samordna opptak

De skal bli lærere og synes nedgangen er skremmende

For fjerde året på rad er det nedgang i søkertallene til lærerutdanningene. — Bekymringsfullt og skremmende, sier lærerstudenter ved NTNU.

Ingrid Darell Holm og Anders Lie Hagen studerer begge på lektorutdanninga ved NTNU.
Ingrid Darell Holm og Anders Lie Hagen utdanner seg til lektorer og er svært betenkt over hvordan søkertallene utvikler seg..
Solveig Mikkelsen
Tekst:
Publisert

— Nedgangen er enda mer skremmende enn forventet, sier Ingrid Darell Holm som tar lektorutdanning ved NTNU på tredje året.

— Dette bør bekymre folk som er opptatt av lærerutdanninga, sier Anders Lie Hagen, også lektorstudent ved NTNU, men på fjerde året.

Nedgangen i søkertall for lærerutdanningene er på 21,9 prosent sammenliknet med fjoråret. Det er fjerde året på rad med samme nedadgående trend.

— Må gjøre noe med jobben

De to studentene var invitert til å følge mandagens pressekonferanse der søkertallene ble lagt fram. Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe kom til NTNU for å presentere tallene sammen med Sveinung Skule, direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). Til stede var også rektor Anne Borg og prorektor for utdanning Marit Reitan.

Flere NTNU-studenter fikk fort snusen i at det skjedde noe, og fulgte interessert med på gjennomgangen av søkertallene.

Etter at pressekonferansen er over, uttrykker Holm og Hagen stor bekymring over at flere ikke ønsker å bli lærer.

— Jeg tror ikke det handler om utdanninga i seg selv så veldig mye. Jeg tror det er jobben det må gjøres noe med, ikke utdanninga, sier Holm til Khrono.

Hagen peker på at det har vært tvungen lønnsnemnd og at lærerne får stadig større ansvar. Det har skapt en negativ debatt om læreryrket.

— Politikerne må ta det varskoet som kommer fra utdanningssektoren på alvor. Og når de ikke gjør det, så er det mange studenter som velger seg bort fra læreryrket.

— Vi ser også at tallene for vold og trusler mot lærerne øker og ansvaret blir større, sier Holm.

Fyller ikke opp alle plassene

Studenttingets leder Morten Eidsvaag Althe møtte også opp for å få med seg offentliggjøring av søkertallene. Når han ikke er studentpolitiker studerer han til å bli lærer. Han er også bekymret for nedgangen til helseutdanningene i en situasjon der det blir mindre folk til flere jobber i et samfunn der befolkningen blir eldre og eldre.

— Dette er ikke noe nytt. Det har vært en nedgang over flere år, konstaterer han.

Organisasjonen Pedagogstudentene karakteriserer søkertallene som sjokkerende.

— Vi forventet at det kom til å være dårlige tall, men vi kunne ikke forestilt oss at tallene var så dårlige, sier leder Lars Strande Syrrist i en pressemelding.

Et historisk bunnpunkt, kaller han nedgangen i søkertall.

— Det eneste som hjelper, er å satse på å heve utdanningenes kvalitet slik at framtidige studenter ønsker å bli lærere.

Morten Eidsvaag Althe (til venstre) er leder av Studenttinget ved NTNU. Her sitter han sammen med Erik Johansen, som er fagpolitisk ansvarlig i Studenttinget.
Morten Eidsvaag Althe (til venstre) er leder av Studenttinget ved NTNU. Her sitter han sammen med Erik Johansen, som er fagpolitisk ansvarlig i Studenttinget.

Prorektor for utdanning Marit Reitan sier at NTNU er godt fornøyd med søkertallene når det gjelder hovedtyngden av universitetets studier. NTNU mener de skal greie å fylle studieplassene innenfor helsefag, og de har framgang innen teknologifagene.

— Vi er også fornøyd med tallene innenfor samfunnsvitenskap og humaniora. Det er lærerutdanninga som er den største bekymringa.

