Kvalitet og utdanning: Vi må definere og prioritere

Aller først må vi definere hvordan vi forstår kvalitet. Her er det viktig at myndighetssiden og sektoren selv kommer frem til felles, gode kriterier på kvalitet. Når vi har samme virkelighetsforståelse, er tiden inne for å prioritere. Arbeidet med en stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning er satt i gang, og meldingen er varslet våren 2017. Hva skal til for at Norge skal kunne tilby sine studenter utdanning av høy kvalitet og arbeidslivet kandidater av ypperste klasse?

Akademikerne er opptatt av vi må prioritere for å oppnå kvalitet. Norge må våge å tenke nytt for å lykkes i høyere utdanning. Vi satse hardest der vi har best forutsetning for å lykkes – på de sterke fagmiljøene. Her må institusjonene selv gjøre jobben. Den nye lønns- og personalpolitikken i staten gir større handlingsrom og institusjonene må ta i bruk alle mulighetene når man rekrutterer til stillinger i UH. Bruken av midlertidige stillinger må også reduseres kraftig. Sist, men ikke minst, må undervisningskvalitet meritteres og premieres.

Den største utfordringen man er nødt til å ta tak er å skape en felles forståelse av hva kvalitet i høyere utdanning faktisk skal være. Derfor har vi stor tro på prosessen der UH-institusjonene selv finner ut man legger i kvalitetsbegrepet, og hvilke overordnede målsettinger som skal gjelde for sektoren sett under ett.  Dette må følges opp i stortingsmeldingen hvor kriteriene for kvalitet settes.  Institusjonene må selv få myndighet til å definere egne mål og tiltak, men det må stilles krav til hvordan institusjonene følger opp sin egen strategi, og hvorvidt studieprogrammene oppfyller de mål institusjonen selv har satt for disse. Det må være konsistens mellom læringsutbytte på kursnivå og programnivå, og disse må samsvare med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket.

Sterke fagmiljøer er grunnlaget for god kvalitet. Det er viktig å bygge og forsterke de gode fagmiljøene. Disse fordrer en viss størrelse. Sammenslåinger og samling av fagmiljøer innebærer også muligheter for faglig synergi, spissing og hensiktsmessig arbeidsdeling for å sikre sterke fag- og forskningsmiljøer. Nasjonale utdanningsmyndigheter må følge reformens utvikling tett, og om nødvendig stimulere til ytterligere samarbeid og arbeidsdeling.

Jeg er bekymret for kvalitetskulturen i mange av utdanninsinstitusjonene. En dårlig kvalitetskultur henger ofte sammen med en for svak og utydelig utdanningsledelse. Vektlegging av godt undervisningsarbeid, og bred fagformidling framstår svært ujevnt prioritert innenfor og mellom fagmiljøer og institusjoner. I mange fagmiljøer er det rett og slett for liten sammenheng mellom forskningsaktivitetene og utdanningsaktivitetene. Ledelsen ved institusjonene må stimulere sine fagmiljøer til å sette utdanningskvalitet på dagsordenen, og dyrke fram de ansatte som arbeider målbevisst for dette. Det er også viktig at sektoren har vilje og evne omstille seg til mer samspill med omverdenen og til å utvikle utdanningene sine. Utdanningsinstitusjonene må ha tett kontakt med nærings- og arbeidsliv både når det gjelder utdanning og forskning.

Kvalitet i høyere utdanning er avhengig av de vitenskapelig ansatte og den jobben de gjør. For at norske institusjoner skal kunne tilby utdanning av beste kvalitet og hevde seg sterkere i den internasjonale konkurransen om talenter og forskningsmidler, må god rekrutterings- og karrierepolitikk være en høyt prioritert oppgave. Man må bygge gode karriereveier og søke å oppnå økt mobilitet i akademia. Et nytt og mer fleksibelt lønnssystem med rom for individuelle løsninger basert på kompetanse og konkurransen som er i markedet innen fagfeltet, vil kunne bety mye for rekrutteringen. Videre forutsetter en god karriere- og rekrutteringspolitikk en kraftig reduksjon i bruken av midlertidige stillinger i akademia. UH-sektoren er en versting på dette punktet og slik kan det ikke fortsette om vi ønsker oss fagmiljøer i verdensklasse.

Jeg ønsker også å slå et slag for undervisningsarbeidet. Kvalitet i undervisning er noe som må prioriteres høyere dersom kvaliteten på fag og studenter også skal heves. Ved noen utdanningsinstitusjoner hersker en uoffisiell rangordning av hva en bruker tiden sin på. Generelt rangeres undervisning lavere i status enn alle forskningsaktiviteter, og det å utdanne på lavere gradsnivåer rangeres lavest. Mye av årsaken til dennne utviklingen er at det i all hovedsak er forskningsaktiviteter som kan gi personlige meritter, opprykk og dermed status. Utdanning må vektlegges og meritteres og det må arbeides målrettet med utdanningens anseelse i fagmiljøene.

Det er behov for et insentivsystem for å utvikle god undervisning og god pedagogikk. Et slikt insentivsystem bør ligge til grunn for opprykk. Muligheten for opprykk til førstelektor og dosent kan med fordel benyttes langt mer enn hva tilfellet er i dag. Man må også bruke de mulighetene som ligger i den nye hovedtariffavtalen mellom Akademikerne og staten. Denne innbærer at lønnsfordelingen flyttes ut i den enkelte virksomhet, og åpner for en aktiv lokal lønnspolitikk.

Kronikkserie om kvalitet

I forbindelse med Kunnskapskonferansen 2. juni, samarbeider Khrono og Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) om  en kronikkserie om kvalitet i høyere utdanning og forskning. 

• Knut Aarbakke (bildet over), Akademikerne: Kvalitet i høyere utdanning – vi må definere og prioritere!
• Terje Mørland, NOKUT: Sett studenten i sentrum
• Johann Roppen, rektor Høgskulen i Volda: Økonomiske forklaringar på kvalitet
• Nina Waaler, HiOA, og Yngvar Åsholt, NAV: Samarbeid for et mer inkluderende arbeidsliv
• Torunn Herfindal, Utdanningsforbundet, HiB: Nasjonale deleksamner vil ikke gi økt kvalitet
• Tine Berents Widerøe, rektor på Westerdals: Studiekvalitet i praksis
• Eli Gunhild By, Norsk sykepleierforbund: Ønske det, ville det og gjøre det med
• Håkon Haugli, Abelia: Næringslivets bidrag til akademisk kvalitet
• Sigrun Aasland, Tankesmia Agenda: Gi meg de brennende hjerter
• Harald Nybølet, SIU: Kvalitet krever internasjonalisering
• Are Turmo, NHO: Arbeidslivets bidrag til bedre utdanning
• Sveinung Skule og Nikoline Frølich, NIFU: Spenninger mellom definisjoner av kvalitet
• Johanne Vaagland og Tord Lauvland Bjørnevik, Studentparlamentet ved UiB: Kan en mentorordning gi økt utdanningskvalitet?
• Torbjørn Røe Isaksen, kunnskapsminister: Investerer i vår aller viktigste ressurs
• Vidar L. Haanes, leder avUHR: Vi må snakke om utdanning
• Marianne Aasen, stortingsrepresentant Ap: Seks tiltak for bedre utdanningskvalitet
• Mats Kirkebirkeland, rådgiver, Civita: Studieavgift kan gi høyere kvalitet
• Kristin Vinje, stortingsrepresentant, Høyre: Jeg forventer kvalitet
• Ragnhild Lied, leder i Unio: Samspel for betre kvalitet
• Curt Rice, rektor HiOA: Nei, kjære minister, kvalitet er ikke som porno