statsbudsjettet
Tvil om omstridt kutt blir reversert i statsbudsjettet
Universiteter og høgskoler har fått krympet budsjettene sine med 1,5 milliarder kroner siden 2015, men noe løfte fra Arbeiderpartiet om å skrote effektiviseringskuttet fra 2022 får de ikke.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Arbeiderpartiet har lovet å avvikle ostehøvelkuttene i offentlig forvaltning, også kalt avbyråkratiserings og effektiviseringsreformen (ABE).
— Den såkalte ABE-reformen er den mest ineffektive måte å drive effektivisering på. Når vi avbyråkratiserer, vil vi ikke bruke rene ostehøvelkutt i hele offentlig forvaltning, slik Høyre har gjort, sier Arbeiderpartiets nestleder og finanspolitiske talsperson Hadia Tajik til NTB.
Hun kan likevel ikke love at ABE-kuttene vil forsvinne i 2022.
– Hvilke konkrete endringer vi vil gjøre i Høyre-regjeringens budsjett denne gang, må vi ta når vi har fått sett på helheten og vurdert det opp mot økonomisk handlingsrom, sier Tajik.
ABE-kuttet har gitt årlige ostehøvelkutt på 0,5 - 0,8 prosent av de statlige bevilgningen i offentlig sektor, og statlige universiteter og høgskoler har ikke vært noe unntak.
Totalt har disse kuttene beløpt seg cirka 14 milliarder kroner, av dette 1,5 milliarder kroner for universiteter og høgskoler i perioden 2015-21.
Arbeiderpartiet har lovet å erstatte ABE-kuttene med mer målrettet effektivisering og en gjennomgang av styringssystemet. Også Senterpartiet har lovet å avvikle ABE-kuttene.
Regner med at Stortinget tar grep
Forskerforbundets leder Guro Lind har ikke store forventninger til at ABE-reformen kan bli helt skrinlagt allerede fra 2022-budsjettet.
— Dessverre vil det nok komme ABE-kutt i budsjettet som den sittende regjeringen legger fram tirsdag, til tross for tilbakemeldingene fra en samlet universitets- og høgskolesektor om at kuttene nå rammer kjernevirksomheten, sier hun.
Men Lind legger til:
— Vi skjønner at det blir tøft å få reversert hele kuttet med én gang, men vi forventer at det nye Stortinget tar grep når tilleggsproposisjonen skal behandles og tilbakefører i hvert fall deler av midlene allerede nå. Når så den nye regjeringen legger fram sitt første egne budsjett, forventer vi at ABE-kuttet er helt borte, sier hun.
Mens den sittende regjering har jobbet i lang tid med forslaget til statsbudsjett for 2022, får den nye regjeringen bare noen uker på å legge fram en tilleggsproposisjon. Deretter må Arbeiderpartiet og Senterpartiet forhandle med SV om støtte til budsjettet i Stortinget.
Guro Lind mener at regjeringens ABE-kutt viser hvor liten verdi regjeringen ser i et godt administrativt støtteapparat.
— Kuttene gir mer administrative oppgaver på de faglige, og dermed forringes også kvaliteten på de administrative tjenestene. Administrative oppgaver innen digitalisering, åpen publisering og mange andre områder krever høy administrativ kompetanse som de faglig ansatte ikke har, sier hun.
Whittaker: Rammer faglig virksomhet
Sunniva Whittaker er rektor ved Universitetet i Agder og leder av Universitets- og høgskolerådet (UHR). Hun sier at universitetet er kommet til et smertepunkt nå, der det ikke lenger er mulig å skjerme den faglige virksomheten for ABE-kuttene.
— Hittil har vi klart å ta disse kuttene i fellesadministrasjonen og har i stor grad klart å skåne den faglige virksomheten. Det ser vi at vi ikke kan klare lenger, og administrative arbeidsoppgaver i økende grad skjøvet over på de faglig ansatte, sier hun.
Whittaker er også styreleder i Universitets- og høgskolerådet, som nylig spilte inn sju punkter i et brev til de påtroppende regjeringspartiene. Et av punktene er å avslutte ABE-kuttene for universitets- og høgskolesektoren allerede fra 2022.
— Vi forventer at den nye regjeringen gjør noe med dette allerede på budsjettet for 2022, sier hun.
Skaper hodebry
Ved UiT Norges arktiske universitet vedtok styret før sommeren at alle fakulteter og enheter skal få hvert sitt ostehøvelkutt, i form av et ordinært rammekutt.
— Det er blitt et så stort beløp til sammen nå, at det er vanskelig å se at kuttene i administrasjonen ikke går utover kjernevirksomheten. Vi kan ikke lukke øynene for at smertegrensen er nådd, sa daværende styreleder og rektor Anne Husebekk.
Ved UiT har ABE-kuttene i årene 2015-2021 beløpt seg til 131,4 millioner kroner, mens rammebevilgning fra Kunnskapsdepartementet på 3,6 milliarder kroner fra i 2021.
Skulle frigjøre midler
ABE-reformen ble innført i 2015 som et kutt i driftsutgiftene til alle statlige virksomheter. Intensjonen var å gi insentiver til mer effektiv drift og samtidig gi regjeringen handlingsrom til å finansiere satsinger. Kuttene er rammekutt, som ikke differensierer mellom administrasjon og faglig aktivitet, men mange av universitetene og høgskolene melder nå at ABE-kuttene går ut over faglig aktivitet.
På statsbudsjettet for 2021 ble ABE-kuttet økt fra regjeringens forslag på 0,5 prosent til 0,6 prosent etter budsjettforliket i Stortinget.
— Dette er ikke effektivisering, men årelang undergraving av institusjonenes handlingsrom. Arbeiderpartiet vil halvere ABE-kuttene i 2021, og fjerne dem helt når vi kommer i regjering, sa Aps Nina Sandberg, om en budsjettlekkasje fra Arbeiderpartiets alternative budsjett i desember 2020.
Høyre: Greit å håndtere
Finansminister Jan Tore Sanner (H) mener det er riktig at offentlig sektor hele tiden må drive mer effektivt for å få mer ut av pengene.
– Det kan være lettere sagt enn gjort å kutte mer målrettet enn det man gjør gjennom et generelt effektiviseringskrav, sier han.
Høyres Kent Gudmundsen sa til Khrono da budsjettet for 2021 ble vedtatt at ABE-kuttet var forsvarlig. Han påpekte at selv om ABE-reformen ble justert med 0,1 prosent, fra 0,5 til 0,6 prosent for 2021, så har universitetene og høyskolene fått betydelig mer penger enn det som ligger i effektivisering de siste årene.
— ABE-reformen har bidratt til at vi som samfunn har kunnet gjøre prioriteringer mellom sektorer. Her ser vi at universitets- og høgskole-sektoren med slik omprioritering og nye satsinger fremdeles kommer svært godt ut. I tillegg har koronasituasjonen – som selvsagt er krevende i seg selv, likevel medført at man har hatt et mindreforbruk i denne sektoren på 1,9 milliarder. Da bør disse endringene i sum kunne håndteres helt fint, mente Gudmundsen.
