetet som helhet, skriver dekan Frode Helland.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Det humanistiske fakultet (HF) ved UiO, er et sterkt fakultet, med flere verdensledende forskningsmiljøer og som tilbyr landets beste undervisning innenfor humaniora. Ett av instituttene - Institutt for filosofi, idehistorie, kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK), har nå store økonomiske utfordringer, og noen sider ved problemet ble drøftet i flere oppslag og innlegg i Khrono før jul.
I lys av noen av de debattinnleggene som ble publisert i desember, kan det være grunn til å fjerne noen av framtidsscenariene nevnt der.
Frode Helland
Bakgrunnen for at instituttet har havnet i en slik situasjon er kartlagt av en ekstern arbeidsgruppe, som leverte sin rapport våren 2019. Forklaringen er i hovedsak at instituttet parallelt med fallende inntekter, har pådratt seg økte personalkostnader. Dette gjør at de økonomiske utfordringene er av en karakter som ikke lar seg løse innen 2024. Dét ville være ødeleggende både for sentrale fagmiljøer på IFIKK og for HF som helhet, og fakultetet vil altså ikke kreve at instituttet går i økonomisk balanse innen 2024. Vi arbeider for at instituttet ikke skal akkumulere et uhåndterlig underskudd, og at det på noe lenger sikt skal gå i balanse.
Fakultetets plan for å håndtere problemene er langsiktig og går langs flere akser. Dette dreier seg om innsparinger i administrasjonen, intern omfordeling av midler, samt en varig styrking av ex.phil.s økonomi. Vi har allerede tatt en rekke grep som har gitt resultater. IFIKK har gjennomført viktige sparetiltak samtidig som det jobbes målrettet for å øke inntjeningen.
Videre har fakultetet tatt noen større grep, som har hatt som hovedmål å forhindre at instituttet i år akkumulerer et vesentlig merforbruk. Blant annet har vi omfordelt midler fra en faglig prioritert satsing, som går til inndekning av merforbruk. Disse grepene har hatt som samlet effekt at IFIKKs langtidsprognose har forbedret seg med ca. 30 millioner kroner i løpet av 2019.
Fakultetet vil, i tett samarbeid med instituttet, iverksette videre tiltak som kan styrke instituttets økonomi og gjøre IFIKK til en mer robust enhet i årene som kommer.
I lys av noen av de debattinnleggene som ble publisert i desember, kan det være grunn til å fjerne noen av framtidsscenariene nevnt der. Det er uaktuelt å skulle nedlegge IFIKK som institutt. Det er heller ikke aktuelt å løse opp instituttet og flytte enkeltfag til andre institutt på HF. Målet er å bevare eksellente fagmiljø og undervisningstilbud, uten at de økonomiske vanskene ved ett institutt skal få svekke de andre instituttene ved HF.
I diskusjonene om IFIKKs økonomi er det også blitt stilt spørsmål ved HFs fordelingsmodell. Denne er grundig diskutert og vedtatt av tre forskjellige fakultetsstyrer, sist i 2018. Da fordelingsmodellen ble laget, vedtok fakultetsstyret at den skulle revideres hvert fjerde år. Det er derfor ikke aktuelt å skulle begynne er prosess for å revidere modellen allerede nå.
Det er nå nedsatt en arbeidsgruppe som skal arbeide fram konkrete langsiktige løsninger for å sikre IFIKKs økonomi, og ivareta forskningsfag og studier. Saken vil i tillegg bli løpende diskutert i møter mellom HF og IFIKKs ledelse, samt i utvidete instituttledermøter på fakultetet.
Et hovedtema på fakultetsstyrets seminar i februar, der også instituttlederne deltar, vil være økonomiske grep vi bør ta for å sikre HF, IFIKK og de øvrige instituttene ved fakultetet i framtiden. Nøkkelen til gode løsninger ligger i samarbeid og dialog, preget av åpenhet og transparens. Jeg tror at vi skal lykkes i å bedre situasjonen både ved IFIKK isolert sett og på fakultetet som helhet.