— Vi har alltid fylt studieplassene med godt kvalifiserte studenter innenfor grunnskolelærerutdanninga. Det som bekymrer oss spesielt i år, er at det antakeligvis ikke blir tilfelle innenfor alle våre grunnskolelærerutdanninger i år. Det er bekymringsfullt, spesielt nasjonalt.

På nasjonalt nivå har grunnskolelærerutdanninga for trinn 5-10 en nedgang i søkertallene på over 35 prosent. Lektorutdanninga har en nedgang på 23 prosent og grunnskolelærerutdanninga 1-7 har en nedgang på om lag 24 prosent.

— Jeg er veldig glad for at statsråden legger vekt på at det å ha gode lærere rundt omkring i Norges land. Det er utrolig viktig at vi snakker opp lærerne og gjør det vi kan for å få god rekruttering. Dessverre er vi ikke så fornøyd som vi skulle ha vært, sier Marit Reitan.

Her er rektor Anne Borg og prorektor Marit Reitan (til høyre) i samtale med direktør Sveinung Skule i HK-dir.
Her er rektor Anne Borg og prorektor Marit Reitan (til høyre) i samtale med direktør Sveinung Skule i HK-dir.

— Må omtale yrket bedre

Etter pressekonferansen står journalister sto i kø for å intervjue forsknings- og høyere utdanningsministeren. Søkertall fenger. Khrono spør Ola Borten Moe hva han tror årsakene er til at færre ønsker å bli lærer:

— Jeg tror dette er sammensatt. Det går an å sette seg ned og reflektere over en del utviklingstrekk over tid. Det første vi må slå fast, er at dette ikke er et særnorsk fenomen, men noe landene rundt oss også opplever.

Videre peker han på at Norge har en høykonjunktur med etterspørsel etter arbeidskraft. Når etterspørselen er høy, så velger studentene fag og disipliner som fører til høy lønn etter studiene. Er det trangere tider, velger man det man oppfatter som en trygg offentlig sektor.

— Vi må diskutere ordninger og organisering av læreryrket, sier han.

Statsråden viser til en rapport nylig som sier noe om trivsel og opplevd kvalitet. Profesjonsmeldinga skal si noe om dette. Det er også et spørsmål om hvor sentralstyrt rammeplanene skal være og hvor mye frihet de skal gi til institusjonene.

— Ikke minst handler dette også om hvordan man omtaler læreryrket, hvor det har vært mye uro og hvordan det oppfattes i norsk offentlighet

— Lærerne gir ofte uttrykk for misnøye, lønna er for lav, og det er vold i skolen. Er det for dårlig framsnakking av skolen?

— Helt åpenbart. Og så er det jo slik at hvis vi spør folk hva de tror en lærer tjener, så er det virkelige tallet betydeligere høyere, sier Ola Borten Moe.

Før pressekonferansen: Ola Borten Moe oppdaterer seg på søkertallene og roer ned med snus.
Før pressekonferansen: Ola Borten Moe oppdaterer seg på søkertallene og roer ned med snus.

— Fantastisk å jobbe med barn og unge

Om noen år skal lærerstudentene Anders Lie Hagen og Ingrid Darell Holm få seg jobb i skoleverket.

— Jeg angrer ikke på studiet, men jeg ser hvor krevende mange av de lærerne vi møter i praksis har det, sier Hagen.

Han valgte å ta lærerutdanning fordi yrket virker meningsfylt.

— Det gir en unik mulighet til å kombinere faglig interesse, formidling og relasjoner, sier han.

— Det samme gjelder for meg, sier Holm.

— Jeg går på lektorutdanninga og du får den faglige utfordringa samtidig som du har relasjonsbygginga. Den kombinasjonen er kjempefin. Det å jobbe med barn og unge er helt fantastisk.

pedagogstudentene lærerutdanning søkertall marit reitan studenttinget nyheter ola borten moe ntnu
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS