De skal bli lærere og synes nedgangen er skremmende

— Nedgangen er enda mer skremmende enn forventet, sier Ingrid Darell Holm som tar lektorutdanning ved NTNU på tredje året.

— Dette bør bekymre folk som er opptatt av lærerutdanninga, sier Anders Lie Hagen, også lektorstudent ved NTNU, men på fjerde året.

Nedgangen i søkertall for lærerutdanningene er på 21,9 prosent sammenliknet med fjoråret. Det er fjerde året på rad med samme nedadgående trend.

samordna opptak

Søkning til lærerutdanning stuper: — Svært bekymringsfullt

— Må gjøre noe med jobben

De to studentene var invitert til å følge mandagens pressekonferanse der søkertallene ble lagt fram. Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe kom til NTNU for å presentere tallene sammen med Sveinung Skule, direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). Til stede var også rektor Anne Borg og prorektor for utdanning Marit Reitan.

Flere NTNU-studenter fikk fort snusen i at det skjedde noe, og fulgte interessert med på gjennomgangen av søkertallene.

Etter at pressekonferansen er over, uttrykker Holm og Hagen stor bekymring over at flere ikke ønsker å bli lærer.

— Jeg tror ikke det handler om utdanninga i seg selv så veldig mye. Jeg tror det er jobben det må gjøres noe med, ikke utdanninga, sier Holm til Khrono.

Hagen peker på at det har vært tvungen lønnsnemnd og at lærerne får stadig større ansvar. Det har skapt en negativ debatt om læreryrket.

— Politikerne må ta det varskoet som kommer fra utdanningssektoren på alvor. Og når de ikke gjør det, så er det mange studenter som velger seg bort fra læreryrket.

— Vi ser også at tallene for vold og trusler mot lærerne øker og ansvaret blir større, sier Holm.

Debatt ● Bjarnø, Aarsæther, Federici og Krogh

Lærerutdanning som førstevalg: Tre råd til Brenna og Moe

Fyller ikke opp alle plassene

Studenttingets leder Morten Eidsvaag Althe møtte også opp for å få med seg offentliggjøring av søkertallene. Når han ikke er studentpolitiker studerer han til å bli lærer. Han er også bekymret for nedgangen til helseutdanningene i en situasjon der det blir mindre folk til flere jobber i et samfunn der befolkningen blir eldre og eldre.

— Dette er ikke noe nytt. Det har vært en nedgang over flere år, konstaterer han.

Organisasjonen Pedagogstudentene karakteriserer søkertallene som sjokkerende.

— Vi forventet at det kom til å være dårlige tall, men vi kunne ikke forestilt oss at tallene var så dårlige, sier leder Lars Strande Syrrist i en pressemelding.

Et historisk bunnpunkt, kaller han nedgangen i søkertall.

— Det eneste som hjelper, er å satse på å heve utdanningenes kvalitet slik at framtidige studenter ønsker å bli lærere.

Prorektor for utdanning Marit Reitan sier at NTNU er godt fornøyd med søkertallene når det gjelder hovedtyngden av universitetets studier. NTNU mener de skal greie å fylle studieplassene innenfor helsefag, og de har framgang innen teknologifagene.

— Vi er også fornøyd med tallene innenfor samfunnsvitenskap og humaniora. Det er lærerutdanninga som er den største bekymringa.

— Vi har alltid fylt studieplassene med godt kvalifiserte studenter innenfor grunnskolelærerutdanninga. Det som bekymrer oss spesielt i år, er at det antakeligvis ikke blir tilfelle innenfor alle våre grunnskolelærerutdanninger i år. Det er bekymringsfullt, spesielt nasjonalt.

På nasjonalt nivå har grunnskolelærerutdanninga for trinn 5-10 en nedgang i søkertallene på over 35 prosent. Lektorutdanninga har en nedgang på 23 prosent og grunnskolelærerutdanninga 1-7 har en nedgang på om lag 24 prosent.

— Jeg er veldig glad for at statsråden legger vekt på at det å ha gode lærere rundt omkring i Norges land. Det er utrolig viktig at vi snakker opp lærerne og gjør det vi kan for å få god rekruttering. Dessverre er vi ikke så fornøyd som vi skulle ha vært, sier Marit Reitan.

— Må omtale yrket bedre

Etter pressekonferansen står journalister sto i kø for å intervjue forsknings- og høyere utdanningsministeren. Søkertall fenger. Khrono spør Ola Borten Moe hva han tror årsakene er til at færre ønsker å bli lærer:

— Jeg tror dette er sammensatt. Det går an å sette seg ned og reflektere over en del utviklingstrekk over tid. Det første vi må slå fast, er at dette ikke er et særnorsk fenomen, men noe landene rundt oss også opplever.

Videre peker han på at Norge har en høykonjunktur med etterspørsel etter arbeidskraft. Når etterspørselen er høy, så velger studentene fag og disipliner som fører til høy lønn etter studiene. Er det trangere tider, velger man det man oppfatter som en trygg offentlig sektor.

— Vi må diskutere ordninger og organisering av læreryrket, sier han.

styring

Lærerutdannere ønsker friere tøyler

Statsråden viser til en rapport nylig som sier noe om trivsel og opplevd kvalitet. Profesjonsmeldinga skal si noe om dette. Det er også et spørsmål om hvor sentralstyrt rammeplanene skal være og hvor mye frihet de skal gi til institusjonene.

— Ikke minst handler dette også om hvordan man omtaler læreryrket, hvor det har vært mye uro og hvordan det oppfattes i norsk offentlighet

— Lærerne gir ofte uttrykk for misnøye, lønna er for lav, og det er vold i skolen. Er det for dårlig framsnakking av skolen?

— Helt åpenbart. Og så er det jo slik at hvis vi spør folk hva de tror en lærer tjener, så er det virkelige tallet betydeligere høyere, sier Ola Borten Moe.

— Fantastisk å jobbe med barn og unge

Om noen år skal lærerstudentene Anders Lie Hagen og Ingrid Darell Holm få seg jobb i skoleverket.

— Jeg angrer ikke på studiet, men jeg ser hvor krevende mange av de lærerne vi møter i praksis har det, sier Hagen.

Han valgte å ta lærerutdanning fordi yrket virker meningsfylt.

— Det gir en unik mulighet til å kombinere faglig interesse, formidling og relasjoner, sier han.

— Det samme gjelder for meg, sier Holm.

— Jeg går på lektorutdanninga og du får den faglige utfordringa samtidig som du har relasjonsbygginga. Den kombinasjonen er kjempefin. Det å jobbe med barn og unge er helt fantastisk.